HAR TRUA: Petroleumsstudent Sindre Norheim mener det ligger nok olje igjen til at det også vil være jobber for kommende studenter.

Oljenæringen sliter

Flere tusen oljearbeidere ble oppsagt og permittert høsten 2014. Eksperter frykter hva som kan skje i 2015.

Tekst: Ingrid Skogholt og Kjell-Robin Skyberg Eikrem

Fakta

OLJENÆRINGEN:

• Oljeprisen har mer enn halvert seg det siste halvåret, og er på sitt laveste på over fem år.

• Næringen har vært preget av kraftige kutt og nedbemanninger.

• I perioden september-november i fjor var det over 3 000 varslede oppsigelser hos bedrifter i Rogaland.

• SSB spår fall i oljeinvesteringer helt fram til 2017.

Kilde: dn.no, E24.no og Norsk olje og gass

Oljeprisen for nordsjøolje ligger i skrivende stund på under 50 dollar fatet. Prisen er mer enn halvert på seks måneder, og er nå på sitt laveste nivå siden 2009. Bedrifter er mer pessimistiske nå enn under finanskrisen og det fryktes kutt i flere tusen nye stillinger i oljebransjen.

Vanskeligere jobbmarked

Sindre Norheim er petroleumstudent ved NTNU. Han merker at arbeidsmarkedet er i endring.

– Jeg ser at det er færre stillinger for avgangsstudentene, og det er rett og slett vanskeligere å få seg jobb. Problemet er vel helst det at de stillingene som tidligere har vært sikre, og som de fleste har belaget seg på å få, er kuttet ned så mye at mange fortsatt står uten jobb. Det er problematisk, sier han.

Han velger likevel ikke å fokusere mye på tiden etter studiene.

– Jeg prøver egentlig å la være å tenke så mye på det. Jeg går i 4. klasse og har ett år igjen. Oljeindustrien er kanskje den mest dynamiske industrien som finnes, så mye kan skje, sier han.

Sindre kan opplyse om at færre avgangsstudenter ved petroleumsfag enn før får fast jobb før endt utdanning. Internshipstillinger er også vanskeligere å få på grunn av nedbemanninger i bedriftene, og Sindre har ennå ikke fått jobb for 2015. Tidligere har han hatt gode muligheter for å sikre seg sommerjobb innen oljesektoren.

– Jeg hadde et internship i boreavdelingen hos Statoil i fjor. Da var innstillingen at når man først hadde vært der og gjort det bra, så kunne man få fast jobb senere. Men så har jeg tatt et annet valg og byttet retning innen studiet etter det, derfor passer ikke den stillingen nå, forklarer han.

Framtidens oljearbeider

Sindre sitter på Edgar på Studentersamfundet i Trondheim. Her er det vanligvis fullt av folk og liv, men nå er det musestille, og ikke en sjel å se. Det er juleferie på Samfundet. Sindre er styremedlem i Kafé- og serveringsgjengen på Samfundet, med ansvar for økonomi.

– Jeg har vel alltid hatt litt interesse for olje og gass. Jeg begynte i andre klasse på videregående på det som heter brønnteknikk, en linje rettet mot oljen. Etter videregående følte jeg meg ikke klar for å ta fagbrev, så jeg fortsatte å studere. Etter påbygg var petroleumsfag et naturlig valg for meg, forteller han.

Sindre er engasjert når han diskuterer olje og gass, og legger villig ut om sitt fagfelt.

– Nå studerer jeg spesialisering innenfor reservoarteknologi, så per dags dato…

Han tenker seg om en stund.

– Per dags dato vil jeg helst jobbe med økt oljeutvinning i kalkreservoarer og liknende, sier han.

Nedbemanning

Flere eksperter frykter at nedbamanningen i 2014 også vil fortsette videre inn i 2015. I en konjunkturrapport fra NHO i desember, basert på svar fra over 2 000 medlemsbedrifter, hevdes det at norske oljebedrifter er mer pessimistiske nå enn under finanskrisen. Det spås også økt arbeidsledighet i 2015.

