Student på deltid

Lav studiestøtte og høye boutgifter tvinger seks av ti studenter ut i arbeid ved siden av studiene. Det kan fort bli en dårlig investering.

Publisert Sist oppdatert

Det er klart for vaktskifte på 7-Eleven på Singsaker. En student går ut, en annen student kommer inn. Siri Sæterstad (22) er småsyk og kunne holdt seg hjemme i kveld, men hun trenger pengene. Sæterstad studerer bioteknologi ved NTNU, og skal starte på andreåret denne høsten.

– Er det mulig å være heltidsstudent?

– Det er ikke mulig uten hjelp på noe vis. Det går ikke rundt, sier hun.

Budsjettsprekk

11.000 unge mennesker har ankommet Trondheim for å studere mot en bedre framtid. Mange av dem blir nødt til å bruke mer tid på å jobbe og mindre tid på lesesalen enn de kanskje hadde sett for seg.

Sæterstad bodde dyrt i fjor, 6 500 kroner for en hybel i et kollektiv. Etter at husleien var betalt, hadde hun 600 kroner igjen fra studiestøtten til å leve av, resten av måneden.

– Nå bor jeg billigere, men selv med jobb så skal det ikke mye til før budsjettet sprekker. Da hender det jeg må be om penger hjemme fra Nordland, sier hun.

Sæterstad avløser Simon Værnes (19), som er i gang med å gjøre opp kassa. Han har hatt et friår, og jobbet mye. Nå ser han fram til fadderuke og studentlivet på BI.

– Trives du i jobben?

– Det er ikke så spennende jobb, men jeg har en flink sjef som tar vare på mine ønsker. Den fleksibiliteten er viktig, nå som jeg starter med studiene, sier han.

Værnes er fra Trondheim, og bor hjemme hos familien hvor han hjelper til med husleien. Selv med lave boutgifter er det nødvendig å jobbe også nå som studiet starter.

– Skolepengene på BI tar det meste av studiestøtten, og så må jo regninger betales, sier Værnes.

Knust idyll

– Det er ikke mulig å være student på heltid. På grunn av høy husleie og lav studiestøtte, tvinges mange ut i deltidsjobb ved siden av heltidsstudiet. Vi frykter at arbeidsmengden går ut over studiekvaliteten, sier leder Anders Kvernmo Langset i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Langset er travel om dagen, han får mange henvendelser fra studenter rundt studiestart. Langset mener at mange har et feilaktig idyllisk bilde av sin egen studietid - flesteparten er i realiteten deltidsstudenter.

Ifølge Levekårsundersøkelsen for studenter (SSB, 2010) var realverdien av støtten fra Lånekassen større i 2005 enn i 2010. Den samme undersøkelsen viser at fire av ti studenter får i gjennomsnitt 14 400 kroner i økonomisk støtte fra foreldre hvert år til å dekke løpende utgifter som mat og husleie. 28 prosent får hjelp fra familien til å dekke andre utgifter, i gjennomsnitt 10 100 kroner.

– Det er ikke mulig å være student på heltid, sier leder Anders Kvernmo Langset i NSO.

NSO frykter dette kan føre med seg et klasseskille for norsk utdanning.

– Du vil få bedre tid til studiene dersom du får hjelp hjemmefra. Vi frykter det utvikler seg til at noen får et fortrinn, bare fordi man er fra en mer velstående familie. Dette strider mot Lånekassens funksjon, som en grunnpilar til lik utdanning for alle, sier Langset.

Krever mer penger

Fra statsbudsjettet for 2015 ønsker han seg mer penger, fra Lånekassen, til studentene.

– NSO krever at studiestøtten øker til 1,5 G, fordelt på 11 måneder, sier Langset.

1,5 G, folketrygdens grunnbeløp, tilsvarer 132 555 kroner i året. Ettersom studiestøtten ikke har økt i takt med hverken lønnsveksten eller boutgiftene, går i dag 74 prosent av studiestøtten til bolig.

– Norske studenter opplever en større boligkrise enn noen gang. I Sør-Trøndelag er 90 prosent av studentene innflyttere, og mange sliter voldsomt med å få bolig til en pris de kan betale, sier Langset.

En satsning på studentboliger er en satsning på tid til å være student, sier leder Anders Kvernmo Langset i NSO.

Studentboligene gjør det mulig å bo til en rimeligere penge, men med en synkende nasjonal dekningsgrad på 14 prosent tvinges mange ut i det private markedet. I tillegg til økt støttebeløp fra Lånekassen, krever organisasjonen at det bygges minimum 3 000 nye studentboliger hvert år for å nå målet om 20 prosents dekningsgrad. I dag mangler 14 690 studentboliger for å oppnå NSOs mål.

