UKA-15 uten de store hiphop-minnene

ANMELDELSE: Takket være lydproblemer og labre band ble det ingen pangslutt med Wiz Khalifa og A$AP Rocky.

Publisert Sist oppdatert

Det var Wiz Khalifa-kompisen Chevy Woods som fikk gleden av å varme opp publikum, allerede mens folk enda var på vei til Dødens Dal. Chevy fikk raskt i gang de som allerede var til stede, som velvillig ropte med på alt han inviterte til å rope. Det ble dog en litt tam slutt på oppvarmingen med treg a capella-rapping. Dette var kjedelig til og med for spesielt interesserte, og særlig folk flest som kanskje hadde satt pris på noe med mer tempo.

A$AP Rockys crew A$AP Mob sto for del to av oppvarmingen. Gutta hadde god selvtillitt og danset og hypet i et par minutter før de gadd å kjøre en egen låt. Men vi fikk aldri godlåtene. Det gikk likevel hjem blant publikum som jublet hver gang de hørte «A$AP», og stanken av weed bredte seg etterhvert blant de forreste i publikum.

Det går en stund før Wiz Khalifa entrer scenen, og publikum kjører selvsagt i gang med allsang av The White Stripes’ «Seven Nation Army» for å fordrive tiden. Flaks at det er en klassiker for folk som digger konsert. Etter litt for lang tid danser Wiz inn på scenen, til dels som en klovnete Langbein, backet av et fullt band. Og her snakker vi mengder med rockegitar og rocketrommer, som for så vidt står i stil til «Seven Nation Army», men det er vel ikke akkurat det man hadde forventet.

Bandet spiller til studioversjoner som backing, og dessverre overdøver trommene slik at vi hører lite til både melodiene fra synth eller backingsporet. Wiz holder det heldigvis gående med solid egenprestasjon, og rapper nærmest like uanstrengt som han gjør på plater. Wiz får Dødens Dal til å veive med henda og synge med, og på spørsmålet «how many people here smoke weed,» svarer alle bare «jeeeeg». Wiz leverer så «On My Level» til god respons fra publikum, og bandet begynner først nå å låte ordentlig tight.

Det er likevel når den norskproduserte låta «Black and Yellow» pumpes ut av høytalerne at hele Dødens Dal er med. Men hvor er synthen, hvor er melodiene? Her snakker vi i stor grad halvveis gjennomførte trommer, bass, og Wiz. Nada melodi. Låta er likevel såpass kjent at publikum bryr seg lite. Wiz shower litt ekstra, og rapper «It’s the big boy!» mens han peker på pikken sin. «You know what I paid for it.» Jepp, Wiz, det er pikken din.

Stemningen faller noe når Wiz gjør en soul-full versjon av «No Gain». Folk prater mens stakkaren åpner seg: «I aint tryin'a be perfect.» Men han får likevel publikum med på å rope «I do what the fuck I want to.»

Så er det tid for rapkonsertens politiske kvarter: Med låta «No Social Media» oppfordrer Wiz Khalifa oss til å legge bort telefonen, ikke bare på konsert, men generelt. Med linjer som «I don’t give a fuck 'bout how many likes you got» er dette kanskje konsertens absolutte nullpunkt. For akkurat dette har vi hørt før, ass. Folk flytter hjemmefra for å slippe dette maset.

Wiz hever seg likevel med et humoristisk innslag til en rolig live-komponering av «We Dem Boys», Wiz peker seg ut noen mennesker og spør blant annet et par på første rad «Tryin'a fuck over there?» Og publikum synger med. Så sparkes "We Dem Boys" ordentlig igang med konfetti som skytes så det sitter fast i taket. Her er Wiz på sitt beste, og prøver seg også smått på å synge med autotune.

Wiz avslutter selvsagt med «See You Again», dessverre uten Charlie Puth på refrenget. Her holder Dødens Dal om hverandres skuldre og gynger. De fleste synger refrenget, men klarer ikke helt å rappe med Wiz under versene.

Etter en ny dose «Seven Nation Army», rigging av ny scene og lydprøver, entrer A$AP Rocky scenen. Mannen de aller fleste har ventet på i kveld. Og han har kanskje måtte vente lenge selv, for han skriker, skriker, og skriker med mål om at publikum skal bli «turnt» og «lit». A$AP Mob er med og hyper, men vi hører lite av hva som blir sagt mellom låtene. Han åpner med «Multiply», som glir over i «Lord Pretty Flacko Jodye 2», og deretter «M’s». Tre låter som for så vidt er harde, men ganske seige. Gutta framstår likevel sinte nok til å holde energien oppe, og skyter også ut en drøss av falske hundredollar-sedler med den avdøde A$AP Yams avbildet. Stemningen er god på tross av litt dårlig lyd.

A$AP Rocky klager på lyden, og i frustrasjon setter han på House of Pain-klassikeren «Jump», og gjør en middels a capella-freestyle. Det er først når bassen forsvinner under Nirvanas «Smells Like Teen Spirit» at publikum virkelig skjønner at noe er galt. En g-streng som blir kastet opp på scenen tar i et lite sekund oppmerksomheten bort fra all klagingen over lyden. Vi venter. Lenge nok til at publikum begynner å synge «Seven Nation Army», igjen.

Rocky forsøker å trosse lydproblemet og gjør «Goldie», som ikke blir noe klimaks. Låta ender så etter et knapt minutt og Rocky går av scenen. Og vi ser bandmedlemmene skrike på hverandre, mens A$AP Mob har gått av scenen for å få Rocky tilbake.

Bandet forsøker å få opp stemningen ved å covre en låt, før DJ-en setter på Kanye Wests «All Day». Plutselig kommer beaten til A$AP Fergs «Shabba» på, mens Rocky entrer scenen på nytt. Det låter seigt, men Rocky gir alt han kan, og klarer å delvis lappe sammen kvelden igjen. Det er likevel gjort såpass mye skade at han føler at han må be alle damer over 21 år om å vise puppene sine, for det er ikke noe mannfolk er mer glad i.

Rocky oppfordrer så til at folk skal moshe til låta «Wild For The Night». Uten noe særlig hell. «L$D» var heller ikke noe høydepunkt med korny bevegelser. Her er A$AP Rocky blant de dårligste til å synge av de som er så kjent som han selv. Skaff deg en mikrofon med autotune, mann.

Rockys setliste var dominert av låter fra hans siste skive At. Long. Last. ASAP, hans desidert svakeste utgivelse. Her finner man kanskje flere publikumsfriere og cross over-låter, men dette var ingen konsert for de største fansa. Rocky avslutter likevel sterkt med nyklassikeren «Peso» - hans første singel.

UKA-15 sto for en rekke solide hiphop-bookinger, men med Action Bronson-skuffelsen og kveldens konsert, ble dessverre årets UKA uten de store festivalminnene fra store amerikanske rappere.

Powered by Labrador CMS