Penger, eventyr og frykten for å bli tatt

Knut og Anders selger cannabis på campus som «deltidsjobb».

Publisert Sist oppdatert

Cannabis kom til Norge på 1960-tallet, og har over tid blitt Norges nummer én forbudte rusmiddel. En av ti i aldersgruppen 21-30 år har røyket cannabis de siste seks månedene. I samme aldersgruppe har en av tre menn og en av fem kvinner prøvd cannabis i løpet av livet. Av verdens 200 millioner brukere av forbudte rusmidler, bruker 80 prosent cannabis. I Norge er trenden den samme – stoffet har beveget seg fra hippiebevegelsen på Nisseberget rett utenfor slottet i Oslo til ungdomskulturen. Samtidig er miljøene som befatter seg med cannabis lukkede. På grunn av faren for straffeforfølgelse, må man bli invitert inn i cannabiskosen. Under Dusken har snakket med to studenter som dealer cannabis som deltidsjobb.

Fakta

CANNABIS

  • Felles betegnelse på marihuana, hasj og cannabisolje,som er ulike foredlingsmåter av cannabisplantene,hovedsakelig Cannabis sativa ogCannabis indica.
  • Har en gruppe virkestoffer som fester seg tilreseptorer i nervesystemet og immunforsvaret.De to viktigste virkestoffene i cannabis er THCog CBD. THC utløser rus, mens CBD har blittknyttet til egenskaper for å dempe de uønskedevirkningene cannabis som nedsatt hukommelse,psykotiske symptomer og angst.
  • Hasj er seige brune klumper eller brikker somkommer fra cannabisplantens plantesaft, kaltharpiks. Harpiksen blir mekanisk behandlet forå isolere de THC-rike plantedelene. Dette er denvanligste foredlingsmetoden av cannabis i Norge.
  • Marihuana er tørket plantemateriale fra plantensTHC-rike områder. Den nest mest bruktevarianten av cannabis i Norge.
  • Cannabisolje er kjemisk destillert harpiks fracannabisplanten som gir en væske fr for plantemateriale.Dette er den minst vanlige foredlingsmetodeni Norge. Her blir planten utsatt forkjemisk foredling, slik at væsken som blir igjener svært THC-rik.
  • Verdens vitenskapelige miljø strides om konsekvenseneav cannabisbruk. Økt sannsynlighet forkronisk psykose anses som den mest alvorligefølgen av bruk, men er i dag ikke godt nok dokumentert.Det er bevist at cannabis kan gi akuttepsykoser, angstopplevelser og panikkanfall.
Kilde: Anne Line Bretteville-Jensen:Hva vet vi om cannabis (2013)

Etikeren.

Knut har en senete, men kraftfull kropp, og en monoton, mørk stemme. Han selger ut fra leiligheten sin i Trondheim, holder faste kontortider og tjener cirka 8.000 kroner i måneden.

– Det er uetisk å selge noe annet enn marihuana. Jeg ville ikke solgt alkohol engang. Jeg føler at folk glemmer hvor farlig andre rusmidler er. Alkohol er et av de farligste rusmidlene som finnes og brukes.

Cannabis er som alkohol, bare litt sunnere.
-Knut, selger

Knut er i tidlig tyveårene, sitter med armene i kors og ser meg dømmende i øynene. Litt tidligere hadde jeg prøvd å presse ham på hvor etisk det er å selge et forbudt rusmiddel, koblet opp mot organisert kriminalitet. Dette var hans måte å svare tilbake på. Knut beskriver seg selv som en «etisk dealer». Han har et sett med regler for hvem som får lov å kjøpe, hvordan handlene skal foregå og til hvilke tider. Fulle folk er ikke velkomne, man skal helst gi beskjed på forhånd via sms og man skal oppføre seg skikkelig.

Å kjøpe en joint.

Etter man har sendt Knut en sms, møter man opp utenfor stedet han bor. Der avtales mengde og pris. Knut henter så marihuanaen inne hos seg selv, før han kommer ut for å sluttføre avtalen.

