Ifølge Annette Gunnerud (t.h) ved INN er det en markant økning av flyktninger med akademisk bakgrunn i Trondheim. Mohammed Al-Shami (t.v) er en av 70 potensielle kandidater til prosjektet.

Vil gi «drømmeflyktninger» innpass på NTNU

Tre pilotprosjekter skal gi høyt utdannede flyktninger mulighet til å involvere seg innen sine fagfelt.

Tekst: Silje Bjellvåg og Halvor Haugan

NTNU og Trondheim kommune samarbeider nå for å integrere flyktninger med akademisk bakgrunn på NTNU. Så langt er tre pilotprosjekter i planleggingsfasen: Ett pilotprosjekt ved institutt for samfunnsmedisin, ett for lærerutdanning, og ett for flyktninger med ingeniørbakgrunn.

Håper på å starte etter nyttår

Ideen om å invitere flyktninger med akademisk bakgrunn til NTNU kom fra Institutt for samfunnsmedisin (ISM), som også har kommet lengst i planleggingen av prosjektet. De har nå mottatt rapporter om at det finnes åtte flyktninger med helsefaglig bakgrunn som kunne egnet seg til å delta. Stipendiat og overlege Miriam K. Gustafsson forteller at de håper å starte etter nyttår.

– Rektoratet støtter nå et pilotprosjekt basert på forslaget vi har levert. Vi på ISM vil forsøke å få i gang en fadderordning, hvor noen går sammen om å vise en flyktning hvordan universitetet fungerer. De kan ta flyktningene med på ulike forelesninger og legge til rette for møte med forskergrupper, samt å være en likeverdig diskusjonspartner, sier Gustafsson.

Gustafsson forteller at arbeidsgruppa ved ISM ønsker å gi flyktningene muligheten til å være tilhørere på emner fram til de eventuelt tar emnene som ordinære deltakere. Målet er at de som måtte avbryte studiene i hjemlandet skal få støtte så de etterhvert kan få fullført utdanningen ved NTNU.

Vanskelig å få brukt høy kompetanse

Annette Gunnerud fra Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN) i Trondheim kommune forteller at det har vært en markant økning av høyt utdannede flyktninger i Trondheim, som ikke får brukt kompetansen de innehaver. Hos INN er det nå rundt 70 deltakere med høyere utdanning, og nesten halvparten av disse er fra Syria.

– Det å finne korrekt praksis er vanskelig, og det er utfordrende å knytte nye kontakter når antallet har økt. Samarbeidet med NTNU hjelper oss å se nye løsninger, sier Gunnerud.

Mange av flyktningene hos INN har ingeniørbakgrunn, og en del også med helse- og pedagogbakgrunn. Gunnerud forteller at det ikke har blitt gjennomført lignende prosjekter tidligere.

– For to år siden var det ikke like mange med høyere utdanning. Behovet for denne typen prosjekter er derfor mye sterkere nå. Jo kjappere man kommer ut i relevant praksis og fagmiljøer, desto raskere kommer man til målene sine, sier Gunnerud.

Ønsker å få bidra

Mohamad Al-Shami er en av 70 potensielle kandidater i prosjektet, og er utdannet petroleumsingeniør fra Al-Baath University i Homs i Syria. Han forteller at han ikke kunne få seg jobb i Syria uten å velge side i borgerkrigen. Etter hvert måtte han flykte. Nå er han svært positiv til prosjektet, som han fikk informasjon om gjennom INN.

– Hvis jeg får være med å ha praksis eller lignende i ingeniørmiljøet på NTNU er det svært bra for meg. Vi som har høy utdanning trenger praksis og utfordringer, og vi ønsker å få bidra med vår kunnskap, sier han.

Al-Shami sier at om han får bidra på NTNU gjennom det foreslåtte prosjektet vil det hjelpe ham på god vei. Han håper blant annet at det kan hjelpe ham å få innpass på norskkursene som NTNU arrangerer for folk tilknyttet universitetet.

Motiverende å komme raskt i gang

Gunnerud tror mange opplever det som vanskelig og frustrerende at det tar lang tid å kartlegge hvilken kompetanse flyktningene har, og hva de kan bruke den til i Norge. Hun mener det kan virke motiverende for flyktninger å raskt få delta i sine fagmiljøer gjennom kurs, seminarer og praksis gjennom et slikt prosjekt som NTNU utarbeider.

Hvordan sjekker dere at flyktningene har kompetansen som kreves for å delta?

– Veldig mange som har høy utdanning har med seg papirene som beviser dette, men det finnes også deltakere som ikke har med seg dokumentasjon. Uansett må Nokut kontaktes for å godkjenne utdannelsen. Dette blir en generell godkjenning, og sier bare litt om hvor mange studiepoeng du har. Om man da vil søke videre studier på for eksempel NTNU, må noen som jobber der gå gjennom dokumentasjonen, sier hun.

Må sette seg oppnåelige mål

Al-Shami er enig i at det kan virke motiverende å få relevant praksis tidlig.

– For oss er det ingen skam å jobbe i butikk eller lignende her i Norge, men det er flott om vi kan få bidra med den kunnskapen som vi har opparbeidet oss, sier han.

Han tror at mange flyktninger opplever jakten på relevant jobb som vanskelig, men vektlegger at man er nødt til å sette seg oppnåelige mål for å ha størst sjanse til å lykkes.

– Man kan ikke tro at man får til alt med en gang. Det aller viktigste er å mestre språket, for man kommer kun et visst stykke med å kunne engelsk. Min drøm er å kunne jobbe som petroleumsingeniør her i Norge, men da må jeg først bruke lang tid på å lære språket godt, for deretter å starte på en norskspråklig mastergrad. Etter dette er jeg forhåpentligvis nærmere målet mitt, sier han.

Al-Shami sier at han har jobbet lenge med å sette opp en plan som gjør at utdanningen hans fra Syria ikke blir overflødig her i Norge.

– Gi oss en sjanse til å bidra med det vi kan, så vil NTNU, Trondheim og Norge dra nyttige erfaringer til videre integreringsarbeid.

Powered by Labrador CMS