En musikalsk tidsreise

Det regner krystaller fra lysekroner når musikere spiller hjemmekonsert i Trondheims stuer.

Publisert Sist oppdatert

Hei, og velkommen hjem til oss, sier Peter Andreas Kjeldsberg og Erik Jondell og hilser i døråpningen til sin leilighet og smiler. De pent kledde gjestene ser seg nysgjerrig rundt i den herskapelige leiligheten. Den er møblert med antikke møbler, klassisk kunst, og i taket i stuen henger det en stor lysekrone dekorert med forgylte løv og levende lys.

Fakta

Kammermusikk

• Kammermusikk er en betegnelse på musikk framført av få utøvere.

• Musikken framføres gjerne i mindre lokaler enn for eksempel en konsertsal.

• Trondheim kammermusikkfestival startet i det små i 1996, og har med årene utviklet seg til å en anerkjent festival.• I år ble for første gang konseptet «Hjemme hos» lansert. I løpet av festivaluka holdes det ulike konserter i private hjem.

– Bare slå dere ned der det er plass, sier vertskapet. De rundt 30 gjestene setter seg på stoler rundt spisebordet, i sofaer og i vindusalkoven. Blikket dras automatisk mot de fire stolene med tilhørende notestativ som står plassert under lysekronen. Den muntre skravlingen stilner forventningsfullt i det vertene kremter for å få oppmerksomheten.

«Hjemme hos»

Trondheim kammermusikkfestival har i år lansert det nye konseptet «Hjemme hos», som er konserter som finner sted i private stuer rundt om i Trondheim. Kammermusikk var opprinnelig på 1600- og 1700-tallet betegnelse for vokal- og instrumentalmusikk for framføring privat ved fyrstehoff.

Kveldens konsert foregår i en gammel bygård på Kalvskinnet. Etter å ha ønsket velkommen, fortsetter Kjeldsberg og Jondell med å fortelle litt om leilighetens historie.

– Dette er et av hovedbyggene som ble bygd i jugendperioden, og Johan Osness står bak arkitekturen for denne bygården fra 1904. Vi har bodd her siden 1978, og er nå de eldste som bor her, sier Kjeldsberg.

– Ikke de eldste, men de som har bodd her lengst, skyter Jondell kjapt inn, og publikum humrer.

Døden og piken

Kveldens første musikere, strykekvartetten Ergo som i fjor vant Ungdommens musikkmesterskap, skal i kveld spille to satser fra Schuberts Døden og piken.

Inn i stuen kommer fire stramme, unge menn i dress og setter seg til rette med instrumentene sine. Musikerne hever buene, og alt er helt stille i disse små sekundene mens publikum venter på at musikken skal begynne. Så skjelver den første tonen, og musikken eksploderer rundt oss. I nesten overveldende samspill og harmoni forteller de fire musikerne den 190 år gamle historien.

Publikum våger knapt å puste når det blir en liten pause i musikken. Skal vi klappe nå? Noen blant publikum ser usikkert på hverandre. Men nei, det er andre regler som gjelder her, og med ett er den musikalske fortellingen tilbake. Musikerne blir derimot belønnet med en voldsom applaus når den siste tonen har stilnet.

Eksklusiv musikkopplevelse

Man sitter med følelsen av å ha reist i tid, til en tid hvor musikalsk underholdning hadde en helt annen betydning. Å sitte i noens stue mens profesjonelle artister framfører en konsert for en så liten forsamling mennesker er for de fleste ikke hverdagskost. Kjeldsberg og Jondell synes det er spennende å ta kammermusikken tilbake dit den oppsto.

– Dette er veldig eksklusivt, og det er ikke noen som tjener økonomisk på det. Men det er et spennende konsept siden kammermusikk er musikk i lite format, man skal komme tett på, sier Kjeldsberg.

Kristin Reigstad, leder for Trondheim internasjonale kammermusikkakademi, har vært med på hele reisen til kammermusikkfestivalen i Trondheim. Hun er fornøyd med hvordan festivalens nye konsertkonsept har vist seg i praksis.

– Da vi så at «Hjemme hos»-konseptet hadde blitt gjennomført med stor suksess i andre land, begynte vi å forstå at det kunne la seg gjøre. Og latt seg gjøre har det absolutt gjort, sier hun.

