Stadig flere lærere søker videreutdanning

Regjeringen har økt de statlige tilskuddene for videreutdanning av lærere i skolen. Dette har ført til en rekord i antall lærere som søker videreutdanning ved NTNU.

Publisert Sist oppdatert

I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre, var ett av punktene at det skulle gjennomføres et lærerløft i skolen. Et av delmålene er at staten skal ta en større del av kostnadene for å gi lærerne etterutdanning.

Fakta

Videreutdanning av lærere

  • Kompis (NTNU Kompetanse i skolen) tilbyr videreutdanningsstudier for lærere i jobb.
  • Over 7000 lærere har søkt videreutdanning for skoleåret 2014/2015. Dette er en økning på 75 % fra året før.
  • Tidligere har omlag 50 % av søknadene blitt innvilget. Med økt antall studieplasser og nye stipendordninger håper man at flere skal få sine søknader godkjent.
Kilder: Regjeringen.no, NTNU.no

– Jeg er veldig fornøyd med signalene som kommer fra politisk hold, men det er også helt nødvendig for å sikre kompetanse i skolen, sier daglig leder Per Johan Ramberg for Kompis (NTNU Kompetanse i skolen).

Stor pågang

Kompis ble opprettet av NTNU som responds på Kompetanse for kvalitet, den statlige satsingen som begynte i 2009. I revidert statsbudsjett som ble vedtatt av stortinget i høst, ble 312 millioner ekstra gitt til etter- og videreutdanning av lærere. Spesielt fagene matematikk og naturfag, samt regning som grunnleggende ferdighet blir prioritert.

– Det er en økning i søkere på cirka 33 prosent i fagene matte og naturfag blant lærere som tar utdanning på NTNU, sier Ramberg.

Dette er tall som er er basert på studietilbudene til Kompis. I tillegg kommer lærerne som velger enkeltemner som blir godkjent av skoleledelsen.

– På de selvvalgte studiene er NTNU den utdannignsinstitusjonen som får flest søknader fra lærere. Vi regner med dette skyldes NTNUs gode rykte og mange læreres og studenters tilfredshet med utdanningen de tar her, sier Ramberg.

Utvikling av lærerferdigheter

Frode Øren er til daglig lærer på Byåsen videregående i Trondheim. Han tar en mastergrad i naturfagdidaktikk ved NTNU, og påpeker at videreutdanning er viktig for alle lærere.

– Videreutdanning er viktig ikke bare fordi fagene utvikler seg, men også utdanningskullene forandrer seg. For eksempel blir det stadig mer digitalisering av undervisningen. Her på naturfagdidiaktikk lærer jeg mye om læringsteori og hvilke undervisningsmetoder og redskaper man skal bruke, forteller han.

Øren startet videreutdanningen for å utvikle seg. I tillegg har han en personlig frykt for å stagnere som lærer. Han mener også det er sunt for alle lærere og komme seg litt vekk fra skolen.

– Jeg frykter at jeg uten faglig påfyll vil gå meg fast i måten jeg underviser på. Jeg tror det er sunt for alle lærere å komme seg vekk. Slik skolesystemet er utformet nå, blir man veldig fort fanget av en viss rytme, sier Øren.

Han mener at alle lærere bør ta videreutdanning hvert femte eller sjuende år.

– På grunn av bryåkratiet i skolen er det fort gjort at man mister det faglige fokuset, utdyper Øren.

Tilfredse med etterutdanningen

NTNU scorer høyere enn landsgjennomsnittet på de fleste punktene for tilfredshet og faglig utbytte.

– Spesielt scorer NTNU bra på nye faglige innfallsvinkler og utvikling av et større register av undervisninsmetoder, sier Ramberg.

Øren synes det var rart å sette seg på skolebenken igjen, men framhever at det er veldig interessant.

– Jeg koser meg på forelesninger og å jobbe med fagene. I tillegg er det heller ikke noe byråkrati og skjemavelde som henger over meg ,slik det gjør når jeg underviser selv, sier Øren.

Frykter at lærerløftet er et blaff

Selv om det er rekord i antall søkere til videreutdanning i hele landet er det ikke gitt at alle lærerne får innvilget søknaden. Tidliggere har kun rundt 50 prosent av søknadene blitt godkjent, fordi kommunene enten ikke har hatt råd eller ikke har greid å skaffe vikarer. Ramberg mener flere vil få godkjent søknad i takt med den økte satsingen.

– Staten fullfinansierer nærmest utgifter for videreutdanning av lærere i matte og naturfag nå, sier han.

Øren er fornøyd med satsingen på videreutdanning av lærere, men er urolig for at politikerne ikke tenker langsiktig og at satsingen er et blaff.

– Satsingen kommer muligens for brått, ved at det blir en enorm økning av lærere som tar etterutdanning. Hvis utdanningsinstitusjonen bygger opp større kapasitet for å imøtekomme etterspørselen for etterutdanning, og satsingen fra myndigheten ikke opprettholdes, kan man ende opp med større kapasistet enn det som trengs. Derfor håper jeg at politikerne tenker langsiktig og opprettholder satsingen på videreutdanning, forklarer Øren.

Ramberg deler ikke Ørens bekymring og viser til at den statlige andelen av finansieringen øker hvert år.

– I statsbudsjettet for 2015 tror jeg vi vil se at staten fullfinansierer all videreutdanning av lærere, sier Ramberg.

Powered by Labrador CMS