Magiske fargeblyanter

Tekst: Marie Lytomt Norum og Ragnhild Midtbø

Bare det å høre ordet eksamen gjør at blodårene våre trekker seg sammen, og i den hektiske semesterinnspurten er det mange som kjenner at nervene begynner å spenne seg. Uten at man merker det er plutselig skuldrene et par hakk høyere, og prestasjonspresset og strykangsten tar overhånd. For å finne roen i eksamensperioden, har flere og flere funnet tilbake til barndommen og ryddet fargetusjene ut av skapet.

Salget av mindfulness-fargeleggingsbøker i bokhandlerforretningene har økt som aldri før i løpet av det siste året. Først eksploderte salget av den klassiske boken Den hemmelige hagen av Johanna Basford, og i løpet av høsten har forlagene produsert flere og flere lignende bøker. Med ulike vanskelighetsgrader kan man velge og vrake mellom hva man vil fargelegge, om det er dyr, byer, små gavekort, eller store plakater. I tillegg har det kommet en ny type fargeleggingsbok med koder, hvor man ikke kan se hva resultatet blir på forhånd.

Bedøvelsesmiddel

Solveig Blomstrøm Nordbø løfter koppen med kakao mot munnen, drikker en god slurk og ler mot oss.

— Ikke ta bilde mens jeg har krem på leppa, da.

Det er en mørk høstkveld i Trondheim og vi har slått oss ned ved et hjørnebord på en lun kafé. På bordet står tre store kopper med varm kakao og et påbegynt eksemplar av Den hemmelige hagen ligger oppslått. Boken er et blikkfang med sine detaljrike tegninger og vakre farger. Blomster, fugler, og trær brer seg utover sidene.

Solveig brukte fargelegging som metode for å takle stresset som kom i forbindelse med innspurten på masteroppgaven hun skrev i religionsvitenskap i vår.

— Etter at jeg fikk boken i gave begynte jeg med en fast rutine. Jeg satte av et kvarter på kvelden hvor jeg fargela og hørte på rolig musikk. Det ble en slags meditasjon, nesten som et ritual for meg på slutten av dagen.

Hva er det med fargelegging som er så ned-stressende?

— Du slipper å fokusere på så mye, og samtidig blir du veldig fokusert på det du faktisk gjør. For min del tror jeg det er nettopp dette som er utslagsgivende. Musikken og tegningene roet meg ned. Jeg vet ikke hvorfor, men man blir så fokusert på det man gjør. Og så er det det visuelle med at det blir pent. Du sitter og halvveis skaper selv, og det er en fin følelse. Det høres jo litt småsprøtt ut å sitte og høre på «out-of-space»-musikk og fargelegge, men det har en helt merkelig beroligende effekt. Det var nesten som å ta et bedøvelsesmiddel første gangen jeg prøvde denne typen fargelegging.

Hun forteller med stor innlevelse og mye latter. For å virkelig understreke poengene sine bruker hun hendene. Man blir dratt inn i fortellingene hennes. Solveig tror fargelegging har blitt så populært fordi det er så enkelt og konkret.

— Det tar akkurat så mye tid du selv ønsker å bruke på det, og du kan gjøre det akkurat hvor du vil. Man slipper å forholde seg til så veldig mye. Du trenger ikke å lage et bilde helt fra bunnen, alt du trenger å tenke på er hvilken farge du skal ta på den neste blyanten. Samtidig føler jeg at jeg skaper noe når jeg fargelegger på grunn av at det er jeg som velger farger og legger fargen på bladet. Men jeg kunne jo aldri tegnet dette selv.

Jungeltelegraf

Butikksjef Laila Barø ved Ark på Trondheim Torg forteller at de som regel selger minst tjue fargeleggingsbøker hver dag. Det er omtrent like mange som de største litterære bestselgerne.

— Det er veldig overraskende at salget økte så raskt. Jeg tror det har gått en jungeltelegraf gjennom hele Norge. Jeg hører ofte kunder oppfordre hverandre til å prøve bøkene, og mange gir de bort i gaver, forteller hun.

Barø har selv måttet teste ut dem ettertraktede fargeleggingsbøkene.

— Når man først har begynt blir man avhengig, og da baller det på seg. Man får lyst til å teste ut flere og flere farger og fargekombinasjoner. Jeg har opplevd nye sider ved meg selv, og blitt mer kreativ. Bøkene utvikler fargesansene, og man lærer seg å fokusere på en helt annen måte. Når man starter på en ny tegning får man et mål om å bli ferdig før kvelden er omme, og for å klare det må man stenge alt annet rundt seg ute.

Alt fra ungdomsskoleelever til pensjonister er ivrige kjøpere av bestselgerne, men foreløpig er det ingen tvil om at de er mest populære blant den kvinnelige delen av befolkningen.

— Det bør nok komme mer maskuline fargeleggingsbøker snart, sier butikksjefen med et smil.

Digital demens

I dagens samfunn er det flere og flere som blir slitne og utbrente av å føle at tiden ikke strekker til, og som en reaksjon på dette har stadig flere oppdaget hemmeligheten bak mindfulness. Mindfulness har nemlig hatt en påvist effekt på mange kliniske sykdommer. En dansk forskningsgruppe har analysert hjerneskanninger og tatt målinger av hjerneaktiviteten for å finne ut hvordan mindfulness påvirker hjernen. Forskningsgruppens resultat er at mindfulness kan være et verktøy for å nå pasienter som ikke kan hjelpes på andre måter, skriver Forskning.no.

