Når du mister alt

Brannsikkerhet nedprioriteres til fordel for pris og beliggenhet. En elektrisk feil førte til at beboerne i Skansegata fikk livet snudd på hodet.

Tekst: Kristian Gisvold og Aksel Borgen

Fakta

Brannvesenets råd

• Sjekk om boligen har røykvarsler, minst en i hver etasje, som virker.

• Sjekk om rømningsveiene er sikre og ryddige.

• Sjekk om boligen har tilgang til slukkeutstyr som virker.

• Om du må røyke, vær nøye med å ha askebeger.

• Ikke tørk klær direkte på varmeovner.

• Ikke gå fra levende lys.

• Ta en kebab på vei hjem framfor å lage nattmat som du kanskje sovner fra.

Det banker hardt på døren inn til leiligheten de tre studievenninnene deler i tredje etasje. Det er natt til søndag, en helg i november, og for noen minutter siden har utestedene i Midtbyen av-sluttet skjenking. Musikkstudent Nella Penjin (24) våkner av bankingen i trappeoppgangen, men tenker at det bare er fyllebråk, og blir liggende.

Fra soverommet kan Penjin høre venninnen som kommer ut av rommet sitt og åpner inngangsdøren. Penjin står opp, kikker ut, og ser huseieren - som også bor i bygget - stå i trappeoppgangen. Han sier rolig at de må komme seg ut, fort. «Det brenner». Men Penjin har ikke hørt noen brannalarm.

— Vi skjønte ikke helt alvoret til å begynne med. «Jaja, det lukter jo litt svidd», tullet vi.

De to kvinnene slenger på seg hver sin jakke, og sørger for å få med seg mobil og lommebok før de følger etter huseieren, ned trappen og ut av den fire-etasjers bygården på toppen av Bakklandet.

En vegg av røyk.

I samme øyeblikk, noen meter unna i samme etasje, våkner barnevernspedagogstudenten Gaute Wilhelm Olsen (29) av at brannalarmen skriker. Han har vært på fest, og slenger på seg skjorta og buksa han slang fra seg ved senga. Men selv om alarmen uler lukter han ingenting rart, og ser ingen tegn til røyk. Ofte er det jo bare en pizza som har blitt litt brent.

Olsen går ned i første etasje for å se på branntavlen huseieren har fått installert. Det er et gammelt hus, bygget i tre, og eieren har alltid vært ekstra nøye med brannvarsling. På tavlen ser han at alarmen har gått flere steder. Samtidig som naboene begynner å komme ut fra leilighetene oppover i etasjene, bykser Olsen opp trappa for å raske med seg en jakke. Han anslår at han har vært ute av hybelen i rundt ett minutt når han åpner døren inn. Han møtes av en vegg av sort røyk. Olsen kan bare glemme å få med seg jakka.

Roper om hjelp.

I den kalde novembernatten samles beboerne på den andre siden av gaten fra bygården. De fleste er raskt ute.

Klokken er litt over halv tre når nødetatene rykker ut til Skansegata. De har fått melding om kraftig røykutvikling i den fire-etasjers gården som denne natten huser 17 personer. Iført pysjer eller tilfeldige klesplagg kan Penjin, Olsen, og de andre beboerne skimte flammene som kryper øverst i bygget, men som innvendig har spredd seg raskt og begynt å spise opp takkonstruksjonen. Så dukker det plutselig noen opp i vinduet til loftsleiligheten. En mann og en kvinne klarer ikke komme seg ut selv. Brannen hindrer dem i å nå trappeoppgangen. De roper om hjelp.

Med stigebil henter brannmannskapene ut det innestengte paret, som sendes med ambulanse til St. Olavs med røykskader. En annen beboer sover så tungt at hverken banking, telefon eller rop hjelper. Brannmannskapet må bryte seg inn hos ham.

Tilsammen 21 personer fra brannvesenet er på plass. I nattetimene sliter de med å finne arnestedet for brannen. Mens slukningsarbeidet pågår velter røyken ut fra toppetasjen, etasjen over kollektivet til Penjin og leiligheten til Olsen. Det er så mye røyk at deler av Bakklandet, Møllenberg og Pappenheim blir mørklagt, rapporterer Adresseavisen neste morgen. Brannvesenet får ikke kontroll før i fem-tiden.

— Et helvete.

