– Hvorfor trykker ingen «liker»?

Hva får du når nettroll sine kommentarer og følelser settes sammen og synges i en opera? En meget interessant dialog.

Publisert Sist oppdatert

– Nå sier jeg ting man ikke bør si høyt, og det skal jeg fortsette med, sier tekstforfatter Marianne Meløy innledningsvis.

Meløy holder det hun lover, og illustrerer kommentarfeltets absurditeter ved å sitere et youtube-troll som en gang sa «Hitler was right».

Hashtags og andre digitale referanser

I stykket Kommentarfeltet får vi høre både mammabloggere, rasister, støttende ektemenn og slabbedasker som finner seg kjærester i Thailand synge ut i hat og fryd om hva de syns om hverandre og livet. Dette er et stykke hvor kommentarfeltsitater og facebookstatuser blir til høylytt opera i Trondheims teaterkafé, og hvor vi alle som er aktive på sosiale medier blir tatt skamløst på kornet. Her får du servert digital humor på sitt beste, og det fins så mange digitale referanser at man skulle tro at den eldre garden av publikummere ikke får med seg en døyt av humoren bak ordbruk som #denfølelsen, hjertehjertehjerte og LOL.

Kommentarfeltet er mer enn bare hashtags og smileys, og stykket påpeker blant annet at det er på nettet folk kan si sannheten. For sannheten får du ikke lenger av fulle folk og barn, men av nettroll som trolololer seg løs i kommentarfeltene på facebook, nettaviser og forumer.

«Kan vi ikke finne en gylden middelvei mellom Hitler og kokosdryss, da??» Utbryter Meløy; en gylden middelvei mellom «la dem drukne!» og «nettlykketrollene» som elsker livet sitt og hjertehjerteblunkefjes?

Nærtagne nettroll

Meløys prolog er en god oppvarming før stykkets hovedinnlegg tar plass på scenen. Sprudlemamma og de andre karakterene entrer kafeen, og Sprudlemamma synger ut et blogginnlegg om sine fortreffelige nybakte boller. «En næringsrik, smilende, sukkerfri bolleoppskrift, blinkeysmiley, blinkeysmiley. Ønsker dere en fantastisk dag med magiske øyeblikk.» Nettrollet Hermine bryter inn i bloggens kommentarfelt «Jeg prøvde bollene dine. Ingen likte dem. Sunne boller som smaker godt er løgn!». Hva skjer så? Sprudlemamma sletter Hermines kritiske innlegg. Det finner hun seg ikke i: «Bak Pulepai ditt kjønnshår! Surdeig! Kokosdryss meg midt i ræva.»

Å skrike på internett

Vi skriker visst mye på nettet, som stykket godt illustrerer med den intense operaen. Vi ønsker så inderlig å bli sett. Her får vi presentert eksempler på triste sjeler som forgjeves fisker etter likes på sosiale medier.

«Hvorfor vil ingen like bildene jeg poster av thai-kjærestene mine?», spør Thaiprinsen seg selv.

Kommentarfeltet er fullstappet av humor, både av den lette typen, men også den mørke.

«Din syke skrotumsvulst, du er en kjønnsykdom, en personifisert vorte, du skulle ha blitt avlivet med både gass og sprøyte» utbryter Hermine, som får nok et innlegg slettet. Hun forstår ikke. Skal man ikke få lov til å skrive den man mener? Er ytringsfriheten bare for de med riktige meninger?

Veldig god humor

Vi blir presentert for humoristiske dialoger som vi kjenner oss for godt igjen i, enten det handler om å være overlykkelige og skrytete på Facebook eller om det er å slenge usaklige bemerkninger til andre debattanter i et kommentarfelt. Stykket er hysterisk morsomt, utrolig godt skrevet og gjennomført. Omgivelsene i Teaterkafeen passer opptredenen bra, men det er synd at lokalet ikke er større så flere mennesker får nyte showet.

Det samme gjelder antall dager stykket er satt opp; du vil kun ha mulighet til å se stykket i fem dager, da siste forestilling er lørdag 26. september. Kommentarfeltet burde definitivt settes opp ved Trønderlag teater igjen. Bedre miks av høykultur og populærkultur skal du lete lenge etter, og studenter som er godt kjent med digitale kulturer kommer til å le seg skakk i hjel.

Powered by Labrador CMS