– Jeg er ingen fryktspreder

Per Fridtjof Larssen mener han blir antagonisert i lederen til Under Dusken.

Tekst: Per Fridtjof Larsen, tidligere leder ved Studentersamfundet

«Ingen er tjent med en fryktspreder på talerstolen». Slik avslutter redaktør i Under Dusken lederen sin i siste utgave. I en leder som, med noen journalistiske friheter, antagoniserer meg som en mørkemann fordi jeg har delt mine bekymringer og tanker rundt et lovforslag, hvor jeg også er uenig med Studentmedienes ønske om utfall. Det er til å spørre seg om hva dette sier om vakthunden som roper på pressens integritet, men samtidig ber personer ikke uttrykke stemmen sin, i en forsamling hvor personen ikke har noen sterkere stemme enn andre.

Les også: Mørkemannen vant i denne omgangen

Kanskje har jeg tidligere vært leder, kanskje er det det som gjør at folk kan tror jeg har et poeng. Skal dette tale mot min rett til å fortsatt ha meninger, og å uttrykke disse meningene? Det finnes ikke noe annet fora å gjøre dette i, og fortsatt etterspør du taushet. Jeg mener også at det er viktig å ta et standpunkt, og å lufte mitt standpunkt med mine bekymringer ser jeg på som en demokratisk-plikt. Å fremme i lederen at det var “heldigvis for meg” at lovforslaget ikke gikk gjennom, som om jeg får en personlig seier av dette utfallet er smålig, og det er å undergrave alle andre som valgte å ikke stemme for dette forslaget.

At det under møtet knapt ble en debatt rundt argumentene som ble lagt fram, utover profesjonalisering, kan jeg ta selvkritikk for på lik linje med de andre som debatterte, men det poengterer også hvor vanskelig det er å ha en god debatt fra en talerstol med talerliste. Når det da i en leder, som er et mye bedre egnet medium, fortsatt ikke settes av tid til å utfordre argumentene mine, men heller fortsette å fremme sine egne, og heller beskrive mine argumenter som urimelige eller gjøre dem betydningsløse. Så vitner ikke dette bare om dårlig retorikk, men også om et dårlig forhold til hva som skaper en debatt, og hvordan vinne frem i en debatt.

Ikke tro at jeg er sur fordi det kommenteres på meg, det er noe jeg forventet da jeg gikk opp der. Jeg blir sur fordi kritikken rettes på en måte som insinuerer at jeg vil Samfundet noe vondt. Det er sånn kritikk, som ikke går på sak, men mine “motivasjoner” som gjør at folk velger å holde seg borte fra talerstolen. Jeg er ikke sur, jeg hadde bare håpet at kjølvannet hadde vært mer konstruktivt enn “hold mørkemannen inni deg”, og at du som redaktør ville løftet dette til en debatt om sak og prinsipp, og ikke bare dvele ved utfallet. Kanskje neste gang går man opp selv og argumenterer for hvorfor man mener det er rett.

Powered by Labrador CMS