ASAP Ferg – Always Strive and Prosper

Det vanskelige andrealbumet.

Publisert Sist oppdatert

I forkant har Ferg uttalt at hans andre studioalbum vil ha et helt annet lydbilde enn debuten, Trap Lord, fra 2013. På nyåret var 27-åringen nærmest rørende ærlig og lovet at albumet kom til å være en fortelling om livet hans. Vi kunne vente oss en dypt personlig dokumentar. Jeg mener at Trap Lord, sammen med Earl Sweatshirts Doris, var et av de beste hiphop-albumene som kom i 2013. Derfor har jeg gledet meg lenge til andrealbumet til ASAP Ferg, eller Darold Ferguson Jr. som han egentlig heter.

Navnet Darold Ferguson får meg til å tenke tilbake på 8 Mile fra 2002, da Eminem ødela stakkars Papa Doc ved å si «… this guy is a gangsta? His real name is Clarance.» Men nok om det. ASAP Ferg er hundre ganger fetere enn Papa Doc.

Harlem-rapperen slapp fire singler i vinter og én før jul. Det er veldig forskjellige låter, med varierende kvalitet. Kollektivet ASAP Mob, som Ferg er en del av, har av en eller annen grunn trykket dubstepens fanebærer Skrillex til sitt bryst. Det fikk vi smertelig erfare i 2013 da ASAP Rocky slapp albumet Long. Live. ASAP. På låta «Wild for the Night» står Skrillex for store deler av den forferdelige og bråkete mixen. Det skal sies at «Hungry Ham» fra Always Strive and Prosper er en sterkere låt. Blant annet fordi introen om Harlem av Crystal Caines er fet som få. Men likevel, vær så snill å hold Skrillex ute av rapscenen.

«New Level» er mer en traplåt med tung bass og den karakteristiske robotaktige, utydelige rapinga til Future. Personlig er jeg ikke så frelst av Future som hypen hans skulle tilsi, men låta fungerer godt. At Missy Elliot skulle gjeste et ASAP Ferg-album hadde vel de færreste av oss trodd hvis vi skrur tiden noen år tilbake. Etter ikke å ha gitt ut noe av særlig kvalitet siden tidlig etter millenniumskiftet, våknet rapdronninga opp fra dvale i fjor, med låta «WTF (Where They From)» sammen med Pharrell Williams. «Strive» som hun her gjester er meget funky og dansbar. Selv om det ikke er platas sterkeste, er både pianointroen og Missys bidrag mer enn velkomne.

Ærligheten og følelsene får løpe fritt i låta «Psycho», som er en fortelling om oppveksten og hans vanskelige forhold til sin psykotiske onkel. Her får Ferg vist hva han er god til, og blandingen av følelser, en fet beat, og god raping er fantastisk. «Don’t get confused Uncle Psych, I love you to death. Just wanna get a couple of things off of my chest.»

Likevel står jeg igjen som relativt misfornøyd etter å ha hørt Always Strive and Prosper. Om dette forsøket var et ønske om nyskapning eller bare et stort kommersielt frieri er vanskelig å si, men det er for mange kjedelige låter her til å gi toppkarakter. Platas nest siste låt, «I Love You» gjestet av Chris Brown og Ty Dolla Sign, er helt forferdelig og langt fra den Ferg vi kjenner og elsker fra Trap Lord. For meg er det uforståelig at Chris Brown får lov til å være med på hiphop-utgivelser. Låta er fylt av klisjeaktige kjærlighetserklæringer som overhode ikke passer inn. Selv om albumet spiller på kjærlighet og personlige relasjoner, mener jeg «I Love You» drar det for langt.

Albumet skal absolutt ikke svartmales helt. Det er opptil flere lyspunkter her. Låtene «Let it Bang» med Schoolboy Q, «Swipe Life» med Rick Ross, og «Uzi Gang» med Lil Uzi Vert og Marty Baller er gode. Jeg føler at ASAP Ferg prøver å være snillere og varmere her enn på Trap Lord. Kanskje er dette en reaksjon på ASAP Yams dødsfall i fjor, eller det faktum at albumet skulle være en personlig skildring med utspring i familie og venner. Dette er selvfølgelig fine tanker, men resultatet blir dessverre litt for varierende.

Powered by Labrador CMS