Nations of the Soul - Nations of the Soul

Pent, men forglemmelig av Bergensband-debut.

Publisert Sist oppdatert

Når de første tonene fra Bergensbandet Nations of the Souls debutplate klinger er det en liten stund svært lett å forveksle det med indiefolk-favoritten Mumford & Sons. Sånn skal det gå gjennom store deler av albumet.

Den selvtitulerte plata kan best betegnes som lett og leken indiefolk. En dæsj lett forutsigbar gitarklimpring, til tider uforståelig engelsk og flere forglemmelige sanger gjør dette til en plate som ikke er av de mest minneverdige utgivelsene i senere tid.

Til tross for å være godt laget og helt ok å høre på, ligger musikken ofte så tett opp mot andre store band i samme sjanger at det ikke er like interessant etter en liten stund. Det blir mye av det samme. Særlig «Bring Us Back Home» lider under dette, hvor både det instrumentale og den noe svulstige teksten gir assosiasjoner til Mumford & Sons låt «Timshel». Også «To the Loved Ones» er følelsesladet til det noe klisjemessige, men melodilinja er lettere og ikke fullt så klimprete.

Enkelte låter, derimot, viser bandets potensiale – i «Riddles of the Past» får de virkelig slått på stortromma. Den noe melankolske låta bikker mer over på rocke-siden av sjangeren. Trøkket, energien, vokalen og den sterke musikken gjør at man ikke lenger føler at man hører på Mumford & Sons eller Edward Sharpe and the Magnetic Zeroes.

Likeledes er «Old Journey» en ordentlig bra låt. Den er stemningsskapende, glad og særegen. Jeg skulle gjerne ha hørt denne låta framført foran et stort publikum. Trompetsoloen i midten setter et virkelig høydepunkt på albumet – her er det mer å hente!

Nations of the Soul er et nytt og spennende band å følge med på videre. Kanskje har ikke debutplata deres satt veldig dype spor, men til tider briljerer de – og viser at det er verdt å holde et øye oppe i deres retning.

Powered by Labrador CMS