Spent kanadisk sadisme

ANMELDELSE: Tom at the farm er en spennende beretning om misbruk, som griper tak i deg og holder deg fast til filmens slutt.

Publisert Sist oppdatert

Med sin nyeste film framstår Xavier Dolan som en spenningsmester. Tom at the farm drar publikum inn i en psykotisk karusell preget av sadisme, sorg og skam. Filmen er rik på dramatikk, og tar deg med til helvete og tilbake igjen på vakkert vis.

Tom, spilt av regissør Xavier Dolan, reiser til landsbygda for å delta i sin kjærestes begravelse. Han oppdager fort at familien til hans tidligere elsker ikke vet om deres forhold, og det virker som om ingen kjenner til hans eksistens. Pierre-Yves Cardinal spiller Francis, den homofobe broren som også er den eneste som kjente til forholdet deres. Francis innleder straks et sadistisk og psykotisk spill hvor han manipulerer Tom til å bli på gården. Gradvis forstår man at Tom kanskje aldri vil komme seg bort derfra.

Dyktig avbildet galskap

Tom at the farm illustrerer sorg, skam og stillhet i en vakker symbiose. Galskapen blir framstilt med filmatisk dyktighet – her brukes lyd og kameravinkler til å fremme Toms utrygghet. Scenene veksler fra tyngende stillhet til eksplosjoner av dramatikk og kaos. Den dyktige filmatiske teknikken kombinert med to dypt forstyrrede hovekarakterer gjør at filmen fascinerer gang på gang. Regissøren leker seg med tid og kameravinkler som fremmer det som føles som essensen av handlingen – galskapens usikkerhet. Pierre-Yves Cardinal portretterer rollen som en psykopatisk bonde strålende, og kjemien til Cardinal og Dolan er slående. I tillegg er historien til Tom så tragisk at man ikke kan føle annet en medynk for hans skjebne.

Frustrerende usikkerhet

Forholdet mellom Tom og Francis er like frustrerende som det er trist. Ikke sjeldent river jeg meg i håret over Toms handlinger, som til tider virker overdrevent naive og som Francis vet å utnytte. Bakgrunnen for avgjørelsene blir godt illustrert ettersom man blir kjent med Tom. Når handlingen eskalerer blir frustrasjonen til angst mens du ser hvordan Tom sakte, men tilsynelatende sikkert dras dypere ned i håpløsheten.

Den brutale og til tider dyriske Francis framstår som meget skremmende, og selv om dette er en psykologisk thriller, gir filmen sterke assosiasjoner til en skikkelig skrekkfilm med hjerteskjærende voldscener. Man får et forstyrrende godt bilde av hvordan Toms opprørsvilje blir kvernet ned av den truende og utspekulerte Francis, samtidig som man aner en flørtende tone mellom fange og fangevokter.

Svigerfamilien fra helvete

Tom at the farm er en framvisning i vidunderlig bruk av filmkunstens mange aspekter. Selv om det beste med filmen er måten lyden, kameravinkler og lys blir brukt, er det ikke fordi historien har mangler, tvert imot. Spenningen skapt av en besnærende tragisk historie og fabelaktig filmteknikk gjør at filmen truer med å rive hjertet ut av brystet ved omtrent hver eneste replikk. At filmen er lang, gjør ingenting. Dolan lar deg slappe av akkurat lenge nok, før du sperrer opp øynene i sjokk atter en gang. Han er en mester i å skape spenning, og historien sjokkerer omtrent konstant. Samtidig mister man aldri håpet på at det kanskje kan gå bra.

Med Tom at the farm har Dolan skapt en film som virkelig setter svigerfamilien fra helvete i nytt lys.

Se traileren til filmen her.

Powered by Labrador CMS