DMF klart dårligst på referansegrupperapporter

Under Dusken har i flere utgaver fulgt opp referansesystemet til NTNU. Nå har vi intervjuet de største synderne.

Publisert Sist oppdatert

Den siste tiden har Under Dusken og Dusken.no fulgt opp referansegruppesystemet. I samarbeid med studentrådene har man funnet ut at over 1000 fag på NTNU mangler tilgjengelige referansegrupperapporter eller emnerapporter for 2015.

Fakta

Slik er statistikken på fakultetene ved gamle NTNU

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

  • 79 prosent uten referansegrupperapport
  • 78 prosent uten emnegrupperapport

Humanistisk fakultet

Mangler informasjon fra to institutter.
  • 59 prosent uten referansgrupperapport
  • 44 prosent uten emnegrupperapport

Det medisinske fakultet

  • 89 prosent uten referansegrupperapport
  • 85 prosent uten emnegrupperapport

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

  • 35 prosent uten referansegrupperapport
  • 56 prosent uten emnegrupperapport

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk

  • 47 prosent uten referansegrupperapport
  • 79 prosent uten emnegrupperapport

Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mangler statistikk fra alle institutt, untatt IØT:
  • 29 prosent uten referansegrupperapport
  • 68 prosent uten emnegrupperapport

Fakultet for arkitektur og billedkunst

Mangler statistikk.

Hele NTNU

  • 57 prosent uten referansegrupperapport og 69 prosent uten emnegrupperapport

Referansegrupperapporter og emnerapporter er en del av NTNUs kvalitetssikringssystem. Disse rapportene skal skrives av henholdsvis referansegruppene og emneansvarlig for hvert fag som gjennomføres for hver gjennomføring. Det er meningen at disse rapportene skal kunne søkes opp og finnes fram av interesserte parter. I følge retningslinjene for kvalitetssikringssystemet til NTNU er systemet avhengig av at tilbakemeldinger fra tidligere år skal kunne leses av blant andre neste års referansegruppe, emneansvarlige og studenttillitsvalgte.

Øyvind Ellingsen er prodekan for utdanning ved det medisinske fakultet. Et fakultet som mangler å publisere referansegrupperapporter i 89 prosent av fagene de tilbyr.

– Det er for dårlig av oss, og det må vi rydde opp i. Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er så dårlig, men vi jobber med å finne ut av det, sier Ellingsen.

Ved NTNU er det en rekke institutter og fakulteter som mangler å publisere emnerapporter og referansegrupperapporter. Spesielt kommer fakulteter som tilbyr ingeniørfag og medisinfag dårlig ut.

– Har hatt en ubehagelig mistanke

Ellingsen forteller at han har hatt en ubehagelig mistanke om at systemet ikke har fungert godt nok. Han ønsker nå gjennom samarbeid med studentene å løse problemene fakultet har kommet i.

– Det kan ha blitt holdt evalueringsmøter i mindre emner hvor ansvarspersonen ikke har fått etablert noen referansegruppe. Det kan også ha blitt skrevet rapporter som aldri ble lagt inn, men det kan også være slik at referansegruppemøte ikke har blitt avholdt. Min inngang nå er å gå inn for å finne ut hvorfor den handlingsplanen vi har laget tydeligvis ikke fungerer, sier han.

Prodekanen forteller at de har orientert om systemet på et møte for programansvarlige og sendt ut informasjon om systemet, men at det står klart at det må gjøres mer for å følge opp instituttene. – Jeg synes det er veldig positivt å se det initiativet studentene har vist i denne saken. Det er en god inspirasjon for fagmiljøene. Senest i går hadde jeg et møte med fakultetsrepresentantene for å løse dette problemet. Det er også viktig at dette ikke blir en sak hvor vi bare fokuserer på rutinesvikt, men at vi heller prøver å finne ut hvordan vi i samarbeid med fagmiljø og studenter kan få til et faglig løft. Vi ønsker å lage en ny handlingsplan hvor evalueringsrutinene dokumenterer et systematisk kvalitetsarbeid, sier Ellingsen

Utvikle et bedre system

Edd Anders Blekkan er instituttleder ved Institutt for kjemisk prosessteknologi – et institutt som mangler å publisere emnerapport for 80 prosent av fagene de tilbød forrige år. Blekkan sier at rapporter for de fleste emner er laget, men at de er har vært trege med å legge de ut. Han mener det kan være nødvendig med bedre rutiner, slik at alle kan få lese rapportene raskere enn det som er tilfellet nå. – Det skal være laget rapporter for de fleste fagene og emnene. Det kan også være slik at noen faglærere ikke har gjort det de skal, i de tilfellene er det svært dårlig. Hvis det derimot viser seg at det er et strukturelt problem så er det en ganske enkel sak å løse, sier Blekkan.

