Fenomenal feminist

Sarah Winona Sortland var lei av at kvinner ikke fikk plass i musikkbransjen. Derfor ble hun med på å starte Feminalen.

Publisert Sist oppdatert

I høst flyttet Sarah Winona Sortland fra Trondheim etter flere år som student og musikkjournalist i Adresseavisa. For tiden jobber hun i PR-/ og promotionselskapet Indianer i Oslo, men hun har likevel funnet tid til å være festivalsjef for Feminalen i Trondheim. Sarah mener de fire årene i Radio Revolts musikkredaksjon har hatt mye å si for karrieren hennes.

Fakta

SARAH WINONA SORTLAND:

Alder: 29

Yrke: Promotør og manager.

Aktuell med:
Booker og festivalsjef i Feminalen.

Beste kulturopplevelse?
Å se Slash i Velvet Revolver på Øya-festivalen i 2004 eller 2005. Jeg er skikkelig Guns N’ Roses-fan, men fikk aldri sett dem da de var på sitt beste. Jeg var frivillig, det var kjempevarmt og plutselig stod jeg der i bh-en og trodde jeg skulle dø av lykke.

Største guilty pleasure?
Alt for mange episoder av tv-serier på rad. Med popcorn.

Verdens største problem og hvordan fikse det?
At folk ikke forstår hverandre og aldri synes å bli enige. Alle burde oppleve den samme kulturopplevelsen så man har noe annet å snakke om. Jeg tror kultur kan hjelpe mye.

Råd til trondheimsstudenten?
Bli med på Samfundet!

– Jeg var med på å starte to musikkprogram.Samfundet var livet, studiene var jo bare noe jeg drev med på siden for å få penger. Det er utrolig mye å lære i Studentmediene, og folk støtter hverandre. Hvis man er flink til å spørre er det veldig mange som er villige til å dele sin kunnskap. Da Indianer tilbydde meg jobb, var det ikke bare på grunn av masteren min, men på grunn av alt det andre jeg hadde gjort. Masteren er det ikke så mange som har lest, enda jeg reiv meg i håret av frustrasjon og trodde jeg skulle dø innimellom.

For Sarah var frivilligheten en viktig vei til trivsel under studiene i Trondheim.

– Jeg kjente én annen person da jeg kom til Trondheim, men i studentradioen fant jeg likesinnede folk som delte mine interesser.

Skjør i skjørt

I studentradioen møtte hun de to resterende medlemmene av DJ-trioen Skjør i skjørt. Som DJ har Sarah fått kjenne på kroppen hvordan det er å være kvinne i en mannsdominert musikkbransje.

– Da vi startet i 2007 var nok bransjen litt hardere for kvinner enn den er i dag. Vi fikk lov til å spille gratis på Samfundet, men å få spille på Supa tok veldig lang tid. Vi måtte bevise at jenter også kan få folk til å danse, for det gjør vi jo! Noen ganger merket jeg at det var en klikk av menn som støttet hverandre, og det var veldig vanskelig å komme inn.

Sarah snurrer også plater alene, under navnet Free Winona. Men det er ikke alltid like gøy.

– Det er mye mer arbeid å spille alene. Vi trenger ikke være tre stykker, men det er gøy å få være sosial samtidig. Og når man deler på jobben kan man drikke seg fulle sammen.

Rette på ubalansen

Initiativet til Feminalen ble tatt på Facebook-gruppa Den Selskabelige Diskusjonsforening. Flere av medlemmene i gruppa hadde sett seg lei på at store musikkfestivaler hadde få kvinnelige artister som trekkplaster og at kvinner hadde lite spillerom i bransjen. Sarah og et knippe av diskusjonsdeltakerne møttes, delte ideer, og ble inspirerte til å starte sin egen festival.

Med Feminalen ønsker Sarah og de andre frivillige å spre bevissthet rundt den skjeve fordelingen av kjønn i musikkbransjen ved å holde debatter og gi spillerom til kvinnelige artister. For ubalansen finnes ikke bare på, men også bak scenen.

– Målet er at Feminalen skal slutte å være nødvendig. Den dagen kjønnsforskjeller i bransjen opphører, kan vi bytte navn og booke like mange menn som kvinner. Det er viktig at kvinner synes i musikken, for de kan by på andre uttrykk og temaer enn det menn kan. Det provoserer meg at man ikke skal få en sjanse bare fordi man er kvinne.

Ikke bare feminist

Men det er ikke bare likestilling som har motivasjert Sarah til å legge ned arbeid i Feminalen.

– Det er veldig gøy å få booke artister jeg og de andre arrangørene liker. Det er som å lage en hjemme alene-fest i stor skala. Alle blir dessuten veldig gira og det oppstår et fint fellesskap. Det er fint å kunne drive med noe frivillig også etter at man er ferdig med studentlivet.

Sarah synes det er synd at det finnes så få gode musikktilbud for de under 18. Selv turte hun aldri å snike seg inn på Rockefeller som ungdom, men husker godt sin første konsert der.

– Vi har ordnet det sånn at også publikum under 18 år er velkomne til å delta på festivalen. Det er utrolig kjedelig å være musikkinteressert når man ikke er myndig, og dessuten er det viktig at vi får vist fram forbildene for de unge lovende.

Feminalen går snart av stabelen, og Sarah gleder seg.

– Det blir fint å se at folk koser seg, står med en øl i hånden og synes konsertene er bra. Det har vært veldig mye arbeid og mange lange Facebook-tråder. UD

Powered by Labrador CMS