Tidligere hadde folk kommet til alle døgnets tider, men ettersom han ble mer rutinert har han begynt å tenke på dette som en jobb. I helgene har han alltid fri, noe kundene vet. Ringer noen da blir det tolket som litt uhøflig, de får vente til mandag. Mellom fire og ni i ukedagene kan folk komme innom, da er han oftest hjemme. Det er viktig å være tilgjengelig, noe som Knut forklarer er hovedgrunnen til at han i sommervalgte å slutte å selge marihuana.

–Det er litt som å drive en dagligvarebutikk. Hvis man ikke er tilgjengelig er det som den skulle være stengt en hel uke, sier han.

På spørsmål om han er redd for å bli tatt av politiet svarer han spontant og uttrykksløst:

– Nei, ikke i det hele tatt.

Ikke litt en gang?

Knut svarer atter nei, uten å bry seg nevneverdig. Han at tror politiet oftere tar noen for cannabisrelatert kriminalitet fordi det er mer beleilig enn for eksempel ordensforstyrrelser eller husbråk.

– Det er mer papirer og skjemaer med sånne andre ting. Jeg tror det er greiere å bare ta dem for cannabis. Da trenger de bare å telle opp antall gram, og så er de ferdige.

Knut mener politiet ikke har kjennskap til miljøet, fordi det består av venner og venners venner, og ingen av dem har kriminelt rulleblad.

– Jan Erik Haugdal, som jobber som leder av Politiets forebyggende gruppe her i Trondheim, sier at de slår like hardt ned på cannabis som all annen narkotika, fordi det tilhører organisert kriminalitet.

– Hva? Et av de råtne eplene!

– Er ikke det å ta litt hardt i?

Knut tenker seg om, og mumler mer enn han prater. – Det er litt fordi de ikke vet bedre. De klarer ikke å skille mellom rusmidlene. De vet ikke nok, ellers er de skikkelig regelryttere, litt… eh… rigide, sånn unødvendig stive. Det blir som å gi noen bot for å sykle uten bjelle på sykkelen, sier han, oppriktig irritert.

Forebygging og straff .

–Vi føler oss ikke som noen råtne epler. Vi kan selvfølgelig angripes for at vi selv ikke har prøvd disse ulovlige narkotiske stoffene, men nå er det ikke nødvendigvis slik at man trenger å ha drukna for å være badevakt heller, svarer Haugdal på telefon.

I de siste årene har han uttalt seg på vegne av Trondheimspolitiet om ungdom og rus. Forrebyggendegruppas oppgave er å holde ungdom utenfor de kriminelle miljøene. Han forteller at de aktivt jobber opp mot målgruppen 13-18 år, men i tilfeller der det er glidende overganger kan de befatte seg med miljøer som er eldre.

– Politiet får ikke innsendt anmeldelser. Vi må selv jobbe med å oppdage lovbrudd gjennom spaningsarbeid, kontakt med informanter og henvendelser fra studenter som er lei av at det selges cannabis enten i vennekretsen eller i nærmiljøet, sier Haugdal om hvordan de jobber opp mot cannabismiljøene.

Haugdal forteller at for cannabisrelatert kriminalitet baserer straffeutmålingen seg på flere faktorer, som hyppighet, mengde, om man er bruker eller selger og om man har tidligere dommer. I tilfeller der man blir tatt for besittelse og er førstegangsforbryter blir oftest straffen en betydelig bot, og straffen blir oppført på rullebladet. Med en slik dom kan man ikke jobbe i en rekke yrker og enkelte land som USA praktiserer også innreiseforbud for slike narkotikaforbrytelser.

Leselyst og aktivisme.

For 5-6 år siden deltok Knut på Project Overgrow. Tanken var at man kunne plante marihuanafrø på så mange steder at det begynte å vokse vilt. I dag kaller han det et tulleprosjekt, men forteller at det i sin tid var en morsom ablegøye.

– Vi plantet utenfor politistasjonen, diverse offentlige steder og skolen. Det var artigst med den utenfor skolen, fordi vi da kunne se den vokse opp for hver dag som gikk. Den ble jo fjerna, men på grunn av at de trodde det var ugress!

