Tindegruppa klatrer ikke til topps

ANMELDELSE: Når TG-kameratene forteller historien om oppstarten av Tindegruppa ved NTH, er det med mye lidenskap og lite struktur.

Publisert Sist oppdatert

I _Tindegruppa ved NTH - granittballett og bratt beregning_ får vi historien om Tindegruppas første tiår fortalt av medlemmer av første og tredje generasjon tindegruppister. Boka tar for seg oppstarten i 1959, og plasserer Tindegruppa i forhold til klatremiljøet i Norge så vel som i Europa.

Boka blir en ustrukturert framstilling av et spennende miljø på Gløshaugen og skildrer turer og opplevelser med varierende hell.

Først og fremst er dette en bok for de som var med i oppstarten av Tindegruppa og for klatrere i Norge generelt. For utenforstående blir boka for intern, med skildringer av turer og mennesker som tar utgangspunkt i at leseren har noe forhåndskunnskap. Forklaringen av hvordan klatrerne løser vanskelige problemer i veggen blir uforståelige for en som ikke kjenner begrepene.

Gruppas pionerarbeid rundt sikring i fjellet og utvikling av utstyr er viktig. Kapittel tre, ”Klatrestil, utstyrsutvikling og sikkerhetsfilosofi” blir bokas bærebjelke og den delen som gir boka tyngde og aktualitet. Dessuten bidrog Tindegruppa i godt selskap med Arne Næss sr. til utviklingen av filosofi om forholdet mellom mennesket og naturen.

Framstillingen av utviklingsarbeidet deres skjer med engasjement. Kapittelet ”Beretninger fra fjellet” skiller seg positivt ut, med spennende skildringer fra turer. Noen av forfatterne klarer å ta med seg leserne ut på tur, og lar oss ta del i opplevelsen.

Som utenforstående savner jeg en mer kronologisk oppbygning. Boka bærer preg av å ha fem ulike forfattere, og det blir til tider vanskelig å skille personer og turer fra hverandre. Språkmessig er det ingen tvil om at forfatterne er reflekterte og har et sterkt vokabular. Men vokabularet utnyttes litt for mye: Teksten får et muntlig preg på grunn av fremmedord og -uttrykk som kursiveres. Muntligheten gir en nærhetsfølelse, men flere av de ikke-norske uttrykkene burde vært oversatt. Forsøkene på et poetisk billedspråk treffer heller ikke. Inntrykket er at de enkeltstående delene fungerer greit i seg selv, men at det burde vært gjort et mer omfattende redigeringsarbeid for en bedre helhetsfølelse.

Tindegruppa ved NTH - granittballett og bratt beregning er en fin beretning om et spennende og entusiastisk klatremiljø på begynnelsen av 1960-tallet. Fortellingene er interne, og lesere utenfor miljøet vil få lite ut av boka. Med en rød tråd ville boka blitt mye mer interessant.

Powered by Labrador CMS