Støyfullt bomiljø

Tekst: Ingeborg Nyrud og Frida Rystad Aune

I forbindelse med Sit Bolig sitt nye byggeprosjekt, Moholt 50|50, og Sit Barn sin visjon om en økning av barnefamilier i Sit-boliger, har støyaspektet blitt dratt fram som et betydelig problem på Moholt. I 1977 bodde det 400 barn på området, i dag bor det 140. I høst satte administrasjonen kjellernes videre bruk på dagsorden. Boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås i Sit ser på kjellerne som en utfordring for bomiljøet på Moholt studentby.

— Ufordringene med bomiljøet sto på agendaen i forbindelse med nye Moholt 50|50 allerede før brannvesenets krav om stenging av kjellerne, sier Aspås.

Les også: Minst 500 000 kroner per kjeller – Sit vil ikke ta hele regningen

Aspås utdyper at Moholt 50|50 skal passe en bred beboermasse bestående av så vel barnefamilier som internasjonale studenter. Beboerne på Moholt er ikke like organiserte og har ikke talspersoner slik som linjeforeningene. Det gjelder spesielt for internasjonale studenter fordi de vanligvis kun bor der ett semester, og utskiftningen er dermed høy. Sit Bolig får derimot et innblikk i hverdagen til beboerne gjennom utflyttingsundersøkelsene og kundetilfredsundersøkelsene (KTI).

— Det vi ser gjennom undersøkelsene er at det er påfallende flere tilbakemeldinger knyttet til støy på Moholt studentby, sammenlignet med andre studentbyer. Tilbakemeldingene går i stor grad på støy, bråk, og andre ulemper tilknyttet festligheter, forteller Aspås.

Velferdstinget tror også at støyproblematikken må tas hensyn til når videre beslutninger tas. Boligansvarlig Kjetil Hotmon Akø i Velferdstinget er enig i at beboerne på Moholt er dårligere organisert enn de som ønsker å bevare kjellerne. Dermed må det tas særsynt hensyn for at deres mening også blir tatt med i vurderingen.

Kjellerstyrer positive til forandringer

Martine Lysebo i #reddkjellerne forteller at det er startet initativ i forbindelse med problematikken Aspås viser til, men at det aldri kom helt i gang før kjellerne ble stengt.

— Det er startet initiativ som for eksempel patruljer som går rundt på Moholt under åpningstiden. Det er dessuten mye mer vi kan gjøre, som for eksempel å sette et strengere reglement, sier Lysebo.

Les også: Stenger linjekjellere etter røykutvikling

Hun legger til at det er viktig at kjellerne ikke bare sees på som et problem, men også som en ressurs.

— Kjellerne kan brukes til så mye forskjellig, i dag leies det for eksempel ut helt gratis til frivillige organisasjoner i Trondheim. I tillegg vil jeg tro at det ikke alltid er kjellerne som er opphavet til bråket på Moholt, sier Lysebo.

Leder Maiken Vasset Størkersen i Velferdstinget er enig med Lysebo. Hun sier at det uansett vil bli litt bråk når så mange studenter bor så tett oppå hverandre, men at det blir mer bråk med kjellerne.

— Det er veldig lett når det er bråk i en oppgang at man automatisk skylder på kjelleren om det er kjeller i oppgangen. Hvis det så viser seg at kjelleren var stengt, er det jo ikke mulig at kjelleren forårsaket bråket, sier Størkersen.

Moholt i endring

Aspås forteller at det pleide å være en sterkere sammenheng mellom brukere av kjellerne og beboere på Moholt.

— Før ble det ikke nødvendigvis ansett som et like stort problem med støy, siden sammenhengen mellom kjellerbrukere og beboere på Moholt var mye større. På Moholt i dag bor det stort sett mennesker som ikke er tilknyttet linjekjellerne, sier Aspås.

Lysebo mener at det med hell kan flytte inn flere av de typiske kjellerbrukerne på Moholt når det nå pusses opp, og at sammenhengen igjen muligens blir sterkere.