Langt ifra pampevås

Indøk-revyen bruker prestasjonssamfunnet som utgangspunkt for forestillingen Min er større enn din. Revyen byr på en god blanding av musikalske innslag dans og sketsjer. De mest velfungerende numrene er de som bygger sterkest på den overordnete tematikken. Numre som «Født i feil kropp», «Oljebarna» og «Psykotisk flink pike» spiller på i-landsproblematikk på treffende vis. Alle kan kjenne seg igjen i de trivielle problemene som framstilles. Selv om problematikken ikke er unik, blir det underholdende.

Som student fra Dragvoll var jeg redd for at vitsene skulle bli for interne, og selvsagt at dragvollstudentene skulle få gjennomgå. Ingen av delene er tilfellet, for når nærliggende tema blir offer for spøken, er det i stor grad Trondheim og NTNU generelt som får gjennomgå. Disse mest interne spøkene skaper nesten heller en slags fellesskapsfølelse, for eksempel med sketsjen «Hemmelig», hvor en dragvoll- og gløshaugstudent har rollene som Romeo og Julie med sin forbudte kjærlighet.

Jevnt over er de fleste numrene gode, og de mindre treffende blir i stor grad borte i de velfungerende. De musikalske innslagene fungerer, da tekstene er morsomme og fri for nødrim. Kjente poplåter utgjør melodiene, og dermed er det vanskelig å ikke bli fenget. Dansingen er velkoordinert, og selv om noen av skuespillerne åpenbart ikke er øvede dansere skjules det av at trinnene er enkle men effektfulle. Et eget dansekorps sørger for ekstra futt i de største musikalske numrene.

Første akt fungerer best av de to. Det er tettere mellom de virkelig morsomme numrene, og åpningsnummeret «MIN > DIN», setter en god standart for resten av akten. «SS – SensurStyrken» er et godt eksempel på hvordan sketsjene jevnt over avsluttes på topp: Idet Karakterklagekontoret (KKK) entrer, går scenen i svart og poenget får henge i lufta et lite øyeblikk. Når akt to framstår som litt plattere, skyldes det i stor grad at de musikalske numrene i denne delen ikke treffer like godt som i første akt. Dessuten er noen av sketsjene for lange. Et høydepunkt i akten blir «Psykotisk flink pike», en hysterisk framstilling av jenter som bukker under for presset.

Utgangspunktet for revyen var selvsagt godt da salen var fylt med begeistrede Indøk-studenter. Den gode stemningen farger til en viss grad det som foregår på scenen. Til tider ble tilropene forstyrrende, da sangtekst og replikker ble overdøvet av ivrige tilskuere. Indøk-revyen har sketsjer med gode poenger, og unngår meningsløst og tomt tull. Dessuten er revyen fattig for parodier, noe som fort blir en simpel vei til underholdning. Det er et gjennomarbeidet manus, og revyen er generelt preget av god skriving og mye øvingsarbeid. Skuespillerne imponerer med sin trygghet på scenen imponerende, og dynamikken mellom dem, danserne og bandet er god.