En prat om filosofi

I denne episoden av prat tar vi for oss hva filosofi er og hvordan det passer inn i dagens samfunn

Tekst: Jørgen Steen og Torjus Bredvold

Fakta

PRAT. I radioprogrammet Prat skal vi skape klarhet rundt vanskelige temaer som du kanskje knapt har kjennskap til, eller bare har en vag forståelse av. Vi vil gjøre kompliserte og innviklede tema forståelige, slik at du ikke trenger en utdanning innen feltet for å forstå det.

Prat

Fakta

Episode om filosofi kan du finne her.

Tidligere episoder finner du her.

Tidligere artikler finner du her:Sosiologi og antropologi

Facebooksiden finner du her.

I tredje episode av prat tar vi for oss temaet filosofi. Jeg inviterte med meg professor Helge Høibraaten og førsteamanuensis Solveig Bøe fra instituttet for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, for å prøve å finne ut av hva filosofi er.

Programmet er tilgjengelig både via Radio Revolts streamingtjeneste og som podcast. Hvis du følger oss utover året, får du vite mer om blant annet geologi, språk og mer.

Tidligere episoder finner du her.

«Viktig i filosofi er å se begrensingene av sin egen fornuft slik at ikke spekulasjon går vilt.» – Førsteamanuensis Solveig Bøe ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Hva er filosofi?

Filosofi betyr bokstavelig talt kjærlighet til visdom. Som tenkningens fag springer filosofi ut av en iboende nysgjerrighet og skepsis til de enkle svarene. Man kan kanskje si at filosofien forsøker å løse de største spørsmålene på en systematisk måte, i håp om å finne en måte å se verden eller livet på, som tilfredsstiller tenkningen.

Her er det sentralt å forsøke å svare på blant annet hva kunnskap er, hva det vil si å være menneske, hva som er det gode liv, og hva som er meningen med livet. Dette forsøker filosofer å gi svar på, til tross for at det kanskje er som Sokrates sa: «Den som vet at han ingenting vet, er vis».

Den kritiske tenkningen man finner i filosofien, finnes også i moderne vitenskap som psykologi og fysikk. Selv Newton anså seg selv som en naturfilosof – en tenker om naturen. I dag er det lite tenkning som har like mye tyngde som vitenskaplig argumentasjon, og derfor kan det virke som at vitenskapen har erstattet filosofi. Selv om dette hadde vært sant, kan man ikke se bort ifra at så lenge det finnes mennesker, så vil man alltid støte på eksistensielle og etiske problemstillinger. Arne Næss sa engang at på sett og vis «kan vi ikke unnslippe filosofien, men bare unngå å omtale den».

Etikk

Etikk er en sentral del av filosofien, og gjelder tenkning rundt problemene som oppstår mellom mennesker, og hvilke handlinger man bør utføre. Det finnes selvsagt et stort mangfold av kulturer i verden, og et stort mangfold av mennesker innad i de forskjellige kulturene. Det er uunngåelig at konflikter oppstår på ulike plan, men med etikkfilosofi forsøker man å finne løsningene som gagner det menneskelige fellesskap på tross av interessekonflikter, og de ulike rollene vi spiller ut i det sosiale liv.

Sentrale etiske spørsmål oppstår omkring hva «det gode» og «det riktige» er for noe. Er det gode mennesket et menneske som handler med skjønn? Den som får fram ønsket virkning? Eller er det tanken som teller? Videre er man nødt til å spørre seg hvorvidt det moralsk riktige kun er det man føler at er riktig, eller om det heller er snakk om fornuftige handlinger.

«Filosofi er å ikke betrakte forrige innlegg som en befaling, men som et mulig innlegg i en debatt.» – Professor Helge Høibraaten ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Eksistensialisme

Eksistensialisme er et tåkete begrep som er vanskelig å forklare nøyaktig med få ord. Man kan se på det som den delen av filosofi som stiller spørsmål om hva meningen med vår eksistens er.

Man kan forstå hva eksistensialismen er gjennom spørsmålene eksistensialismen stiller, og svarene som kommer fram. Et av de vanligste eksistensialistiske spørsmålene innen populærkultur er: “Hva er meningen med livet?” Men dette spørsmålet kommer ofte for kort. Problemet er at folk som regel starter diskursen med det utgangspunkt at meningen finnes uten for oss selv, som i gud, skjebnen eller noe lignende. Det er ikke nødvendigvis noe galt med dette, men diskusjonen kan bli veldig kort hvis man tror man sitter med fasitboken til alle livets spørsmål.