Instituttlederen mener at de skal ta ansvar for at de ikke har vært flinke nok. Instituttet har en internfrist på at de manglende rapportene skal være på plass innen 1. mai.

Vil ikke ta ekstra grep

Prorektor Berit Kjeldstad er enig i at referansegruppesystemet per dags dato ikke fungerer. Kjeldstad forteller at prosesser for oppfølging av utdanning, bruk av systemet, og manglende dokumentasjon må følges opp mye tettere fra fakultet og institutt sin side.

– Vi har ikke fra sentralt hold gått systematisk igjennom hele databasen for å sjekke hvordan situasjonen ser ut. Men ved nærmere undersøkelse og i dialog med fakultetene ligger flere av dem på omkring 70 til 80 prosent på registrerte emnerapporter, litt mer variasjon på referansegrupperapporter. Så er det nok noen fakulteter med er lavere dekningsgrad dessverre. Det har vi påpekt i møtene vi har hatt med dem, sier Kjeldstad.

Kjeldstad forteller at de bruker kvalitetsystemer som rammeverk i alle sammenhenger for å utvikle utdanning. Hun mener at det primært ikke er et kontrollsystem. Kjeldstad mener at systemet og dokumenthåndteringsbasen er verktøyet. Hun mener at selve dataverktøyet har stort forbedringspotensial, da systemet ikke er spesielt brukervennlig. Kjeldstad sier de har en plan om å forbedre dette, men kan ikke si noe nå om når de får prioritert det.

– Jeg er helt enig i at dette kan bli mye bedre for flere av fakultetene. Det viktigste er at det er gode prosesser på instituttene for å følge opp innspill i emneevalueringene. Dialog om hvordan dette gjøres på best mulig måte har vært tema på møtene i vår. Fakultetene har svart at dette ønsker de å sette enda mer trykk på i 2016, sier Kjeldstad.

Vil dere nå, etter at Studenttinget har rapportert inn tusenvis av avvik for 2015, ta noen grep for å sørge for at systemet blir brukt som det skal?

– Vi tok opp spørsmål og forventning om bruk og praksis i møtene. Nå forventer vi at dette følges opp etter intensjonen. Når vi har ny organisasjonsstruktur på plass 1. januar 2017 skal kvalitetsystemet være implementert. Noe mer er vanskelig å si nå, sier Kjeldstad.

Mange små fag

Maren Ellingsen er fakultetstillitsvalgt ved det medisinske fakultet. Hun forteller at det er ulikt hvor bra referansegruppesystemet fungerer innad i fakultetet.

– Vi har forskjellige studieretninger. Medisin virker å ha grei dekningsprosent. Dette er nok fordi de ikke har flere fag, men ett «fag» på 60 studiepoeng og dermed én referansegruppe per semester. Her vil det være veldig synlig hvis referansegruppen ikke er opprettet. Derimot så er det annerledes for de som studerer master og bachelor. Her er det mange og små fag som skal ha hver sin referansegruppe. Det er også mange internasjonale studenter som kanskje ikke er så bevisste på bruk av referansegrupper og kvalitetssikring av fag ved norske universiteter, sier Ellingsen.

Hun forteller at fakultet i samarbeid med ledelsen og studentene ønsker å jobbe for et bedre system. Hun mener også at det er viktig å ikke starte med å rise de ansatte, men heller gjøre kvalitetssikring til en positiv ting.

– Det er viktig at vi prøver å utvikle referansegruppesystemet så det ikke bare er til for å skrive rapporter, men faktisk utvikle fagene. Gjøre de bedre enn de allerede er. Det er også flott at det medisinske fakultet er interessert i å forbedre referansegruppesystemet og at de er opptatt av at de skal klare å få det til å fungere, sier Ellingsen.

Powered by Labrador CMS