Nasjonalromantikk

Kveldens siste opptreden blir holdt av brødrene Gjermund og Einar Olav Larsen fra Verdal, og med seg har de felene sine. Man kunne ikke gjettet at de var brødre ved å se på dem, den ene lys og korthåret mens den andre er mørk med lange krøller.

– Vi føler oss egentlig ganske hjemme, vi. Vi er jo vant til å sitte hjemme på kjøkkenet og spille, sier Gjermund Larsen i en jovial tone.

Han forteller at de skal spille tradisjonsmusikk fra Nord-Trøndelag. I det de begynner å spille blir tankene umiddelbart dratt mot det nasjonalromantiske. Man blir tatt med flere hundre år tilbake til bygde-Norge, eller til det idylliske bildet vi har bevart for ettertiden.

– Jeg skal forhåpentligvis være med på min første fødsel neste måned, så vi tenkte vi skulle spille en vals som handler om nettopp det. Altså fødsel, sier Gjermund.

De spiller tilsynelatende aldeles ubesværet mens takten trampes med føttene, fortere og fortere ettehvert som musikken blir stadig mer intens. Publikum tar humoren i musikken, og humrer når musikerne slår av musikalske spøker med instrumentene.

Blanding av klassisk og moderne

Berit Haugan, en av gjestene, mener at det er det intime ved å ha konsert hjemme i stua hos noen som gjør det ekstra spesielt.

– Det blir en helt annen opplevelse når man får denne nærheten, både det visuelle og det auditive. Huff, det hørtes kanskje litt pretensiøst ut, sier hun og ler.

Haugan mener at kammermusikk ikke er forbeholdt kun de spesielt interesserte.

– Kammermusikk og klassisk musikk er så mangt, og det er noe man kan lære seg å like, sier hun.

Til vanlig hører hun på all slags musikk, og hun kan fortelle at hun var en av de første kvinnelige dj-ene i Trondheim, om ikke den første.

– Det var vel sent på 70-tallet, og da spilte vi vinyl-plater nede i Bodegaen på Studentersamfundet, sier Haugan smilende.

Kjeldsberg og Jondell er enige i at kammermusikk kan være noe for alle.

– Terskelen for å dra på en slik konsert kan være høy, noen tenker kanskje «jeg skjønner det ikke, dette er ikke noe for meg». Men jeg tror mange vil bli positivt overrasket, mener Jondell.

Musikk i forstørrelsesglass

Hjemme hos Bjørn Willadsen og Borghild Lundeby på Bakkaunet, skal det også holdes konsert i stua. Ute raser en av de første høststormene, og det føles desto bedre å komme inn i den lune atmosfæren i den over hundre år gamle villaen.

Det er plass til mer publikum denne gangen, og det er satt ut rekker med plaststoler vendt mot stua. Etter å ha forsynt seg med vin og vann i den improviserte baren, finner publikum plassene sine. Lundeby og Willadsen ønsker gjestene velkommen og introduserer den første klavertrioen: Sten, Mark & Hallon fra Sverige. Trioen skal fremføre musikk av Beethoven og Smetana. De begynner å spille, og publikum følger musikken nesten like konsentrert som musikerne. Mange sitter med øynene lukket, og lar kroppen svaie i takt. De befinner seg tydelig i musikkens verden.

Bjørn Willadsen synes «musikalsk tid» er et interessant fenomen.

– Hvis man har det fint, så flyter tiden fort og motsatt om man kjeder seg. Jeg tror det er sunt å øve på å holde seg fokusert gjennom slike klassiske verk som ofte varer opp mot en time uten pause, sier han.

Han mener det er mange faktorer som er med på å påvirke lyden og akustikken på en slik type konsert i små lokaler, på godt og vondt.

– Konsertopplevelsen blir som å «høre musikken i forstørrelsesglass», sier Willadsen.

Avslutter med krystalldryss

Amatis Trio avslutter hjemmekonserten med å spille musikk av Brahms og Beethoven. Konserten får en dramatisk avslutning når fiolinisten med det siste kraftfulle buesvinget er uheldig og slår til lysekrona så det regner krystaller over trioen. Publikum blir om mulig bare mer begeistret, og den stående applausen vil ingen ende ta.

Tonene fra instrumentene henger igjen i rommet lenge etter at de har stilnet.

Powered by Labrador CMS