Hvis man vrir litt på spørsmålet og sier: “Hva gir livet ditt mening?”, åpner det for en mye bredere diskurs. Det å øve til eksamen for få gode karakter gir mening fordi man da fårtilbakemelding på at man har greid noe her i livet. Dette får det til å føles ut som om livet har en mening, og at det er på vei et sted.

Problemer oppstår når man ser nærmere på slike svar. Er det egentlig noe mening med å gjøre disse tingene i det store og det hele? Legger vi mening inn i handlingene bare for at livet ikke skal føles meningsløstt. Det er en bred enighet blant eksistensialistiske filosofer om at livet ikke har en medbrakt mening. En måte å komme seg rundt denne potensielle eksistensialistiske krisen, er å skape eller finne sin egen mening med livet. Dette kan man gjøre ved å vri om det tidligere spørsmålet til: “Hva gjør livet verdt å leve?”.

Det enkle svaret er for mange «det som gjør en glad». Hvordan dette utspiller seg, er langt mer unikt og komplisert. Enten det er å hjelpe de som trenger det, oppnå noe man selv har jobbet hardt for, eller bare å sette pris på at man lever. Og ved finne de tingene som gjør livet verdt å leve, finner man også en slags mening med livet, og med det unngår man en eksistensiell krise.

En annen måte å unngå å falle i det sorte hullet av meningsløshet kan man finne i Albert Camus’ bok “Myten om Sisyfos”. Boken er et allegorisk essay om hvordan man kan gi sin egen eksistens mening, uansett hvor meningsløst den kan virke. Det man kan hente fra denne fortellingen er at vi har kontroll over vår egne meningsdannelse, og at vi kan være fornøyde og glade i de fleste situasjoner, hvis man bare har riktig holdning. Vi står også fri til å forme meningen med vår egen eksistens. Dette er selvfølgelig enklere sagt enn gjort, men det er ikke alltid et problem, i og med at samfunnet gir oss oppgaver og mål som får livet til å virke mindre meningsløst. På grunn av alt dette, kan man se på eksistensialisme som filosofien som stiller spørsmål rundt hva som gir livene våre mening.

Metafysikk

Først og fremst er det viktig å få fram at metafysikk har ikke noe med fysikk å gjøre, og at navnets etymolgiske bakgrunn ikke hjelper oss med å forstå konseptet. Det fikk navnet av praktiske årsaker når det skulle sorteres i forhold til andre bøker.Mer spesifikt fysikkbøkene til Aristoteles.

Tidligere var metafysikk noe mer konkret, men i moderne filosofi har metafysikk blitt den skuffen der du legger alle tingene du ikke helt føler passer i noen av de andre skuffene. Dermed blir det å forstå alt av metafysikk ganske vanskelig, om ikke umulig. Derfor skal jeg kun gå gjennom et veldig lite aspekt ved metafysikk, med et håp om at det er tilstrekkelig motiverende for vekke interessen hos dere.

En del av metafysikk handler om å forstå eller belyse de tingene vi tar for gitt: Å finne de delene av vår virkelighet som oppfattes som objektivt, men som egentlig er subjektivt eller kulturelt betinget. Vi er nødt til å ha disse selvfølgelighetene i vår felles virkelighet for i det hele tatt å fungere i den.

Vi mennesker er glade i å sortere ting inn i kategorier, slik at de tingene som befinner seg i samme kategori føles like, og slik at de hører sammen. Dette gjør det enklere å holde orden på ting i hodet vårt, og formidle informasjon til en annen person. Det er en debatt innad i metafysikk om hvorvidt de tingene vi legger i sammen kategori har felles egenskaper, eller om de kun ligner. Denne uenighet kommer fram gjennom to forskjellige teorier innad i metafysikk.

Den ene heter universalia. Den går ut på at ting i universet har felles egenskaper, og at vi på grunn av dette kan plassere ting med felles egenskaper i samme kategori. Egenskaper som rødhet, rundhet, og pattedyr er eksempler på ting som er like nok til at de kan plasseres sammen.

Motsetningen til universalia er tropeteorien. Den går ut på at alt, eller nesten alt i verden, har særegne egenskaper som ikke er like andre ting sine egenskaper, og at de defor kun ligner på hverandre. Pattedyr er for forskjellige, og ingen rødfarger er helt like hvis man bare undersøker det nøye nok. Debatten dreier seg dermed rundt spørsmålet om vi plasserer ting i samme kategori fordi vi føler de er like, eller om de faktisk er like og tilhører samme kategori. Dette var en ørliten del av en mye større debatt mellom universalia og troper, som er en liten del av metafysikk.

Powered by Labrador CMS