– At så mye av studentenes inntekt forsvinner rett i boutgifter er veldig mye, og skaper stor usikkerhet blant studentene. Løsningen er flere studentboliger. En satsning på studentboliger er en satsning på tid til å være student, fortsetter Langset.

57 kroner timen

For Nina (22) ble jobben som servitør uten arbeidskontrakt en lærerik lekse. Uten særlig relevant jobberfaring godtok hun en muntlig avtale med en familiedrevet restaurant i Trondheim.

– Etter syvtimers arbeidsdag og flere hundre kroner i tips ble jeg sendt hjem med 400 kroner kontant i svart betaling. Tipsen beholdt eieren selv, sier Nina, som ikke vil stå med fullt navn på grunn av det ulovlige arbeidet.

– Jeg trengte pengene sårt, og jobbet der i tre uker. Det var slitsomt og jeg følte det ikke var verdt det til slutt.

Etter syvtimers arbeidsdag og flere hundre kroner i tips ble jeg sendt hjem med 400 kroner kontant i svart betaling. Tipsen beholdt eieren selv forteller Nina (22).

Før 17. mai ble Nina tilbudt å jobbe på nasjonaldagen. På en av restaurantbransjens travleste dager håpet hun på en real forhøyning i lønnen, men da hun bare ble lovt 500 kroner, valgte hun å gå fra stedet.

– Det var selvrespekten min som gjorde at jeg fikk nok. Og uten kontrakt var det restauranteieren, og ikke meg, som tapte på at jeg gikk derfra, sier Nina, som i sommer har jobbet som verver for å dekke boutgiftene.

Nå som studiene starter opp igjen, vil hun trappe ned arbeidet.

– Jeg håper jeg er heldig med timeplanen slik at jeg kan jobbe et par dager i uken, hvis ikke vil jeg gå glipp av noen forelesninger hver uke. Det er ikke sikkert det er en god investering heller, tror Nina.

Attraktive jobbsøkere

Etter en rolig sommer myldrer det nå på søkermottaket hos bemanningsselskapet Manpower. Regiondirektør Solveig Finboe i Midt- og Nord-Norge sier at de prøver å finne en relevant kombinasjon mellom jobb og studier for jobbsøkende studenter, slik at de får relevant arbeidserfaring i deltidsjobben.

– I oppvekst- og barnehagesektoren har hele 85 prosent av studentene jobb som er studierelevant. I bank og finans er 20 prosent av vikarene studenter, sier hun.

I følge Finboe finner arbeidsgiverne studenter ofte som mer attraktive enn øvrige arbeidssøkere.

– Studenter er ressurssterke, og har rykte på seg for å ha stor kapasitet, sier Finboe.

Hun tror jobb ved siden av studiet kan være positivt.

– De fleste har godt av å jobbe i studietiden. Kanskje noen klarer seg uten jobb med hjelp fra foreldrene under studietiden, men når den er over og man skal ut i arbeidslivet er det viktig lærdom å ha jobberfaring, sier Finboe.

Hos Manpower ønsker de flere søkere, og har hatt en økning i antall jobber.

– Jeg tror fleksibiliteten vi leverer er attraktiv for både studenter og arbeidsgivere, sier Finboe.

Øker studiestøtten

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i en kort kommentar til Under Dusken at han er enig med NSO om at landet trenger flere studentboliger. Han lover også å øke studiestøtten.

– Vi vil øke studiestøtten mer enn prisstigningen, noe vi gjorde i år, sier Isaksen.

Mer vil han ikke si inntil statsbudsjettet for neste år kommer senere i høst.

Værnes bak kassa på 7-Eleven tror at en eventuell økning av studielånet kan slå begge veier, med tanke på at man går ut i forskjellige jobber med forskjellige lønninger.

– De som flytter til et nytt fylke for å studere har sikkert ikke noe imot en økning, men det blir jo desto mer å betale ned etter endt studietid, som kan være enkelt for noen og vanskelig for andre, sier han.

Sæterstad synes støtten burde økes, og utbetales i mer enn ti måneder. Med dagens system kommer siste utbetaling i midten av mai.

– Det er jo ikke akkurat uvanlig at studenter har eksamener i juni. Mange, som meg, har jo ettårskontrakter, og husleien må betales også om sommeren. Selv om lånet etter studiene ville økt, syns jeg absoluttdet er verdt det.

Powered by Labrador CMS