Penjin, Olsen, og resten av de evakuerte sendes til et hotell i Midtbyen. Der blir de møtt av et kriseteam. Plutselig deler naboer, som hittil aldri har snakket sammen en felles skjebne. Neste morgen drar de sammen tilbake til bygården i Skansegata for å hente de viktigste eiendelene.

— Vi så jo ut som uteliggere hele gjengen, da vi gikk opp hit, trøtte og med bustete hår, i pysj som stinket røyk. Vi hadde jo ingen andre klær, sier Penjin.

Den øverste etasjen i bygget viser seg å være totalskadd av brannen. I tillegg får mange av leilighetene nedover i bygget vannskader etter slukningsarbeidet, og blir ubeboelige. Kollektivet til Penjin ligger ikke like under arnestedet for brannen. Derfor slipper de unna med røykskader. Verre står det til med leiligheten til Olsen. På grunn av rasfare må han gå gjennom naboleiligheten. Der lukter det sterkt av røyk og den er i svært dårlig forfatning.

— Da jeg kom inn til meg så det ut som et helvete.

Leiligheten hans ligger rett under brannstedet. Den er varmeskadet, det er aske overalt, vannet fra slukningsarbeidet har trengt seg gjennom taket som en foss og knust parketten. Det er ingenting å redde.

Bodde i brannfelle.

Jushjelpa i Midt-Norge bistår studenter med gratis juridisk hjelp, og får ofte henvendelser fra studenter som mener boligen de leier ikke er brannsikker.

— Jeg tror det er mange leiligheter i Trondheim som ikke er brannsikret og godkjent for utleie, det er et utbredt problem, sier jurist og daglig leder Petter Raaness.

Som eksempel trekker han fram en gang de ble kontaktet av flere leietagere fra samme leieobjekt.

— Utleier hadde innredet en kjeller med soverom som bare hadde små spaltevinduer helt oppunder taket. De bodde altså under jorden, og den eneste rømningsveien var trappen i enden. Jushjelpa anså leieobjektet for å være en brannfelle, og mente det ikke egnet seg for beboelse. Derfor hjalp de leietagerne med å heve kontrakten.

— Hadde det begynt å brenne ved trappen ville de blitt sperret inne, forteller Raaness.

Ifølge juristen er det en utfordring at det ikke finnes et kontrollorgan som systematisk sjekker utleieleiligheter. Jushjelpa har tilfeller hvor de bistår klienter i å heve leiekontrakten fordi det er såpass dårlig sikret, mens utleier fortsetter å leie ut boligen.

— Jeg har opplevd å få inn henvendelser fra forskjellige leietagere om samme leilighet og samme utleier flere ganger.

Ifølge Raaness er det utleiers ansvar at boligen er godkjent og brannsikret, såkalt formålstjenlig for beboelse. Kjøper leietageren brannslukningsapparat eller alarm og betaler selv, men utleier nekter å erstatte beløpet, er det en tungvint prosess med å eventuelt kunne kreve pengene tilbake. Jushjelpa får de aller fleste henvendelsene om brannsikring fra studenter som leier fra private utleiere.

— Det finnes jo tilfeller hos Samskipnaden også, men der er det meste på stell, etter mitt inntrykk, avslutter Raaness.

Omstarter livet.

Det viser seg at det sannsynligvis var en elektrisk feil i en varmtvannstank som startet brannen i Skansegata. Penjin blir boende på hotell i ti dager. De første tre dekkes av huseierens forsikring, de neste syv av hennes egen innboforsikring. Hun skaffer seg en midlertidig leilighet uten å vite når hun kan flytte tilbake.

— Det var jo ikke like dramatisk for oss som for noen av de andre, men det var jo rart å ikke ha et sted å bo. Man skal liksom fungere i hverdagen, studiene stopper ikke opp, jeg måtte jo på forelesninger.

Uten klær og med lite penger må Olsen bli boende på hotellet i tre uker før han finner en ny leilighet.

— Du må på en måte restarte livet ditt, sier han.

Både Penjin og Olsen har studentforsikring gjennom fagforeningen, men det er likevel ikke gjort i en håndvending å få alt erstattet.

— Møblene mine luktet røyk, og forsikringsselskapet anbefalte oss å bytte dem ut. Men man får bare dekket verdien av møblene, så hvis det er en gammel stol gir jo ikke det deg pengene du trenger for å kjøpe en ny stol, forteller Penjin.

