Ambisiøs uten å være overmodig

ANMELDELSE: Det norske spillstudioet Moondrop debuterer med Amphora.

Publisert Sist oppdatert

Amphora er debutspillet til det norske spillstudioet Moondrop, hvor du tar på deg rollen som en magisk krukke. Av typen amphora, naturlig nok. Du utfyller oppgaven av å være den urokkelige beskytteren og statiske følgesvennen til en jente, og etter hvert hennes elskede, fra tidlig barndom til voksen alder. Igjennom krig og kjærlighet. I både gode og onde dager.

Fakta

Amphora

For å løse problemene rundt deg, så kan du flytte på objekter og binde dem sammen med magisk bånd innenfor en viss radius rundt krukken. Et enkelt oppsett som Moondrop klarer å skape mange interessante problemer ut av for spilleren å løse.

Amphora er på veldig mange måter slik et debutspill burde være. Ambisiøst uten å være overmodig. Studioet spiller til sine styrker uten å havne på for dypt vann. Presentasjonen i spillet er henrivende. Visuelt ser figurene ut som om de hører hjemme i et glassmaleri, mens bakgrunnene og amphoraens «hånd» bruker stilige røykeffekter. Dette passer seg ypperlig, da hver puzzle føles som et kunststykke klart for å bli løst av spilleren.

Ctrl+Alt+Delete
Lydanmeldelse av Amphora

Kombinert med den vidunderlige musikken feiler spillet aldri å sette den riktige stemningen. Men det mest ambisiøse Amphora gjør er fortellerteknikken. Spillet inneholder ingen ord, verken skrevne eller uttalte. All informasjon blir fortalt visuelt og igjennom spillmekanikker. For det aller meste fungerer dette feilfritt, og får spillet til å føles organisk og tidløst.

Ctrl+Alt+Delete
Diskusjon om Amphora

Dessverre faller spillet litt sammen når informasjonen ikke blir like godt formidlet. På flere punkt endres spillmekanikkene litt, noe den visuelle informasjonen ikke klarte å formidle godt nok til meg. Dermed endte jeg opp med å bli frustrert over at jeg hadde brukt for mye tid på et problem som hadde en løsning som ikke var mulig tidligere i spillet.

Amphora lider også litt av dårlig flyt, da det blir friksjon mellom historien og spillsjangeren. Det er naturlig for et puzzle-spill å bli vanskeligere og vanskeligere jo lengre ut du kommer, men når du samtidig prøver å formidle et narrativ så ender tredje akt opp med å bli tregere og mer frustrerende enn det det burde være. Et par enklere gåter for å la spilleren puste og la historien bevege seg bedre hadde gjort underverker.

Men jeg vil heller se et spill som turte for mye enn et som tok de sikre valgene. Og Amphora fikk utrettet mye, til tross for sine problemer. Dersom du liker puzzle-spill, eksperimenter i spillnarrativ eller bare liker å se på vakre ting, så burde du investere de to timene Amphora kommer til å koste deg. I mellomtiden gleder jeg meg til å se hva Moondrop får til etter hvert som de blir varme i trøya, for Amphora gav mersmak.

Du kan høre Ctrl+Alt+Delete diskutere spillet i den nederste avspilleren. Om du har lyst å høre hele sendingen om norske spill, så kan du finne den her.

Powered by Labrador CMS