Dikt fra utstillingen Anonyme forfattere

Anmeldelse: Anonyme forfattere

Utstillingen Anonyme forfattere på Galleri Blunk er forsåvidt interessant, men føles for smal.

Publisert Sist oppdatert

Å være kulturjournalist kan være utfordrende til tider, fordi man må skape noe ut av veldig lite. Dette er en av de gangene. I følge beskrivelsen i programmet til Ugress-festivalen «består utstillingen av ulike typer litterære tekster hvor forfatterne holdes anonyme. Ved å fjerne forfatternavnet settes leserens møte med den nakne tekst i hovedfokus, og utfordrer fortolknings- og vurderingsevnen.»

Idéen er for så vidt god. Tanken er kanskje at man skal skrelle vekk forventningene man ville fått om man visste at forfatterne var for eksempel Anne B. Ragde, Erlend Loe eller Karl Ove Knausgård. Samtidig må man være oppmerksom på at diktene som presenteres kan ha varierende kvalitet.

Utstillingen Anonyme Forfattere på Galleri Blunk føles veldig liten og smal. Den består av dikt som er hengt opp på snorer i et ganske lite rom. På hver side av snorene er det festet et dikt, eller en halvdel av et dikt. Diktene er skrevet av anonyme forfattere og har egentlig ikke noe felles tema.

I tillegg finnes et enda mindre rom helt innerst i galleriet hvor det står en prosjektor som viser utdrag fra essaysamlingen Hvite Løgner, også skrevet av en anonym forfatter. Det er alt.

Mange av diktene er for så vidt interessante, men Galleri Blunk ligger på Svartlamoen , så med mindre du bor i nærheten er ikke dette verdt å ta turen for. Bygget er også dårlig isolert, så da jeg var der hørte jeg musikk fra etasjen over. Dette er med på å ødelegge opplevelsen litt.

Alt i alt føles dette som en interessant utstilling, men den skulle gjerne vært større og kanskje hatt et gjennomgående tema for å bli virkelig vekke min oppmerksomhet.

Powered by Labrador CMS