– Ekstremisme er ikke noe nytt i Norge

AUF Studentlag i Trondheim inviterte torsdag til foredrag om ekstremisme ved Hadia Tajik.

Publisert Sist oppdatert

Hadia Tajik, leder i justiskomiteen på Stortinget, ble invitert av AUF Studentlag i Trondheim for å holde et foredrag om ekstremisme. Der spør hun oss: Hva er ekstremisme og radikaliseringsprosesser? Hvordan kan vi forebygge ekstremisme?

– Ekstremister finnes innenfor alle ideologier, religioner og miljøer, forklarer hun.

Tajik åpnet med å fortelle om ekstremister i nyere tid, og nevner blant annet Den røde armé, den røde brigade, og den ungarske, høyrepopulistiske organisasjonen Jobbik, men påpeker at de er på langt nær de eneste. Etter at PST la fram en ny trusselvurdering knyttet til ekstreme islamister, kommer det fram at disse miljøene har enkeltpersoner med et potensielt voldsgrunnlag, men Tajik påpeker også at det finnes andre typer.

– Det finnes også dem som kommer med offentlige uttalelser, og tar stor plass, forteller hun.

Ekstremisme ødelegger

Hun forteller at ekstreme islamistmiljøer er ødeleggende og kan føre til to ting: for det første kan det dukke opp sympatisører som velger å kjempe fra Norge, og for det andre kan det føre til at noen drar til Syria for å delta i faktiske krigshandlinger.

– Man kjenner per dags dato til mellom 50 og 60 personer fra Norge som har dratt til Syria for å delta i krigshandlinger de siste årene, forteller hun.

Tajik forteller også at når de som har dratt til Syria kommer hjem, kan det skje to ting. De kan være desillusjonerte, og i verste fall ha planer eller evner til å gjennomføre terrorhandlinger. Hun sier at dersom de ekstreme islamistene i Norge ruster opp, kan dette føre til en reaksjon.

Om de ruster opp kan dette føre til frykt blant de høyreekstreme som også ruster opp, og dette kan ende i en farlig spiral, forklarer hun.

Kompliserte løsninger

Tajik forklarer at siden prosessene og årsakene til at noen blir ekstremister er sammensatte, betyr det også at løsningene er minst like kompliserte. Hun forteller at man likevel ikke er helt rådville.

– Norge er ikke fremmed med å forebygge ekstremisme, det var noe vi gjorde med Vigrid på 90-tallet, forteller hun.

Hun understreker at et av de beste grepene som kan bli tatt i bruk er å styrke SLT-rådene (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) i de forskjellige kommunene, slik at de kan forebygge ekstremisme tidlig.

– De får nå 13 millioner kroner årlig, men dette beløpet kan godt dobles, samtidig som de får større mandat, forklarer hun.

Powered by Labrador CMS