— Vi gikk gjennom alt med en takstmann, og det føltes som en veldig uverdig måte å gjøre det på, for du får ikke igjen alt du har tapt uansett, sier Olsen.

Han vil berømme huseieren for å ha vært flink til å følge opp beboerne. Ifølge Olsen dekket huseieren en del av kostnadene for dem som ikke var forsikret.

— Før brannen hadde eieren jevnlige gjennomganger av brannrutinene, og alle hadde brannslukningsapparater og brannalarmer. Uten det tror jeg det kunne gått ganske annerledes. Jeg hadde ikke våknet hadde det ikke vært for alarmen. Og det var jo bare snakk om ett minutt før leiligheten var full av røyk.

Dårlig info og brent pizza.

Men ikke alle utleiere prioriterer brannsikkerhet.

— Studenter ønsker å bo billig, men samtidig sentralt. Det betyr at standarden på hybelen ofte ikke er som den bør være. Vi har avdekket at noen utleiere utnytter dette og leier ut sentralt beliggende hybler som holder kritikkverdig standard.

Det forklarer informasjonsrådgiver Kjetil Monkvik i Trøndelag brann- og redningstjeneste. I en undersøkelse fra 2014 kom det fram at hele 51 prosent av studentene som leier privat ikke har fått informasjon om brannsikkerhet av utleier.

— Det er betenkelig. Særlig de som flytter hjemmefra for første gang har behov for å lære å bo alene, og må vite at både huseier og leietaker har plikter. Langt fra alle vet at det er påbudt å ha røykvarsler og slukkemidler tilgjengelig, samtidig som det skal være minst to uavhengige rømningsveier.

Men det er ikke bare utleieres kynisme som bekymrer brannvesenet.

— En annen vanlig fare er studenter som har vært ute på byen, er sultne og lager seg nattmat når de kommer hjem. Det er ikke uvanlig at vi kommer over en «kremert» pizza i stekeovnen, mens røykvarsleren piper. Da er det gjerne en nabo som har våknet og tatt kontakt med brannvesenet, sier Monkvik, før han legger til:

— Huseier har ansvar for brannsikkerheten i bygninger. Beboerne på sin side har plikt til å innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå, og at sikringstiltak virker som forutsatt.

Bor på byggeplass.

Vinter blir vår som blir sommer. En varm augustdag i år har Penjin verandadøren på soverommet i Skansegata på vidt gap. Det er høyt og luftig under stukkaturtaket, leiligheten har panoramautsikt over Møllenberg, Festningsparken og den duse, blå himmelen.

Ute i oppgangen lukter det av flis. Trappetrinnene er dekket av gråpapp og noen av vindusrutene er skjult bak papir. Ni måneder etter brannen rehabiliteres fortsatt de fleste leilighetene. Bare tre av leilighetene er beboelige, og siden Penjins er blant dem, fikk venninnene flytte tilbake i januar. Penjin har ikke trengt vekkerklokke siden. Bygningsarbeidene starter klokken syv, hver morgen.

— Jeg tenkte jo «Vil jeg virkelig bo på en byggeplass?», men jeg trives så godt her. Og byggearbeidet gjør meg egentlig ikke så mye.

Den tidligere leiligheten til Olsen er fremdeles ikke ferdig rehabilitert. Selv har han fått seg samboer og flyttet inn i ny leilighet i Midtbyen.

— Da jeg flyttet inn i den nye leiligheten så jeg at det ikke var noen brannvarsler. Da ringte jeg huseieren, og den ble montert dagen etter.

Når du mangler alt.

I tillegg til å være mer påpasselig med brannvarslere har Olsen blitt mer opptatt av å trekke ut stikkontakter som ikke er i bruk. Det samme forteller Penjin, som også har blitt nøyere med forsikring.

— Jeg passer også enda bedre på levende lys, selv om det ikke var en sånn type brann. Og så har jeg blitt mer var på å sjekke nødutganger, sier hun. En gang satte hun på tørketrommelen, og måtte egentlig en kjapp tur på butikken, men visste ikke om hun turte å gå fra den.

— Jeg har lært at brann kan skje, selv om man tenker at det aldri skjer meg. Man kan være forsiktig selv, men så er det kanskje en nabo som ikke er det, og da er man like langt, sier Penjin.

— Det er stress når hele livet ditt brenner opp. Det er sjukt stress. Plutselig mangler du alt, avslutter Olsen.

Powered by Labrador CMS