Ifølge nevropsykolog i Bertrand AS, Tomas Myklebust, er det primært to mekanismer som bidrar til at mindfulness har effekt. Den ene er når man fokuserer på avslapning og pust, og det handler om å roe ned og fjerne all form for stimulering. Den andre formen er når man fokuserer på konkrete arbeidsoppgaver, som for eksempel fargelegging.

— Fargeleggingsbøkene er så kompliserte og detaljerte at de krever full konsentrasjon. Det gir mestringsfølelse å klare å fokusere så mye på en oppgave, og da glemmer man tid og stress. Plutselig oppdager man å være så dypt inn i tegningen at man ikke aner om man har sittet i fem minutter eller to timer. Fargelegging kan derfor føre til at man glemmer unødvendige bekymringer.

Psykologen tror at fargeleggingstrenden er et symptom på tiden vi lever i, hvor vi døgnet rundt blir utsatt for teknologisk stimuli. Han bruker begrepet «digital demens» for å forklare risikoen med at vi alltid er så tilgjengelige.

— Vi tar oss ikke tid til å bearbeide alle inntrykkene vi får gjennom det digitale, og derfor fester ikke informasjonen seg til hjernen. I tillegg blir vi slitne og stressa over den konstante strømmen av informasjon.

Ødelegger hukommelsen

Ifølge psykologen er det ingen tvil om at helsefarene ved å stresse kan være svært skadelige på lang sikt, og at stress representerer mange av samfunnets farligste helseplager. Helsefarene kan være like alvorlige som ved røyking, og stresser man mye nok over lengre tid kan det i verste fall føre til hjerteinfarkt.

— Det er faktisk sant at man kan «stresse seg i hjel». Når man stresser er kroppen i en konstant mobiliseringstilstand, og man tar nytte av de samme reaksjonene som man får under ekstremsituasjoner. I slike situajoner produserer vi hormonene kortisol og adrenalin. Da strammer vi musklene, hever skuldrene, hjertet vårt slår fortere, vi svetter, og øynene sperrer seg opp. Dette sliter ut kroppen, og da vil den ikke vare like lenge som hvis man slapper av og koser seg litt. I tillegg svekkes immunforsvaret når vi har store mengder av kortisol i kroppen, og vi er derfor mer utsatt for å pådra oss sykdommer og infeksjoner. Det er også bevist at stress fører til at hukommelsessenteret i hjernen skrumper inn.

— Når vi går over lang tid og føler oss stressa, har vi ikke den roen og oppmerksomheten som gjør at vi klarer å huske ting.

Psykologen sier at stress kan være en reaksjon på at man føler at man ikke klarer å strekke til i hverdagen. Han tror at mye stress kan unngås hvis man er flink til å skape seg selv en opplevelse av å ha kontroll på egen hverdag.

— Når man er stressa kan én eksamen oppleves som forskjellen mellom liv og død, forteller han.

Må trene for å få effekt

Myklebust mener at fargelegging kan være en god måte å trene på å være til stede i øyeblikket, og kun holde fokus på én oppgave. Likevel tror han ikke at man vil oppnå den magiske effekten allerede første dag man tar fram fargestiftene.

— Det kreves en del trening for å klare å konsentrere seg så mye om en oppgave at man får en effekt ut av det. Det tar tid å lære seg hvordan man skal koble av. Man må finne et sted man ikke stadig blir forstyrret og bestemme seg for å kose seg i en halvtime. Fargelegging kan gi deg ro og avslapning i øyeblikket du fargelegger, men Myklebust tror også at det kan ha andre positive effekter.

— Gjennom fargelegging trener man opp evnen til å jobbe fokusert, og det kan ha en god effekt med tanke på blant annet studier, idrett, og jobb, sier han.

Han mener også at fargelegging kan ha gunstige effekter for de som blir lett stresset av konkrete situasjoner. Ved å ha et bevisst fokus på det, kan fargeleggingsoppgaver ha overføringsverdi til andre areanaer, for eksempel redsel for å ta heis eller snakke foran store forsamlinger.

— Hvis du trener opp fokuseringsevnen din gjennom fargelegging, kan det hende du blir bedre til å fokusere når du er i den situasjonen som stresser deg. For eksempel kan du bli bedre til å fokusere på deg selv og hva du sier mens du holder foredrag, i stedet for å bekymre deg over hva publikum tenker.

Blomster, fugler og trær

Solveig blar gjennom sine egne tegninger i fargeleggingsboka. Det er bittesmå blomster, fugler, og trær. Feltene det skal fargelegges innenfor er smale, og det er ingen tvil om at det kreves konsentrasjon for å ikke fargelegge utenfor de tynne strekene.

— På en måte tror jeg trenden kan være en reaksjon på tiden vi lever i. De siste årene har det blitt mer og mer fokus på aktiviteter som hjelper deg til å fokusere på deg selv, men samtidig ikke være egoistisk. Nå er det tillatt å være selvsentrert, samtidig som det forventes mye av oss.

Er fargelegging noe du vil anbefale til andre studenter?

— Ja, absolutt. Det er verdt å teste. Man er jo ikke nødt til å kjøpe ei sånn bok heller, det finnes ark du kan skrive ut fra internett. Jeg har også sett slike fargeleggingsbøker som går på det faglige. Ei venninne av meg, som går fysioterapi, kom hjem fra skolen med ei fargeleggingsbok hvor anatomi er det man skal fargelegge − kroppsdeler, muskler, og sener. Hvor du skal lære anatomien ved å fargelegge rett og slett. Rundt oss summes det fortsatt over kaffekopper og ølglass idet vi bryter opp fra bordet vårt. Vi tar farvel, og det siste Solveig sier idet vi skilles er i kveldens temas ånd.

— Nå må jeg nesten hjem og fargelegge litt, bare fordi det er så koselig.