Delingskulturens forsøkskanin

I et samfunn der sosiale medier råder og delingskulturen står sterkt, tenker vi sjelden på konsekvensene av å eksponere andre.

Publisert Sist oppdatert

Tv-programmer og Youtube-klipp av typen «sosiale eksperimenter» har fått mye oppmerksomhet i det siste. Skjult kamera viser hvordan tilfeldig forbipasserende reagerer på uvanlige situasjoner, ofte der noen trenger hjelp.

Men er det greit at uvitende personer eksponeres i media? Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU, mener skjult kamera alltid er etisk problematisk fordi folk er med på noe uten å vite om det.

– Alle kan bli gjenkjent i en video, så det holder strengt tatt ikke å sensurere ansiktet, sier Tjora.

Man bør teknisk sett spørre alle som er med om tillatelse til å bruke klippet. Dette krever gjerne et helt apparat rundt prosessen, og det har ofte ikke privatpersoner som filmer og publiserer slike sosiale eksperimenter. Han mener at det å publisere bilder og film av andre uten samtykke på sosiale medier har blitt normalisert.

– Hvordan ting forflytter og forplanter seg på nett kan være problematisk, og det er noe man ikke har kontroll over. Man bør derfor være varsom med hva man publiserer. En skal ikke henge ut personer uansett hvordan de handler, og man må ha respekt for at folk har rett til et privatliv, sier Tjora.

Han tror at for mye av denne typen eksperimenter vil ødelegge den gode intensjonen, og heller bli destruktivt.

– Til slutt kan man risikere at det blir som å rope «ulv-ulv», at man lar være å gripe inn fordi man mistenker at det er et eksperiment, en iscenesatt hendelse. Man kan oppleve en frykt for å bli hengt ut, mener han.

Tjora mener mange kan bli satt ut når det avsløres at det var en oppdiktet situasjon.

– Intensjonen var jo ikke å bli med på film, men å hjelpe, sier han.

– Viktig at ingen skal føle seg hengt ut

Gjennom høsten har TV 2 sendt programmet «Hvem bryr seg», der de med skjult kamera og iscenesatte situasjoner tester hvor mye nordmenn egentlig bryr seg om hverandre.

Vanja Strømstad, produsent for programmet, sier det er få ting de har vært mer opptatt av enn personvern. Hun sier at alle som vises med ansikt i programmet, har gitt tillatelse til dette. De som ikke har gitt tillatelse er enten klippet ut eller anonymisert.

– Dette er gjort både fordi disse menneskene ikke har noe ønske om å være på tv, men også fordi vi filmer med skjult kamera slik at folk ikke har mulighet til å gå utenom, slik man vanligvis kan når det filmes i offentlig rom, sier Strømstad.

Strømstad mener det er viktig at ingen skal føle seg hengt ut i ettertid, og at de har stor respekt for også de som ikke viste seg som hverdagshelter i de ulike situasjonene.

– Vi ønsker jo nettopp å vise at det er godt når folk hjelper hverandre, samtidig som det vanligste er å la være, sier hun.

Strømstad sier at de tar for gitt at alle har gode og gyldige grunner til å ikke gripe inn i situasjoner.

– Selv om vi griper inn i én type situasjon, betyr det ikke at vi griper inn i en annen. Ekspertene vi har hatt med oss i alle programmene påpeker også dette, sier hun.

Aksel Tjora, som var en av ekspertene i «Hvem bryr seg», tror at flere lar være å gripe inn i en situasjon grunnet sosial dynamikk og tilskuereffekten. Han mener vi hele tiden påvirkes av andre, og at når én først hjelper, så blir det normalen.

– Alle går forbi fordi alle andre gjør nettopp det. Men det virker også motsatt; hvis noen stopper for å hjelpe, så henger gjerne flere seg på. Hvis man ikke stopper for å hjelpe i en situasjon, kommer man gjerne med forklaringer overfor seg selv som rettferdiggjør at man ikke grep inn, sier Tjora.

Han mener det i utgangspunktet er positivt med eksperimenter av denne typen.

– I noen sammenhenger er det den eneste muligheten til å kartlegge sosiale mekanismer, sier han.
Det handler om å undersøke hvordan folk skaper samfunnet, og hvordan de handler og bryr seg i større eller mindre grad, mener Tjora.

Truer ikke personvernet

Juridisk rådgiver i Datatilsynet, Stian Moltke-Hansen Tveten, mener de fleste slike filmede hendelser vil omfattes av ytringsfriheten og derfor være unntatt en del regler i personopplysningsloven.

– Utgangspunktet er at når noe omfattes av personopplysningsloven så stilles det krav til samtykke eller annet rettslig grunnlag. Det er derfor et krav at personer sladdes, sier Hansen Tveten.

Han sier at dersom personen er tilstrekkelig anonymisert gjennom for eksempel sladding av ansiktet eller mer, vil det ikke være snakk om personopplysninger.

– Det vil derfor ikke stilles noen krav etter personopplysningsloven for selve publiseringen, sier Hansen Tveten.

Han sier at Datatilsynet likevel anbefaler sladding i alle tilfeller der muligheten for å gjenkjenne personen ikke er relevant for publiseringen.

– Man bør særlig være lydhør for personer som ikke ønsker å eksponeres for allmennheten og man bør vise hensyn til at det å bli eksponert kan være en ulik belastning ut i fra hva slags situasjon det er snakk om, sier han.

– Svært få blir sinte

Strømstad sier reaksjonene er svært ulike når det avsløres for folk at de har blitt «lurt».

– Selv om folk har sterke følelser der og da, reagerer de fleste med at det er bra vi tar opp viktige tema. Mange blir lettet over at situasjonen de var vitne til ikke var virkelig denne gangen, sier hun.

Noen sier de ikke ønsker å komme på tv og derfor vil anonymiseres. Svært få blir sinte, ifølge Strømstad. Hun synes det er positivt om programmet får folk til å ta en ekstra rundt med seg selv, og gripe inn i stedet for å gå forbi en situasjon der noen trenger hjelp.

– Vi som laget «Hvem bryr seg» synes det er stas når vi får tilbakemeldinger fra seere om at programmet har fått dem til å diskutere med familie og venner hva de selv ville gjort i lignende situasjoner, eller at de har tenkt seg om en ekstra gang når de har kommet opp i situasjoner som krever noe av dem, sier Strømstad.

Powered by Labrador CMS