Grunnlovsjubel med bismak

DEBATT: Stortinget bør ta avstand fra den diskriminerende og ekskluderende arven fra 1814, mener nestleder Jens-Fredrik Nakken i Humanistisk Ungdom Trondheim Studentlag.

Tekst: Jens-Fredrik Nakken, nestleder i Humanistisk Ungdom Trondheim Studentlag

«Det er ingen strid mellom ulike trossamfunn. Den evangelisk-lutherske tro skal være statens religion. Norge er et ensartet land, og religionsfrihet anses derfor ikke som en aktuell problemstilling for oss.»

Sånn tenker heldigvis ikke nordmenn flest i dag om statens forhold til religioner og livssyn. Derfor bør stortingsrepresentantene utnytte Grunnlovsjubileet til å likestille alle religioner og livssyn, og ta avstand fra den diskriminerende og ekskluderende arven fra 1814.

Sitatet over er et eksempel på hvordan Grunnlovsfedrene lød da de diskuterte hvordan staten Norge skulle forholde seg til religion og trosfrihet. Grunnloven har helt klart blitt mye bedre på religionsområdet siden 1814. Likevel, finnes spor av den av religiøse diskrimineringen og forskjellsbehandlingen i dag.

«Radikalt og moderne» kunne man si om Grunnloven da den ble skrevet for 200 år siden. Når det kom til religion og trosfrihet derimot, var den på ingen måte fremtidsrettet. Vi hadde blant annet én offentlig religion, og andre religioner og minoriteter var lenge forbudte og uønskede. Som kjent, var jøder, jesuitter og munkeordener uønsket og utelukket fra riket.

I dag har vi heldigvis trosfrihet, og etter 2012 har vi ikke lenger en offentlig religion. Derimot har vi nå en Grunnlov som favoriserer en «Folkekirke» foran andre tros- og livssynsamfunn. Og lovens verdiparagraf fremhever fortsatt «vår kristne og humanistisk arv».

Grunnlovsfedrenes ønske om et ensartet og homogent Norge er gammeldags og farlig. Historien har vist oss at denne typen tenkning ikke bare er ekskluderende, men kan føre til menneskehistoriens mørkeste kapitler. Dette hører ikke på noen måte hjemme i et moderne og menneskerettsvennlig Norge.

Det er på høy tid at staten tar totalt avstand fra en diskriminerende og ekskluderende fortid. Grunnlovens fedre gjorde mye riktig, men i motsetning til dem må dagens politikere skjønne at forskjellsbehandling av religioner og livssyn ikke hører hjemme i vårt mangfoldige samfunn.

Grunnloven er ikke skrevet i stein, og er allerede endret hundrevis av ganger. Skal vi bli et land som tar likestilling, likebehandling og menneskerettigheter på alvor, er det nødvendig å endre paragrafene 2, 4 og 16.

Stortinget har i år muligheten til å sikre en Grunnlov som likestiller alle tros- og livssynssamfunn, legger konkrete fellesverdier til grunn, og gir trosfrihet til alle borgere. Det ville være en jubileumsgave å være stolte av!

Powered by Labrador CMS