– Avgjørende at Justisdepartementet bistår

– Jeg mener det er Justisdepartementets ansvar å skaffe nok penger til fengslene, slik at det er mulig for innsatte å ta høyere utdanning, sier Marianne Aasen (Ap), medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Publisert Sist oppdatert

I en større reportasje har dusken.no pekt på problematikken fengselsstudenter møter. Barrierene er mange: De får blant annet ikke skikkelig tilgang til nett og IKT, eller professorer og studieveiledere. Fordi ingen har ansvar eller plikt til å ivareta gruppen, sammen med manglende retningslinjer for hvordan fengselsstudentene skal følges opp, er det tilfeldig hvilke innsatte som får ta høyere utdanning.

LES MER: Fengselsstudenter - en glemt gruppe

Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet mener mye av ansvaret ligger hos Justisdepartementet. Hun mener det er viktig at departementet har et bevisst forhold til at innsatte skal sone straffen sin, men at de også skal tilbakeføres til samfunnet.

– Da er utdanning det aller viktigste, og det må være ordninger rundt den innsatte slik at vedkommende kan gjennomføre utdanningen sin innenfor forsvarlige rammer. Justisdepartementet må legge til rette for at det skal være enkelt å ta utdanning, det kan ikke være hindringer derfra, sier Aasen.

Hun mener også det er avgjørende at Justisdepartementet bistår de som jobber for å tilrettelegge for at innsatte skal studere.

Vil ha kompetanse i fengsel

I dag får norske skolefengsler rundt 256 millioner kroner, men disse er øremerket til grunnskole- og videregående opplæring. Om fengselsskolene skal bruke ressurser på høyere utdanning, er det disse pengene de må ta av. Fagleder ved Trondheim fengsel, Anniken Sund, fortalte dusken.no at hun etterlyste mer penger til innsatte som tar høyere utdanning.

– Jeg ønsker klarere retningslinjer ovenfra og øremerkede midler til høyere utdanning for de innsatte. Man burde ha en pott som gikk til å kjøpe inn tjenester ved behov. For eksempel ved å leie inn kompetanse fra høyskolen, og fått den inn i fengselet til de som studerer, uttalte Sund til dusken.no.

Skoleavdelingen i Trondheim fengsel hadde åtte selvstudieplasser for innsatte som ønsket å ta en høyere utdanning, men på grunn av for få ressurser måtte de kutte ned til fire. I dag har skoleavdelingene ved alle norske fengsler plikt til å gi videregående opplæring, men det er ingen borgerrett å studere på universitet eller høyskole.

Hvis innsatte ønsker å ta høyere utdanning er det opp til hver enkelt skole i fengslene å vurdere om de ønsker å bruke ressurser på det. Fengselsstudentene får lite eller ingen kontakt med professorer og studieveiledere på høyere utdanning. De driver for det meste med selvstudie, og ofte er lærere på videregåendenivå deres nærmeste tilgjengelige kompetanse.

Aasen synes Sunds forslag om en pengepott for å leie inn kompetanse til skolefengslene er god.

– Det er et svært konkret forslag. Jeg mener det er Justisdepartementets ansvar å skaffe nok penger til fengslene, slik at det er mulig for innsatte å ta høyere utdanning. Jeg ser ikke for meg at det er Kunnskapsdepartementet som skal gi penger til dette, mener Aasen.

Etterlyser mer forskning

Aasen tror øremerkede midler kan være et godt tiltak, men hun mener man trenger mer kunnskap knyttet til temaet.

– Det er allerede vanskelig å få bevilget penger til Kriminalomsorgen, derfor er det viktig å vite hva vi skal bruke pengene på. Jeg etterlyser mer forskning på fengselsstudenter, og at det blir gjort en analyse av situasjonen. Det er viktig å vite hvor mange som vil studere, behovet rundt dette og finne ulike tiltak for denne gruppen. Da er forskning helt vesentlig, sier hun.

Selv om innsatte ikke har rett på høyere utdanning, har de fremdeles rett på lik mulighet til utdanning som resten av befolkningen. Det er Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for all opplæring, også for de i fengsel. Fylkesmannen i Hordaland har det nasjonale ansvaret for opplæringen i Kriminalomsorgen, men dette gjelder bare på grunnskole- og videregåendenivå. Per dags dato er det ingen som offisielt har ansvar for å følge opp den økende gruppen av fengselsstudenter. Seniorrådgiver Paal Breivik ved Fylkesmannen i Hordaland mener det er på tide at noen får ansvaret for dem.

– Jeg ønsker at denne gruppen blir ivaretatt. Dessuten ønsker jeg at noen får ansvar for den. Det er en voksende gruppe, og det er tydelig at en løsning må på plass, uttalte Breivik tidligere til dusken.no

Aasen er i tvil om hvem som skal ha koordineringsansvaret for gruppen.

– Jeg er usikker på om Fylkesmannen i Hordaland skulle hatt ansvaret, fordi de har ingenting med høyere utdanning å gjøre. Det kan for eksempel være noen som jobber generelt i høyskole-og universitetssektoren, sier hun.

Ifølge Aasen er det ingen tvil om at det er viktig å prioritere utdanning for innsatte.

– Det må legges til rette for at innsatte kan ta utdanning, gjennom for eksempel gode permisjonsordning. Det må også gjøres en jobb på hvordan fengselsstudentene skal få tilgang til læringsplattformer på internett, uten å få tilgang til «det store nettet», sier hun.

Individuell vurdering

Om skolefengslene velger å bruke ressurser på innsatte som ønsker å ta høyere utdanning, skal de sammen med utdanningsinstitusjonen og Kriminalomsorgen, så langt det lar seg gjøre sikkerhetsmessig, tilrettelegge best mulig for fengselsstudentene. Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs for innhold og kapasitet i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), som ligger under Justisdepartementet, understreker tilretteleggingen.

– Det skal tilrettelegges for at innsatte skal kunne drive selvstudier. Dersom en innsatt får tilbud om studieplass, vil det foretas en individuell vurdering av hvordan det best kan legges til rette for den innsatte, sier hun.

Sentrale elementer i denne vurderingen vil være hva den innsatte er domfelt for, og hvor langt i soningen personen er kommet. Bottolfs forklarer at individuell tilrettelegging må skje innenfor de rammer som straffegjennomføringen tillater, herunder en sikkerhetsmessig vurdering.

– Kriminalomsorgen legger stor vekt på rehabilitering. Målet er at domfelte velger et kriminalfritt liv etter løslatelse, sier hun.

Kunnskapsdepartementet har følgende å si om saken:

– Utdannelse og opplæring kan være en viktig del av innholdet i en fengselsstraff. En domfelt person blir ved domsavsigelsen fratatt sin frihet, men har den samme rett til opplæring som befolkningen forøvrig. Det er til enhver tid over 100 innsatte som studerer ved universiteter og høyskoler. Utdanning under soning må skje på en slik måte at det ansees som sikkerhetsmessig forsvarlig av fengselet. Det er Kriminalomsorgen som gjør disse vurderingene, sier ekspedisjonssjef Toril Johansson i universitets-og høyskoleavdelingen ved Kunnskapsdepartementet

Dusken.no har ikke lyktes i å få uttalelser fra politisk ledelse i Justisdepartementet.

Powered by Labrador CMS