– Det er enorme utslag, og det er ganske dramatisk, sa NHOs leder Kristin Skogen Lund til nettstedet E24.

I november kunne Dagens Næringsliv skrive at Conoco Philips kuttet 140 ansatte i Norge, i tillegg til å avslutte 270 avtaler med konsulenter. De fleste av disse oppsigelsene skjedde i Rogaland. Totalt var det i fjor høst over 3 000 varslede oppsigelser bare i oljefylket. Situasjonen er at mange nå må søke seg til andre sektorer for ikke å bli arbeidsledige.

Reserveløsning

Selv om han ikke er i tvil om at det er innen oljesektoren han helst ønsker å jobbe, har Sindre også lurt på om han kanskje må jobbe med noe annet.

– Jeg har tenkt på det litt i det siste, som en sånn reserveløsning. Det kunne vært en idé å ta en annen mastergrad, men det kommer an på hvor glad jeg er i å studere når jeg er ferdig med petroleumsfag og hvordan jobbsituasjonen er da.

Sindre Norheim jobber med økonomi på Samfundet, og mener det derfor kan være aktuelt å ta en mastergrad i økonomi.

– I tillegg kan jo en mastergrad fra NTNU generelt sett benyttes til veldig mye, legger han til. Senioranalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets har stor tro på at studenter innen petroleumsfag også kan jobbe med teknologi og energi innenfor andre sektorer. Hun jobber til daglig med å analysere og forutse utviklingen i oljemarkedene.

– Det er viktig å tenke på at man ikke nødvendigvis bruker en utdannelse til akkurat det man utdanner seg til. Vi har for eksempel analytikere hos oss i Nordea som er utdannet reservoaringeniører, forteller hun på telefon.

Hun mener også petroleumsingeniører kan jobbe innen andre energisektorer, for eksempel med fornybare energikilder.

– For utdanninger relatert til petroleumssektoren er det også interessant å se hvilke andre energiområder man kan bruke dette til. Offshore vindsystemer har for eksempel mye til felles med offshore oljeutvinning, der blant annet riggene er veldig like. Oljeboring i sjøen har mye til felles med boring etter grunnvarme på land. Jobbmulighetene er mange, også utenfor olje- og gassnæringen, sier hun.

Legges ikke ned

Selv om oljeprisen går nedover og det gjennomføres stadige kutt i arbeidsmarkedet, er det ikke kroken på døra for næringen, mener informasjonssjef Thina Hagen i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass. I en e-post svarer hun at norsk olje- og gassindustri ikke vil forsvinne med det første, og at flere av dagens felt er bygget ut i et 40-50 års perspektiv.

Hun drar fram flere eksempler på at olje- og gassektoren også tidligere har hatt store nedgangsperioder, for så å ta seg opp igjen.

– Norsk olje og gass startet en egen rekrutteringskampanje i 2000 fordi søkertallene til real- og teknologifagene var urovekkende lave. Det var for eksempel 19 primærsøkere til sivilingeniør-studiet i petroleum i Stavanger og 67 primærsøkere til det samme på NTNU. I motsetning til 2014, hvor det var 160 søkere i Stavanger, og 257 søkere ved NTNU.

Svingende oljepriser

Hagen påpeker også at oljepris på opp mot 140 dollar fatet er svært høyt, og at det ikke er mange år siden oljeprisen lå på dagens nivå.

– Oljeprisen har gått fra bunnen på rundt 10 til toppen på 140 dollar de siste 15 årene. Ser vi det siste halvåret isolert sett har oljeprisen mer enn halvert seg. Men vi må ikke glemme at for 6 år siden hadde vi samme nivå på oljeprisen som vi har i dag, og den gang rådet optimismen. Oljepris på 140 dollar er ikke en normaltilstand, heller unntakstilstanden, forteller hun.

Thina Saltvedt i Nordea Markets er også positiv til arbeidsmarkedet innen olje og gass i framtiden.