Knut humrer seg ferdig før han forteller videre om hvordan han begynte å lese seg opp på marihuana.

– I starten leste jeg andres artikler. Folk med kilder til forskningslitteratur som skrev om farene med marihuana. For to år siden satt jeg meg ned og leste selve forskningen, sier han. På spørsmål om han hadde sluttet med cannabis hvis det var farligere enn alkohol, svarer han:

– Ja, folk tenker ikke på hvor farlig alkohol er. Det er mange som får psykiske lidelser, sykdommer, leverskader og sånt, sier han, og utbroderer:

– Cannabis er som alkohol, bare litt sunnere.

Man kan si at få har motiv om å drive kartell eller tjene masse penger blant dem som holder på her i Norge.
-Willy Pedersen, rusforsker

Schizofreni og forskning.

En av de beste kildene forskere har hatt for å forstå de ulovlige rusvanene i Norge, har vært spørreundersøkelser. Mellom 1968 og 2008 sendte Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirius) ut undersøkelser til et knippe ungdommer. Svarene, kombinert med kvalitative studier, ga mye innsikt våre rusvaner, men ble lagt ned på grunn av fallende svarprosent. I rapporten Ungdom og rusmidler fra 2009 deles den akkumulerte erfaringen med å oppsummere et hovedtrekk ved cannabismiljøet: «Den ene gruppen var ungdom som på ulike måter var i opposisjon til de etablerte samfunnsnormer, mens den andre gruppen bestod av ungdom som hadde problemer av ulike slag.»

Willy Pedersen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo, sendte krusninger gjennom den offentlige samtalen i 2007 da han publiserte kronikken «Hasj er farlig» i Aftenposten, der han baserte seg på det anerkjente tidskriftet The Lancet som la fram tall som viste til «at de som noen gang har brukt hasj, har 40 prosent økt sannsynlighet for psykose. Med hyppig hasjbruk dobles risikoen». I senere tid har Pedersen trukket flere av påstandene, og mener at «hasj er mindre farlig enn alkohol» hvis man kun ser på de medisinske farene. Over telefon utdyper Pedersen:

– Senere undersøkelser har ikke vist en økning av schizofreni i land der store grupper har begynt å røyke cannabis, det er derfor vanskelig å kunne fastslå om cannabis gir økt risiko for kroniske psykoser. Derimot er det ingen tvil om at en kan oppleve akutte, forbigående psykotiske reaksjoner, forklarer Pedersen, men sier at cannabisbrukere som leser seg opp på forskning gjerne har «sine favoritter og at de ofte leser litt selektivt» på en slik måte at de kan undervurdere farene med cannabis.

Det fleste blir likevel overrasket, fordi jeg oppfattes som streit.
- Anders, selger.

Cannabiskultur.

Pedersen utgav sammen med Sveinung Sandberg i 2010 boka Cannabiskultur, den første boka i Norge som prøvde å oppsummere hva vi vet om miljøene. Datainnsamlingen hadde foregått siden 2006, og var basert på over hundre intervjuer med brukere, selgere, smuglere og dyrkere.

– De som fortsetter med cannabis etter at de har blitt 25-30 år, er ofte litt marginale i samfunnet. Det kan være vanskelig å kombinere en krevende jobb og familieliv med å røyke cannabis når man blir eldre. I USA er det en langt større kultur for at godt voksne røyker, og det kan sikkert være universitetsansatte og Wall Street-folk som tar seg en joint av og til, sier Pedersen.

Han forteller at mange av cannabisbrukerne er ressurssterke ungdommer med litt opposisjonelle og venstreorienterte verdier. Dette går også igjen hos dem som har sterke økonomiske motiver.

– For de fleste som dyrker cannabis holder det med noen få planter. De ønsker ikke å ekspandere, fordi det ofte innebærer å knytte seg tettere til kriminelle miljøer for å kunne selge varene. De som ønsker å bli små har ofte grønne verdier og en motstand mot kapitalisme. Man kan si at få har motiv om å drive kartell eller tjene masse penger blant dem som holder på her i Norge, sier Pedersen.

Den universitetslærde avslutter litt morsomt: – Ikke les pensum i cannabisrus. Da får du ikke med deg noe.

