Lær av dataspill

Den spillteknologiske revolusjonen får stadig nye bruksområder. I dag blir det mer og mer aktuelt for forskere å bruke tid og ressurser på å undersøke hvilket læringsutbytte som kan oppnås gjennom dataspill.

Kristine Hermansen Grunewaldt ved NTNUs medisinske fakultet har forsket på bruken av spill for å trene opp arbeidsminnet hos barn som har blitt født for tidlig.

– Prematurfødte barn har ofte nedsatt arbeidsminne, og har derfor gjerne svakere kapasitet for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon enn andre barn. Vi gjorde derfor en studie for å måle effekten av å bruke et databasert læringsspill for å utvikle arbeidsminnet, forteller hun.

Grunewaldts studie ble gjennomført med tjue prematurfødte fem- og seksåringer. Treningsprogrammet var enkelt: barna spilte et dataspill utviklet for arbeidsminnetrening i ti til femten minutter, fem dager i uken, i totalt fem uker.

Hun forteller at resultatet var overraskende positivt.

– Læringsprogrammet hadde en positiv effekt på arbeidsminnet, og i tillegg fant vi at treningen med dataspillet også hadde en effekt på andre kognitive funksjoner. Dette tyder på at stimulering av arbeidsminnet gir ringvirkninger til flere områder av hjernen, forklarer hun.

Mulighet for bredere anvendelse

Til tross for at den første studien var liten og gjennomført uten kontrollgruppe, tror Grunewaldt at videre forskning vil bekrefte effekten av læringsfremmende dataspill.

– Vi skal nå sammenligne resultatene vi fant med resultater for andre premature barn som ikke har trent på samme måte. Dersom vi får bekreftet våre funn, er det naturlig å forske på de samme barna også på et senere tidspunkt. Da kan vi måle langtidseffekten av læringsverktøyet, sier hun.

Hovedårsaken til at studiene ble startet er at Grunewaldt er utdannet neonatolog, som er fagbetegnelsen på en barnelege spesialisert innen nyfødtmedisin . – Jeg har tidligere vært med på å hjelpe mange tidligfødte barn gjennom en kritisk fase, og i oppfølgingen av dem har jeg sett at livet de får ofte kan by på komplikasjoner, sier hun.

Men selv om forskningen til Grunewaldt er rettet mot denne ene utsatte gruppen, kan resultatene hennes gjøre læring gjennom dataspill aktuelt for andre grupper.

– Annen forskning som er gjort med viderekomne versjoner av programmet viser at vi kan se positive effekter også hos ungdommer og voksne. Det bør derfor være mulig å bruke samme metode som vi har benyttet oss av for å styrke arbeidsminnet til, for eksempel, eldre med hukommelsesvansker, mener hun.

Som å slå opp med kjæresten

Kristine Ask er stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier og underviser i studieemnet «Digitale kulturer». Hun er i sluttfasen av sin avhandling om dataspillkulturer med fokus på det internettbaserte rollespillet World of Warcraft, som har hatt over 12 millioner spillere.

Hun forteller at det er svært vanlig for World of Warcraft-spillere å utvikle tette vennskap med andre i spillet. For å klare de vanskeligste utfordringene er spillerne nødt til å samles i et laug, og derfor blir vennskapsbåndene også veldig sterke.

– Det er spesielt å observere hvordan spillere håndterer å bryte med lauget sitt, å måtte ta steget med å skilles fra lagkamerater er for mange en vanskelig og emosjonell prosess. Spillerne skriver gjerne et langt brev som sendes til de andre i lauget der de forklarer hvorfor de gir seg. Det er nesten som å slå opp med kjæresten.

Dynamikken i dataspill gjør dette mediet til en spennende læringsarena. Når Ask spør spillere hva de har lært av ulike spill, er det vanlig at spillerne nevner konkrete ting.

Noen påpeker at de har forbedret engelskkunnskapene, andre at de har lært seg noe om de historiske forholdene som spillet tok utgangspunkt i. Men en ting som man forbedrer gjennom alle spill er systemisk tenkning.

– Et fellestrekk i alle dataspill er at de stiller krav til spillernes evne til å forstå systemer. For å lykkes må man forstå systemer og mestre dette slik at det virker til spillerens egen fordel, forteller hun.

– Slapp av!

De siste årene har det vært mye fokus på de negative sidene ved dataspilling hos unge. I debatten om dette bruker Ask konsekvent begrepet problemspilling framfor spillavhengighet . – Mange bekymrede foreldre har spurt meg om barna deres har et avhengighetsproblem fordi de spiller mye dataspill. Da pleier jeg å svare «Slapp av! Det blir nok folk av dem uansett», sier Ask og ler.

Det forskningen viser er at mengden man spiller aldri er avgjørende for om man får et problem. Det sentrale er i hvilken grad man håndterer livet utenfor spillet . Da er kunnskapsnivået til spilleren, og bakgrunnen for hvorfor man spiller, mye viktigere enn det totale timeantallet som tilbringes foran skjermen.

Men spilling kan føre til problemer. Ask påpeker at to av tre unge sier at de opplever konflikt rundt spill i hjemmet. Det er viktig at foreldre snakker med barna sine om dataspillingen, mener hun.

– Foreldre bør vise interesse for det barna deres er interessert i. Bare det å stille noen spørsmål om hva man har utrettet inne på spillet kan gjøre en stor forskjell, sier hun.

Etterlyser mer forskning

Begge NTNU-forskerne etterlyser mer forskning innen spillfeltet. Ask hevder at mangel på relevant forskning gir spillutviklere dårlige kår.

– Det gjøres mye god forskning på spill og læring i Norge. Men jeg etterlyser forskning som kan brukes for å legge til rette for spillutvikling. Utviklere trenger solid forskning i bunnen dersom de skal klare å utvikle og implementere gode dataspill på en vellykket måte, sier hun.

Grunewaldt ser også behovet for å forske ytterligere på dataspill med utgangspunkt i medisin.

– Det er ingen hemmelighet at dagens unge spiller mye dataspill. Derfor burde det forskes mer på positive effekter som følge av spilling. Inntrykket mitt er at det har blitt gjort lite forskning på dette fra et medisinsk synspunkt, sier hun.