– Produksjonen på dagens nye felter vil fortsatt vare i 40-50 år fram i tid. Antallet ansatte vil kanskje ikke være så stort som i dag, men olje- og gassektoren vil fortsatt være en stor og viktig arbeidsplass, mener hun.

Færre søkere

Tilbake på Edgar i Trondheim forteller Sindre om videre rekruttering til petroleumsstudier. Han har forståelse for at ungdom kanskje er litt skeptiske til å velge petroleumsfag, nå som næringen er inne i en bølgedal.

– Folk som kommer rett ut fra videregående skole føler kanskje ikke at de har de samme mulighetene som man hadde for ett år siden, så det kan bli en nedgang, sier han.

Han har likevel tro på vekst i de kommende årene.

– Jeg mener det fortsatt er et vanvittig potensial i petroleumsnæringen, og ville fått folk til å søke petroleumsfag, om jeg kunne. Det skal også nevnes at søkertallet har vært ekstremt høyt de siste årene, så det kunne jo ikke økt for alltid, uansett, sier Sindre.

Dette bekreftes i en NTNU-pressemelding fra 2012, hvor petroleumsfag framheves som studiet med størst økning i søkertall. En nedgang i antall søkere kan derfor heller bety en normalisering i forhold til andre teknologistudier.

Gass gir sikkerhet

Thina Hagen mener EU fortsatt har et stort behov for norsk gass, og viser til tidligere uttalelser.

– Rett før jul gikk EU tydelig ut og avkreftet et fallende behov for gass. På grunn av et ustabilt Russland vil EU tvert i mot forsterke samarbeidet til Norge. Rapporten fra EU viser behovet for norsk gass og nye leteområder på norsk sokkel. Det er derfor avgjørende at Norge fortsetter å være en trygg og sikker gassleverandør til Europa, sier Hagen.

Politisk rådgiver Elnar Holmen i Olje- og energidepartementet uttrykker også at olje og gass vil utgjøre en betydelig del av de globale energiressursene, uavhengig av hvilket scenario man legger til grunn.

– Over halvparten av de petroleumsressursene vi forventer å finne på norsk sokkel ligger fremdeles i bakken, og Norge vil fortsatt være en stabil og pålitelig produsent av olje og gass i lang tid framover. Det vil være behov for dyktige ansatte i alle ledd av petroleumsnæringen, også i årene som kommer, svarer han på e-post.

Positivitet

Flere i bedriftene er også positive til petroleumsnæringen som kommer. Informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. i Statoil svarer på epost at de vil fortsette å rekruttere nye mennesker i årene framover, på tross av varsling om kutt i arbeidsplasser.

– Kunnskap har vært en forutsetning for den suksessrike olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel de siste tiårene. Konkurranse, klimaendringer og forventninger fra samfunnet vil bli utfordrende oppgaver for oss i fremtiden. Få, om noen bransjer, har derfor et sterkere behov for kunnskap enn olje- og gassindustrien. Vi vil derfor fortsatt fokusere på å rekruttere lærlinger og nyutdannede, sier han.

Petroleumsstudent Sindre Norheim påpeker at oljeindustrien svinger mellom gode og dårlige tider omtrent hvert 10 til 20. år.

– Nå er vi på vei i en liten bølgedal igjen, men jeg ser for meg at det bare kommer til å gå oppover litt fram i tid. Vi har et stort energibehov, og oljeindustrien dekker en så stor del av det at det er nesten umulig å dekke det på noen annen måte. Derfor må det på en måte bare gå opp igjen.

Han har forsatt tro på oljenæringen.

– En professor sa til meg at når men begynte på 70-tallet fikk man bare ut 17 prosent av oljen i reservoarene. Nå er tallet oppe i 50 prosent, og han sier selv han er sikker på at det kommer til å gå opp til 80-90 prosent i framtiden, forteller han og utdyper.

– Når det ligger så mye ressurser igjen er det jo utrolig masse penger det er snakk om, og det kommer man ikke til å la ligge.

Powered by Labrador CMS