Solskinn og eksamensidyll.

Selv kriminelle studerer til eksamen. Anders, en fysisk imponerende gløsing, har sittet hjemme i hele eksamensperioden og lest til fire eksamener.

– En typisk måned selger jeg 100 til 200 gram. Jeg selger ikke i eksamensperioden, fordi jeg fokuserer på skole, men jeg har hørt fra andre at de selger mer i eksamensperioden. Og så vet jeg at sommeren er en god periode. Da kjøper folk mye, sier han.

Veggene rundt ham er fylt opp med ferieminner og suvenirer fra inn- og utland. Sengen er pent redd opp, enten fordi han ventet besøk eller fordi militærrutinene ennå styrer livet hans. Anders forteller at han tidligere var negativt innstilt til cannabis fordihan var i Forsvaret.

– Da var jeg i mot det. Jeg hadde en slags plikt om å være i mot, sier han.

Likevel valgte Anders å gjøre forbudte stoffer til sin deltidsjobb. Han kom borti hasj for første gang da han flyttet til Trondheim for å studere. Etter hvert ymtet en kompis frampå at han hadde tilgang på «mye» hasj, hvis han ville kunne han kjøpe. Første gang kjøpte Anders et par plater, der hver plate er 100 gram.

–Og det koster?

–Cirka 100 kroner grammet.

–Så du kjøpte for 30.000 kroner første gangen?

–Ja, for cirka 30-40.000 kroner, sier han, uten videre å være imponert over seg selv.

Fram med klumpen.

–Hva har du tenkt om å selv selge hasj?

– Først var jeg som en oppstemt fjortis. Etter hvert har jeg begynt å se mer seriøst på det. Siden jeg begynte har jeg lest mye, fordypet meg. Jeg har fulgt debatter og lest artikler. Av det fikk jeg sterkere meninger om å selge skikkelig hasj.

–Hvordan kan du vite at du selger skikkelig hasj?

– Fra dem jeg har pratet med har jeg hørt at hasjen jeg selger har et høyt innhold av stoffet CBD. Det er antipsykotisk og beroligende.

Anders forteller at hasjen kommer fra Marokko, og at den har vært dyrket «naturlig», i motsetning til det som dyrkes i kjellere. Han forteller at når det dyrkes for å vokse raskt, forsvinner mange av de naturlige stoffene som CBD, som han mener har en rekke medisinske effekter.

–Jeg kan ikke være helt sikker, men jeg er nokså sikker på at det jeg selger er 100 prosent rent hasj.

–Hvor lenge har du tenkt å fortsette?

– Et par semestre til, tenker jeg. Det er gunstig for å kunne tilbakebetale studielånet, også må man jo ha en ekstra inntekt når man studerer for å ha noe å leve av, sier han, og innrømmer at han er bekymret for å bli tatt og å kanskje miste studieplassen.

Det er gunstig for å kunne tilbakebetale studielånet.
- Anders, selger.

Krets og kompiser.

Anders snakker om hvordan dealingen foregår, og hva andre tenker om at han selger.

–Jeg sier det jo kun til de nærmeste. De fleste blir likevel overrasket fordi jeg oppfattes som streit. Anders titter litt rundt, søkende etter et nikk som bekrefter at «jo, du ser ut som en real kar».

– Det er nære kompiser det starter med. De kan anbefale meg videre, men da møtes vi på en offentlig plass, og har avklart alle regler på forhånd. Vi møtes på normale steder, under normale omstendigheter, sier han og utdyper:

– Når jeg selger til venner kan vi ta en prat. Snakke om damer, om skolen. For all del, vi kan også ta en øl. Anders forteller at han oftest selger mellom to og ti gram.

– Jeg får 50 prosent fortjeneste på hasjen. Altså kjøper jeg for hundre kroner grammet, og selger for 150 kroner. Jeg kunne tjent mer hvis jeg ville. Det ville ikke vært vanskelig å selge for 200, men jeg har ikke bare økonomiske motiver.

Navnene til Knut og Anders i artikkelen er endret for å skjule deres identitet.

Powered by Labrador CMS