Ferske studenter blir bytte for leiehaiene

– Vi vil anbefale alle å være ekstra kristiske og påpasselige før de signerer noe som helst, slik at ikke flere går i samme felle, sier studentene Vilde Johnsen og Cecilie Hagen.

Kontrakt utenfor loven

Jentene flyttet inn i et firemannskollektiv sommeren 2014. De var, som så mange andre nye studenter i byen, ivrige etter å finne et sted å bo så fort som mulig. De fikk tilbud om en leilighet fra et relativt stort utleierfirma, som så ut til å ha ting på stell.

– Vi reagerte ikke på noe da vi signerte kontrakten. Vi var jo helt nye og uvitende på dette området, sier Johnsen. Ifølge Johnsen og Hagen startet ikke problemene før de bestemte seg for å si opp kontrakten. På grunn av at de opplevde oppsigelsesforholdene i kontrakten som noe uklare, kontaktet de Huseiernes landsforbund, og ba dem se over kontrakten.

– Det var mye med kontrakten vår som de opplevde som urimelig, og som til tider til og med falt utenfor loven, sier Johnsen.

Kontoen de skulle sette inn depositum på var utleiers egen, og ikke en sperret depositumskonto. Dette kalles irregulær depositumskonto. I tillegg krevde han 200 kroner i gebyr for forsinket betaling for leie, samt halv månedsleie ved overdragelse av kontrakten til noen andre. Rentene på depositumet tilfalt ikke leietakerne, og kontrakten var tilpasset en versjon av husleieloven fra 2002. Siden da har loven blitt endret flere ganger, sist i 2009.

Studentene ønsker ikke å gå ut med navn på utleier, fordi de ikke ønsker at han skal ha grunn til å kontakte dem igjen.

Ingen kontroll på depositum

Jushjelpa i Midt-Norge mener også at kontrakten er lovstridig på fl ere punkt.Daglig leder Petter Raaness og teamleder Marit Gjersvold poengterer blant annet at utleier ikke kan kreve gebyrer for forsinket leieinnbetaling.

– Ved overdragelse av leiekontrakt til ny leietaker, altså at man frir seg fra leieforholdet og lar noen andre overta, kan heller ikke utleier kreve betaling. Dette strider imot prinsippet om «ytelse mot ytelse», samt forbud om å kreve dobbel leiebetaling, sier Gjersvold.

Hun poengterer at lovlig overdragelse av leiekontrakten til ny leietaker forutsetter utleiers samtykke eller annen avtale. Dette var noe Clara Lamprecht fikk erfare da hun ønsket å si opp kontrakten våren 2015. Etter å ha leid av samme utleier som Johnsen og Hagen, fikk også Lamprecht beskjed om å måtte betale halv månedsleie ved overdragelse av kontrakten.

– Utleier mente at han hadde rett til å trekke halve månedsleie fra depositumet fordi vi ønsket å flytte ut etter ett år. Det som var ekstra kjedelig var at vi ikke hadde noen som helst kontroll over depositumet da det var på en konto kun utleier hadde tilgang til, sier Lamprecht.

Utleier mener kontrakten er endret

Utleier selv mener at kontrakten som beskrives ikke lenger er i bruk. Den gamle kontrakten skal ha blitt erstattet ved inngangen av 2015 med en som er i samsvar med husleieloven.

– Det er nettopp fordi vi ikke ønsker denne påføringen med penn at vi har skiftet kontrakt. Vi er enige med de leietakerne som påpeker at det var ting i kontrakten som ikke skulle vært påført, og det har vi tatt konsekvensene av, sier utleier.

så dere bruker ikke denne kontrakten lenger?

– Det er litt avhengig av hvem det er snakk om, svarer utleieren.

Under Dusken har vært i kontakt med en leietaker som nå bor hos samme utleier, med nesten identisk kontrakt som Johnsen, Hagen og Lamprecht. Kontrakten er fra juni 2015, altså etter at utleier hevder å ha skaffet ny kontrakt, men inneholder fortsatt elementer påført med penn.

Leietakerne betalte tre måneders depositum til en konto kun utleier har tilgang på, hvor flere andre betalte inn til samme konto. Etter diskusjon med utleier fikk de imidlertid rentene fra depositumet. Disse leietakerne ønsker ikke å gå ut med eget navn.

