MOBILBRUK: Ingen konsert uten aktiv mobilbruk fra publikum. Til tider litt ekstremt på Familien fredag.

Slektstreff på Familien

ANMELDELSE: På fredag tok OnklP & De Fjerne Slektningene turen til Familien. Etter gode ord fra konserten på Rockefeller i Oslo kvelden før gikk vi inn til byen for å se hva det er snakk om.

Publisert Sist oppdatert

Etter et lite år med to studioalbum på samvittigheten og hyllest fra flere hold var det duket for OnklP & De Fjerne Slektningene på Familien fredag. Så stor var interessen for bandet at det ble avholdt en ekstrakonsert (utsolgt den og) et par timer i forkant av den opprinnelige konserten. Her fikk også 18-åringene i Trondheim muligheten til å få med seg bandet. De spilte i Storsalen på Studentersamfundet i vinter, og med det i minne er det litt underlig at de ikke velger en større scene når de tar turen til byen. Det meste gjør seg bedre på en mindre scene og med et fullt Familien burde kvelden bli bra.

Når klokka nærmer seg 23.30 går endelig bandet på scenen til lyden av Beastie Boys «Sabatoage». Fallhøyden blir stor for et rap-rockeband når de bruker en låt fra kanskje det eneste bandet som virkelig har fått til den sjangerkombinasjonen. De setter kjapt i gang med førstesporet fra nylig utgitte Slekta II, «Pust». Det er et av de bedre sporene fra skiva, med klare referanser til førsteskiva. Det låter solid, men de virker litt slitne etter konsert nummer en. Heldigvis løsner det litt etterhvert.

Det er litt småfeil her og der i «Panderosa», men det er det nok bare vi med litt lav promille som legger merke til. Det er fest på Familien, men publikum blir ikke helt med når bandet legger opp til allsang. De låter aller fetest når de spiller fra førsteskiva.«Kjellern» er tung, seig og populær blant publikum. Det blir tydelig utover konserten at det er de gamle låtene som virkelig får folk med, naturligvis.

Det er synd Slekta har endret lydbildet sitt så mye fra førstealbumet. Slekta II bærer et tydelig preg av pop, særlig flere av refrengene. Med flere medlemmer fra det rockebandet i Norge med høyest allsangfaktor, Oslo Ess, er det dessverre lett å bruke for mye impulser fra den kanten. «Se deg gå» med Admiral P blir gjort uten admiralen, og OnklP prøver seg på reaggerappingen selv. Det blir ganske tamt, låten er ganske svak i seg selv.

Noen tekniske problemer og mikrofoner uten lyd setter det ellers sterke sporet «Tinghus Blues» litt i skyggen. Låta «Beita» er av de bedre fra nyutgivelsen, men det er godt inspirert av Kvelertak. De har også med seg «resvereslektsmedlem» Jaa9, som bidrar på flere låter. Han kan sakene sine, og sammen gjør de to rapperne en god figur. Når de drar i gang med den smått kjente låta «Noia» fra før Slektatida, er det fest. De spiller også «Stor i Japan» sammen. Refrenget her er som tatt ut fra en Erik og Kriss låt, ganske store kontraster i innspirasjonskildene kan det virke som.

Det er liten tvil om at OnklP og Slekta er på Familien for å feste, og det er shotting på scenen mellom ekstrasporene. Når de setter i gang med «Styggen på Ryggen», som snart kan kalles en landeplage, er det ingen som ikke synger med. Denne har folk fått med seg, og skal ha med seg videre også. Jeg har aldri sett en så stor andel av publikum oppe med mobilen for å filme en sang før. De avslutter festen med «Medisinmannen», en allsanglåt til de grader, men publikum har ikke helt lært seg den enda.

Det har vært mye snakk om dette bandet. «Nye Jokke» er vel bare en av tingene som har blitt sagt om dem. Det er store sko å fylle, i hvertfall for et band som ikke har holdt på lenger enn i et år. En ting en også kan lure på er hvor pusete OnklP blir etter hans deltakelse i Hver Gang Vi Møtes, som snart ruller over tv-skjermen. Inntil videre får han og Slekta fortsette med det de kan best: spille opp til fest for publikummere som har fått i seg en god mengde alkohol. Det får de til.

Powered by Labrador CMS