Kritisk til NTNUs mulige samarbeid

Tekst: Kyrre Ryeng, Silje Bjellvåg

Universitetsavisa meldte i sommer at NTNU er invitert med på en reise med Olje- og energidepartementet (OED) til Israel i september. Hensikten med reisen er å finne israelske toppuniversiteter som NTNU kan samarbeide med.

Det eventuelle samarbeidet skaper reaksjoner, da Israels olje- og gassutvinning er omstridt på grunn av uenighet om maritime grenser.

– Utnytter ressurser på okkuperte områder

Talsperson for Venstrealliansen ved Universitetet i Bergen (UiB), Andreas Sjalg Unneland, er svært kritisk til det mulige samarbeidet.

– Et slikt samarbeid vil bidra til å styrke Israels tekniske kompetanse på olje- og gassutvinning. Det vil helt klart bidra til at de lettere kan utnytte ressurser på omstridte områder, sier han.

Han viser til det omstridte Meged-feltet på grensen til Vestbredden, og oppdagelsen av oljeforekomster ved Golanhøydene, som ble okkupert av Israel i 1967 og annektert i 1981.

Han er også kritisk til forskning på petroleum, da han mener det vil forlenge oljealderen, og at det går på bekostning av forskning på fornybar energi.

Amanuensis i teknisk kybernetikk Trond Andresen ved NTNU er en av de som støtter akademisk boikott av Israel.

– Regjeringen sier de ikke skal bidra med å utvinne olje, men det er en manøver som ikke er troverdig, da kompetanseoverføringen til Israel indirekte vil hjelpe, sier Andresen.

– Forskningssamarbeid, ikke politisk samarbeid

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU forsvarer reisen med regjeringsdelegasjonen på sin blogg.

«Skal vi samarbeide og utvikle kunnskap også med stater som ikke fører en politikk vi støtter? NTNU har i dag akademisk samarbeid med land over hele verden, også med land med totalitære regimer. Som rektor mener jeg det er riktig. Jeg tror at samarbeid om forskning og utdanning bygger broer mellom mennesker og har en grunnleggende, demokratisk effekt», skriver Bovim, og påpeker at det finnes grunner for å begrense samarbeid med enkelte stater. «Hvilke stater dette gjelder meisles ut av norsk utenrikspolitikk, som vi retter oss etter», skriver Bovim.

Instituttleder Egil Tjåland ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk har sagt til Universitetavisen at han ser på det mulige samarbeidet som et forskningssamarbeid, og ikke som et politisk samarbeid. Til Under Dusken forteller han at det foreløpig ikke har kommet informasjon om nøyaktig hvilke institusjoner de skal besøke.

– Siden det er regjeringen som inviterer NTNU med på delegasjonsreisen, stoler vi på at myndighetene nøye har vurdert hvilke forskningsinstitusjoner som skal besøkes, sier han.

Han tilbakeviser også påstandene om at samarbeidet er uetisk i et miljøperspektiv.

– Petroleumsforskningen ved NTNU hindrer ikke forskning på fornybar energi, men gir tvert imot forskningsresultater som blant annet kan bidra til å deponere og overvåke CO2 i undergrunnen, i tillegg til å finne praktiske løsninger for å utnytte jordvarme.

Ønsker innsikt i israelsk energipolitikk

Olje- og energiminister Tord Lien (FrP) forklarer at reisen til Israel, hvor både NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) skal være med, kom på invitasjon fra israelske myndigheter.

«Når jeg har valgt å reise til Israel er det både for å få innblikk i Israels energisituasjon og den spennende utviklingen i gassproduksjon og – eksport fra flere land i det østlige Middelhavet, eksempelvis er den store Leviathan-utbyggingen et interessant prosjekt å sette seg bedre inn i», skriver Lien i en e-post til Under Dusken.

Han forklarer at NTNU og UiS ble invitert til å være med på reisen på grunn av deres relevante kompetanse og bånd til aktører i Israel.

Ifølge statsråden vil industrien og akademia i begge land være godt tjent med økt samarbeid.

– Både Norge og Israel er langt framme på en rekke områder innen teknologi og energiforskning, noe som vil være viktige temaer for turen. Israel har velrenommerte universiteter, og IKT og materialteknologi er eksempler på områder hvor Israel besitter kompetanse som potensielt kan være nyttig både for norsk akademia og norsk industri, forklarer Lien.

Lien ønsker ikke å gå i detalj på programmet i Israel, da det enda er under arbeid, men presiserer at de vil møte representanter fra både akademia, industri, og myndigheter under oppholdet. På spørsmål om hvorvidt noe av kunnskapen som utveksles kan brukes til utvinning av naturressurser i omstridte områder, viser han til myndighetenes generelle holdning til dette spørsmålet.

– Norske myndigheter støtter internasjonal havrett og oppfordrer alle aktører om å avklare eventuelle uavklarte havrettslige spørsmål før kommersiell utvinning av ressurser settes i gang, avslutter han.

Stoler på departementets vurdering

På spørsmål om hvorvidt kompetanseoverføringen fra et eventuelt samarbeid med forskere i Israel kan misbrukes, svarer Tjåland at petroleumsteknologi først og fremst er en sivil teknologi. Men han medgir at det er myndighetene som til syvende og sist bestemmer hvor den skal brukes.

– Det er selvsagt ingen garanti for at en slik teknologi ikke anvendes til andre formål, på lik linje med at en hammer kan brukes som verktøy til å bygge hus, eller som våpen til å skade folk. Det er myndighetene i et land som avgjør hvor teknologi anvendes, sier han.

Internasjonalt ansvarlig Sondre Stai i Studenttinget ved NTNU forteller at de ikke har gjort et vedtak om den forestående reisen og et eventuelt samarbeid med israelske forskere om petroleumsteknologi.

– Jeg er i utgangspunktet skeptisk til et slikt samarbeid. Studenttinget har ikke noen politikk på dette enda, men vi skal ta det opp på et møte i september, sier Stai.