Den tenkende maleren

– Jeg er jo egentlig en figurativ maler. Kropp og anatomi, det er det som er mitt fag. Men mange av bildene i denne utstillingen er så store og tunge at jeg har måttet ta med noen andre typer bilder slik at man skal få puste litt, forklarer han.

Han spør om jeg har hørt om Helge Ingstad.

–Det er et portrett av ham, sier han og peker på et stort bilde av en eldre mann bak seg.

–Han var den som fant ut at vikingene oppdaget Amerika femhundre år før Colombus.

Himmel og helvete

Sand er seg veldig bevisst sitt forhold til malerkunsten.

– Henrik Ibsen skrev at det å dikte er å ta opp kampen mot trollet i hjertet og hjernens hvelv. Det kan også malerkunsten gjøre. Som Edvard Munch sa; «med pensel og palett kan man reise til himmel og helvete.» Jeg vil si at etter musikken er maleriet det mest komplekse og rikeste, den mest nyanserte måten å kommunisere på som menneske. At musikken kan ta oss til et annet sted og gripe oss følelsesmessig på...

Han knipser med fingrene.

– ... veldig kort tid. Det kan maleriet også. Det er en ekstremt høyverdig, subtil måte å kommunisere på som menneske. Derfor kan jeg komme inn i rom i sjelen og psyken som bare musikken kan.

Han stopper opp, tenker seg om et øyeblikk.

– Og også litteraturen og alle andre kunstformer, selvfølgelig, men filmen er et møte mellom alle andre kunstformer, så den kommer veldig, veldig langt inn. Men altså, maleriet har en evne til å formidle sanselighet som få andre kunstarter har.

Han sitter på loftet på Kristiansten Festning. Her forteller han engasjert om den tyske soldaten Josef Schultz, som angivelig ofret livet sitt fordi han nektet å drepe gisler. Schultz er en sentral inspirasjonskilde i malerens siste utstilling.

– Jeg har tenkt på hvilke idealer som levde i menneskene jeg har portrettert. Hvis du skal gå i døden for noe, hvilke idealer er det dere skulle kunne gå i døden for? Du er jo et ungt menneske og har hele livet foran deg. Hvis ett eller annet skjedde, og du var villig til å ofre livet – da skal det være ganske store idealer. Hva slags idealer var det som levde inne i hodet på disse unge menneskene i Tyskland? Eller i Europa? Eller her hjemme i Norge? Da vi var okkupert fra førti til førtifem, hva var det vi hadde å stille opp med? Unge mennesker som deg ble skutt rett her nede, sier han og peker ut av vinduet på Kristiansten Festning. Hvorfor ble de skutt, hva var det de ville kjempe for? Vet du det?

– Frihet, svarer jeg litt usikkert.

Frihet

Friheten er noe som betyr mye for Sand. Han sier tanken om det frie mennesket kommer fra grekerne.

– Pave Benedict holdt en berømt tale i Berlin i 2011 hvor han minnet nettopp om de tankene som har formet oss som frie, vestlige mennesker. Vår identitet er formet ut fra tre byer, sa han. Vet dere hvilke byer det er? Den kommer fra Athen, Jerusalem og Roma. Fra Athen har vi fått ideen om demokratiet og den frie filosofien. Fra Jerusalem har vi fått kjærlighetsetikken til Jesus, som er helt revolusjonerende. At alle mennesker er like mye verdt, uansett rase, kjønn eller klasse er suveren humanistisk tankegang. Fra Roma kommer romerretten, altså prinsippene rundt den moderne rettsstaten. Disse impulsene har gjort at vi for et par år siden kunne feire hundreårsjubileum for grunnloven av 1814.

Sand er engasjert, snakker uten pustepause og gestikulerer heftig.

– Andre verdenskrig var en arena hvor alle disse kreftene fikk utspille seg på en helt ufattelig måte, på en skala med konsekvenser for hvordan vi skulle forstå mennesket, politikk, psykologi, legevitenskap. På mange måter ble mennesket funnet opp på nytt. Det å kunne reise inn i dette store feltet, å forsøke å forstå hvordan den vestlige kulturen kunne kollapse så fullstendig midt i Europa, et Europa som hadde født Goethe og Johan Sebastian Bach, det er spørsmål som all kunst og litteratur hele tiden jobber med. Hvert år kommer det store titler om andre verdenskrig. Men det er så å si ikke tatt i av malere. Og det er rart.

Nunataker

Sand tar meg med ned i første etasje. Når han går der nede blant bildene er han overalt, hele tiden.

– Her er et bide fra Antarktis. Det er en fjelltopp som skyter opp av isen, sier han.

Han er i andre enden av rommet nå, og peker på et stort maleri av fjell som ser ut til å gå inn i hverandre, som om det er flere fjell inne i fjell.

– Dette fjellet har vært veldig viktig for meg, og jeg har utviklet flere prosjekter basert på det. Her står jeg altså i Antarktis og maler. Dette fenomenet kalles nunataker. Da jeg kom tilbake til Norge samarbeidet jeg med de som laget åpningsseremonien på Lillehammer under OL i 1994. Vi satte opp ti nunataker bak Frognerseteren i Oslo, og inne i dem stilte jeg ut malerier fra mine tre turer til Antarktis. Så fikk jeg hundre og sytti tusen mennesker opp for å se på dem. Jeg har også laget Keplerstjernen på Gardermoen som består av tjue slike topper, hvor slottet jeg satte opp under OL har blitt til et tårn, sier han stolt.

Sand er, naturlig nok, også opptatt av geometri.

– De tjue pyramidetårnene kommer ut av et såkalt ikos og eder. Dette går tilbake til antikken. Platon beskriver de fem platonske legemene, som sjelen skal ta opp i seg for å heve til sannhet. Stjernen på Gardermoen er altså ikke en hvilken som helst stjerne, det er en Keplerstjerne, for Kepler forsøkte jo å finne det sjette legemet til Platon, altså finne ut om det fantes ett til. Istedet fant han stjernen, sier han.

Som tidligere kunststudent er Sand opptatt av og engasjert i studenter, og vil veldig gjerne at studenter skal komme og se på utstillingen.

– Første gang jeg hadde samlet opp penger til interrailbillett var jeg seksten år gammel, og da reiste jeg nedover i Europa for å se billedkunst. Jeg ville se Michelangelo, Rafael, og Rubens «live». Det å komme og se på penselstrøkene, for så å kunne ta skritt tilbake... billedkunst er jo noe som skal ses på veldig sakte. Moderne mennesker ser jo tusener, millioner av bilder hver dag, for eksempel på nettet. De fleste er bilder som er laget veldig fort og som forsvinner veldig fort. Men de bildene dere ser rundt dere her er bilder som er laget veldig sakte, og noen av dem har tatt opp til år å lage. De skal man ta inn veldig sakte. Derfor kommuniserer kunst og maleri på en helt annen måte enn andre typer bilder, avslutter han.