Vakkert dukketeater om vonde fortellinger

Teaterforestillingen Fabrik tar deg gjennom hele det følelsesmessige spekteret.

Publisert Sist oppdatert

Da jeg sa ja til oppdraget om å anmelde teaterforestillingen fabrik hadde jeg nettopp tilbakelagt en travel uke. Med lite søvn innabords merket jeg at jeg halvveis duppet av når sceneteppet gikk opp, etter de første 30 sekundene av forestillingen var jeg lys våken.

Nydelig ukonvensjonelt teater

Stykket er et dukketeater produsert av New York baserte Wakka Wakka production i samarbeid med Figurteatret i Nordland. Hvis ble skeptisk av denne beskrivelsen, så er det ingen grunn til å se på Fabrik som konvensjonelt dukketeater, eller konvensjonelt teater for den saks skyld. Produksjonen er så oppfinnsomt og vakkert gjort at man må bare lene seg tilbake og beundre utførelsen. Det er som et visuelt radiohørespill. Jeg kunne like gjerne hatt øynene lukket og fortsatt fått en god opplevelse ut av det. Jeg tok ikke sjansen på å teste ut denne teorien med risiko for å gå glipp av noe på scenen. De medvirkende er David Arkema, Gabrielle Brechner, Kirjan Waage og Gwendolyn Warnock som får dukkene til å bli så levende at deres skjebner tilslutt gjør vondt å se på.

«Mannen som elsket Haugesund»

Fabrik er en gjesteforestilling i samarbeid med jødisk kulturfestival og handler om Moritz Rabinowitz, som sammen med sin kone og datter var de eneste jødene i den lille sildebyen Haugesund i mellomkrigstiden. Rabinowitz emigrerte fra Polen til Norge og slo seg ned i Haugesund i 1911. Han satte sitt preg på byen og store deler av vestlandet med sine mange klesforretninger og sin store fabrikk Condor. I tillegg var han aktiv samfunnsdebattant mot den voksende antisemittismen i Europa, som gjennom hele stykket ulmer under overflaten. Siden jeg har aner fra den samme byen kan jeg huske å ha hørt om Herr Rabinowitz, «mannen som elsket Haugesund», men som aldri ble elsket tilbake, uten å ha visst noe mer om ham. Etter å ha sett fabrik føles det som om jeg har kjent ham personlig.

Historien om en Outsider

Stykket åpner med en scene i Broadway stil, Rabinowitzs entusiasme og selvtillit som borger og forretningsmann i den lille havnebyen får deg til å smile uavbrutt gjennom første halvdel. I en scene danser en liten dukkefigur, Rabinowitzs datter, så nett og livaktig at jeg blir jeg helt rørt, noe som gjør ekstra vondt når man aner hva som tilslutt vil skje. Det fortsetter med flere scener både fra hjemmelivet, som offentlig person og forretningsmann, helt til den endelige krisen som sakte trappes opp. Trusselen fra Europa blir større og Rabinowitzs advarsler om den kommende krigen faller for døve ører blant Haugesunds innbyggere. Det sier seg selv at stykket ikke har en lykkelig slutt. Rabinowitz blir en mer og mer utstøtt person som offer for fordommer og antisemittisme i sitt eget samfunn. Før han tilslutt blir fanget av Nazistene og deportert til Sachenhausen hvor han døde i 1942. Hjemme sitter de fine fruene og hans gamle kunder og prater løssluppen om familiens skjebne over kaffeslabberaset, fjernt fra krigens grusomheter.

Humor som knyttneve

Fabrik er en forestilling på litt over en time, men den rekker å ta deg igjennom det meste av følelsesregisteret. Humoren er brukt som virkemiddel gjennom hele stykket, den får deg til å smile og le i et øyeblikk før den plutselig snur og blir ubehagelig. I begynnelsen er Rabinowitz suksessfull forretningsmann, alt han er blir i siste scene gjort til ydmykelse og fornedrelse hvor han blir bedt om å gjenta sine leveregler og synge åpningsnummeret en gang til, denne gangen som marionettedukke for tyskerenes underholdning. Hans vilje er ikke lenger hans egen, og hans stolthet og livsverk er knust.
Humoren som utover stykket går fra å underholde deg til å slå deg i trynet er utrolig virkningsfull. Hvem visste at dukketeater kunne gi så store opplevelser.

Powered by Labrador CMS