– Etter leietakers ønske

– Vi leier fortsatt hos ham, og har hørt at det er vanskelig nok å få tilbake depositumet som det er.Vi har ikke lyst til å komme opp i en unødvendig diskusjon med ham, sier vedkommende.

Utleier hevder blant annet at firmaet ikke lenger tilbyr irregulær depositumskonto, og at å sette penger inn på hans konto hele tiden var leietakernes valg. I den nye kontrakten er det ifølge ham kun åpnet for seks måneders depositum på regulær konto.

– Det har noe med kompleksiteten rundt det å gjøre, hvis man skulle ha noe krav i form av hærverk og lignende, trenger man opp til seks måneders leie deponert fordi man må innom domstolene og sånn. Det er mye penger for en student, og derfor hadde vi løsningen med at man selv kunne velge å sette inn depositum tilsvarende tre månedesleier på en annen konto før, sier han.

Ifølge husleieloven § 3-5 kan det avtales at leieren skal deponere et beløp opptil summen av seks måneders leie, og derfor også lavere summer.

– Det var et valg vi åpnet for, og som kun var hvis leietakeren selv ønsket dette. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker regulært depositum inn på en depositumskonto. Dette har vi sluttet med på grunn av kritikk fra tidligere leietakere, og for å tilpasse oss husleielovens bestemmelser, sier utleieren.

Men husleieloven ble sist revidert i 2009. Hva tenker du om at dere ikke endret kontrakt før 2015?

– Vi var for sent ute, og det beklager vi. Man skjønner ikke at dette var noe leietaker kunne velge selv for å spare penger, og så kommer kritikken mot oss etterpå. Da måtte vi slutte med det.

svartelistet

På internett er det opprettet en side som skal være til hjelp for studenter som vurderer å leie privat i Trondheim. På denne svartelisten kan hvem som helst føre opp utleiere de har negative erfaringer med, og samtidig fraråde andre å leie av nettopp disse. Utleieren det er snakk om står per dags dato oppført på denne listen. Verken Lamprecht, Johnsen eller Hagen hadde hørt om denne listen da de flyttet til byen.

– Det var ikke før vi selv opplevde problematiske situasjoner at vi tenkte på å google utleier. Det var først da vi oppdaget svartelisten, og kunne lese om andre i lignende situasjoner, sier Johnsen. Det er ikke uvanlig at svartelista oppdages først etter at man har signert kontrakt og selv har opplevd

konflikter med utleier.

Et vanlig problem Jushjelpa i Midt-Norge opplever at enkelte utleiere er gjengangere i deres saksbehandlinger.

– Det er bekymringsverdig når vi opplever at enkelte gjentakende utleiere fastholder sine krav ved flere tilfeller overfor flere uavhengige klienter, men fratrer kravene straks Jushjelpa overtar saken, sier Raaness. Advokatfullmektig Kasper Nilsen Ervik i Leierboerforeningen anslår at de får inn rundt tre nye saker hver dag som omfatter ulovlig, irregulært depositum, og ytterligere tre saker som omhandler regulært depositum som ikke utbetales.

– Det er litt vanskelig å gi konkrete tall fordi sakene ofte er kompliserte og komplekse. Vi ser av og til at de samme utleierne ofte står bak gjentatte episoder med lureri, sier Ervik.

Lært av sine feil

Både Lamprecht, Johnsen og Hagen innrømmer at de var naive da de var på hybeljakt for første gang i Trondheim. De mener at de har lært av sine feil, og nå vet bedre hva de skal se etter på boligmarkedet.

– Jeg er definitivt blitt bedre opplyst om hva som er leietakers rettigheter og utleiers plikter. Jeg er nok også blitt mer hardnakka når det gjelder å si fra om ting ikke er som de skal, sier Johnsen.

Hun legger til at kollektivet var heldige som hadde juskyndige de kunne be om råd hos.

– Det er sikkert mange studenter som ikke har denne tilgangen, og dermed blir lettere å utnytte. Det er ikke slik det bør være.

Har du opplevd en kjip utleier?

Send inn dine erfaringer her: http://goo.gl/forms/3Mk3Wbw7NF