Skjørt, shorts og mugger med øl

Lik oss på facebook for det beste fra UKA

Køen er stappfull, og strekker seg bortover hele gata foran Dødens Dal. Menn i lederhosen og kvinner i dirndl er i gang med allsang. Litt for fulle studenter blir allerede geleidet bort fra området. Oktoberfesten har ikke startet enda. Når vaktene lar armene falle og viser klarsignal til at festen kan begynne strømmer folkemengden ned bakken og mot teltene. Arrangementet som ble utsolgt på bare et par minutter er i gang.

Sikkerhet

Vi får høre fra flere som jobber der at det er sikkerhet som har stått øverst på agendaen i år, og det merkes. Refleksvester preger vaktene og politi er stasjonert rundt inngangen.

Når vi vandrer inn i det store hovedteltet er det fortsatt en del vakter å se, men de drukner fort i studentmassen. Frynsete skjørt og kortbukser er overalt, til tross for den kjølige oktoberlufta. Heldigvis er det nok av folk til at temperaturen straks stiger.

Ved et av bordene sitter Christopher J. Tannum med et par venner og heller i seg øl fra romslige ølglass. Latteren sitter løst.

– Dette her er min tredje oktoberfest, så jeg er jo en slags veteran, forteller Christopher.

– Hva er det du gleder deg mest til?

– Nei, det er vel den spesielle stemninga. Det å drikke øl i en så spesiell setting.

– Og musikken, skyter venninnen Nora Svihus inn.

Internasjonalt

Kort tid etter lyder de første tysk-inspirerte tonene fra bandet på scenen. Ivrige øldrikkere spurter opp til det lille danseområdet som står tomt mellom langbordene og bandet. Kneløftene går høyt, og ølskum velter ut av glassmuggene.

Litt bortenfor danseplassen sitter en guttegjeng. Når de får spørsmål om hvordan stemningen er ser de først lettere forvirret ut. Heikki Sjöman forklarer fort at han er den eneste av gutta som snakker norsk.

– De andre er her bare på besøk fra Finland.

Jeg snur meg mot de andre.

– How long have you been here in Norway?

– Six hours, utbryter en av kompisene, og hele gjengen ler. De forteller at de storkoser seg, og at de er veldig fornøyde med å være her i Norge. Det er bare en ting som trekker ned.

– A little expensive, sier den ene, og peker mot ølen sin.

Sang og solskinn

På utsiden av hovedteltet skinner sola ned over Trondheim for første gang på flere dager. Sultne og tørste besøkende går fra telt til telt på jakt etter mat eller et glass øl.

Det er også her, borte fra ompamusikken til bandet i teltet, at jenter fra koret Candiss synger ut. Kvinnekoret er en del av Studentersamfundet, og ikledd rosa klær skiller de seg fort ut i mengden. Med dirigent og egenskrevne tekster jobber de for å spre musikk utenfor teltet. Og for å feste.

– Man vet jo at det kommer til å bli en spesiell dag når man har satt på vekkerklokka for å rekke et vors klokka ni, sier en av Candiss-jentene fort før resten av koret hanker henne inn til neste sang på reportoaret.

Den perfekte dama

Kort tid etterpå løper en spretten ung mann i full lederhosen-antrekk bort til oss og spør ivrig om å bli fotografert. For Torkil Svanes Vatne er dette hans første år i Trondheim, og dermed også hans første oktoberfest. Forventningene er skyhøye.

– I dag gleder jeg meg mest til den gode stemninga. Hørt det er veldig god sjanse for å møte nye mennesker og få et tettere samhold med de du allerede har møtt, forteller han.

– Er det noen damer i kikkerten også?

Han ler.

– Nei, jeg har allerede den perfekte dama. Men det å møte nye mennesker er uansett ikke dumt, avslutter han før han løper videre inn i teltet.

Etter en halvtime er langbordene i hovedteltet fulle, og kostymekledde studenter strømmer fortsatt ned i Dødens Dal. Noen av de besøkende har ambisjoner om å få med seg Das Nachspiel på Samfundet senere på kvelden. Sola står midt på himmelen, og festen er begynt.