Eventyrlig, utforskende art-pop.

ANMELDELSE: Nytt album fra Dan Mangan + Blacksmith

Publisert Sist oppdatert

Man kan dømme mye av en singer-songwriter ut ifra det som foregår mellom versene. Mange låtskrivere behandler instrumentale mellomspill som en slags innlastingsskjerm, eller venterom. På den måten vil fokuset alltid være på narrativet. Handlingen i en låt henger direkte sammen med stemmen. Dan Mangan er ikke den typen låtskriver.

De fleste låtene på plata inneholder flere instrumentale utflukter, øyeblikk der narrativet blir satt på vent slik at musikerne kan vende bort fra den opptråkka stien. Deres leting etter nye veier leder dem til musikalske verdener hvor streite hooks ikke finnes. Dette kommer tydelig fram i avslutningsnummeret, «new skies». De eksperimentelle omveiene gir låtene særegen form, og gir i tillegg lytteren tid til å bearbeide Mangans vage, ikke-lineære tekster.

Han er også klar over at stemmen hans i seg selv er et mektig instrument. De mest minneverdige vokalprestasjonene, som «forgetery» og åpningslåta «offred», inneholder kraftige passasjer av lag på lag med vokal, strippet for alle andre virkemidler.

Ofte, når en indie-artist framkaller et slikt sammensurium av lyd og farge, blir musikken kun et påtatt hipsterprosjekt av midlertidig fasjonabel stil. det er ikke tilfellet med Club Meds. Mangan integrerer sine fyldige og billedrike mellomvers utflukter i strukturen til narrativene i tekstene. Han er en oppdagelsesreisende, men vet bedre enn å la musikken vandre for langt inn i tåkete rom. Hvert element, selv de mest dissonerende og improviserte krumspringene, hjelper til med å forsterke kjernen i låta.

Bandet hans, som hopper fra fredelig meditasjon til totalt kaos, klarer likevel alltid å gi en følelse av kontinuitet. Når Mangan gjør en uforutsett, skarp sving i en retning, får musikerne det til å føles som det selvfølgelige neste skrittet. Det var dit låta var på vei fra starten av.

Powered by Labrador CMS