Kunsten å si mye med få ord

Som liten var det ingeniør han skulle bli, men i en alder av 16 fant Lars Haga Raavand gleden i å skrive og uttrykke seg gjennom dikt.

Publisert

Vi møtes på en liten kafé i Oslo, en iskald januarmorgen. Lars Haga Raavand er vennlig og imøtekommende. I en alder av 27 år har han skrevet to diktsamlinger med temaer knyttet opp mot naturen, og i år er han aktuell med sitt tredje verk.

Fakta

LARS HAGA RAAVAND

Alder: 27

Yrke: Poet

Aktuell med:
Mottok et toårig stipend fra Den norske Forfatterforening våren 2015, og utgir sin tredje diktsamling i år.

Beste kulturopplevelse: Det må nok bli Træna-festivalen 2014. Det var sjukt fin natur, sjukt fint vær og sjukt fine folk. Og fine konserter, selvfølgelig.

Største guilty pleasure:
Den var litt vanskeligere. Jeg kan jo kanskje nevne at jeg er skikkelig fotballfan? Som poet merker jeg at det fins liten forståelse for dette, men jeg føler meg jo ikke skyldig heller.

Råd til trondheimsstudenten?
Jeg har en farmor som akkurat har havnet på gamlehjem i Stjørdal. Jeg tror hun ville satt stor pris på besøk! Hun er veldig hyggelig og søt, altså.

— Jeg er utrolig glad i naturen, og den betyr veldig mye for meg. Det kommer så lett, dette med naturen, så det er veldig kjekt å skrive om.

En verden i balanse

Lars har en smittsom latter, og hans lidenskap for naturen kommer tydelig fram. I 2012 utga han Hvalfall, og i 2013 kom Skoggangssang på markedet. Han kaller seg ingen Lars Monsen, men forteller at han er tidligere speider, og at han har jobbet som linjerydder i en skog på Hvaler.

— Da jeg ikke kom inn på Skrivekunstakademiet i Bergen etter videregående, forsto jeg at jeg måtte finne på noe annet. Så da dro jeg ut i skogen og drev med fysisk arbeid. Vi var tre stykker: jeg, en fyr fra Belgia og sjefen. Det var veldig artig.

At det var en av de bedre jobbene han har hatt, er det ikke tvil om. Hans beskrivelser av naturen vitner om stor kontroll på området.

— Jeg lærte veldig mye av å jobbe slik. Du får virkelig et helt annet perspektiv på verden og omgivelsene dine.

Diktsamlingen Skoggangssang handler om to menn, og hvordan livet i skogen arter seg som tømmerhogger. Det er en fascinerende blanding av liv, død og natur i hans poesi. Lars smiler og ler, og virker i aller minste grad påvirket av den dysterheten han beskriver.

— Jeg har jo en tanke og et håp om at språket i diktene mine kan veie opp for denne dysterheten. Språkleken og språkarbeidet er mitt forsøk på å skape en balanse. Ikke for mye død, eller for svevende språk.

Urban nisse

Tross naturens rolle i hans poesi, hevder poeten at han ikke prøver å påtvinge folk et samfunnsengasjement. Helst ser han likevel at folk tar mer del i naturen, og ikke fjerner seg helt fra den.

— Jeg har bodd i Berlin, Bergen og Oslo, og jeg ser jo at jeg har blitt en mer og mer urban nisse sjæl. Men jeg vet at livet mitt ville vært betydelig fattigere om jeg ikke hadde hatt mulighet til å ta i bruk naturen rundt meg.

Lars kaller det et stort privilegium. Heller enn å være en knallhard forkjemper for «tilbake til naturen», ønsker han å påvirke hvordan andre mennesker ser på naturen og det som omgir oss. Også i hans kommende dikt er dette utgangspunktet.

På naturens premisser

Det var da han bodde et år i Frankrike at han begynte å skrive dikt. Som ung hadde han planer om å bli ingeniør, men da han oppdaget et diktforum på nett, forandret planene hans seg. Interessen for språk, kultur og skriving vokste fram.

— Dikt er det som kommer lettest til meg. Av og til kan man jo håpe at man treffer folk. Lyrikk er fantastisk flott, så om jeg kan bidra til å invitere folk inn i sjangeren, har jeg nådd målet mitt. Det å kunne si mye med få ord, det er en kunst.

Han avslutter med en oppfordring til alle framtidige forfattere der ute.

— Ikke tillegg naturen for mange menneskelige kjennetegn, og ikke romantiser. La natur være natur, og skriv på dens premisser. Man må bevare det man ikke kjenner, det man ikke vet.

Powered by Labrador CMS