Der ingen skulle tru at ein student kunne bu

Bo i båt eller bil? Noen studenter ofrer komfort i bytte mot frihet og romsligere økonomi.

Publisert Sist oppdatert

– Man må være selvstendig når man skal bo på båt. Om du ikke er det i utgangspunktet blir du det etter hvert. Du kan ikke ringe utleier når varmtvannstanken tar kvelden. Du må overhale toalettene selv, og du kan ikke gå på butikken og finne et kjøleskap som passer sømløst. Men det er en liten pris å betale for alle pengene du sparer og friheten du tjener, sier Gustav Levang.

Gustav er 26 år, utdannet og jobber som sykepleier, og tar opp fag for å komme inn på psykologi. Han har bodd ett år om bord på båten sin «Malin» på Grilstad Marina, fem minutter utenfor Trondheim sentrum. Det regner lett. Vindkastene får tauene til å slå langs mastene. Havet og havnen viser seg fra den ugjestmilde siden. Man kan skimte lys fra et og annet styrhus.

— Den er 47 fot og 30 tonn. Bygget som halvfabrikat på Nesodden og ferdigstilt i hagen til en fra Stavanger. Glassfiberskroget gjør båten pålitelig, mens teakoverbygget gir den sjel, sier Gustav stolt.

Sjørøveren

Seilbåten kan minne om en sjørøverskute. Den er romslig, med flere lugarer, bysse, og kahytt. Man kan lukte et lite hint av parafin. Alle hyllene er fulle av bøker og andre husholdningsgjenstander. Gustav selv er solbrun etter sommerferien og minner passende nok om en sjørøver.

— På båten har jeg alt jeg trenger. Dusj og toalett med septiktank. Jeg har mulighet for å sette inn vaskemaskin også. Men jeg vasker som regel klærne mine på jobb. Da slipper jeg å bruke tid, plass og penger på å installere en. Når det er bare meg som bor på båten er det heller ikke behov for oppvaskmaskin.

Penger å spare

Gustav byr på kaffe før han kaster et hurtig, inspiserende blikk rundt kahytten.

— Hvis man skulle regnet båten min i størrelse om til kvadratmeter ville den vært et sted mellom 40 og 50 kvm. Dette betaler jeg 11 000 kroner i året for, i tillegg til en strømregning på 1500 kroner for året som er gått. Det er klart at det fra et økonomisk perspektiv lønner seg. Du er god hvis du finner noe annet enn båt med samme standard til samme pris i Trondheim.

Gustav forstetter med å poengtere at det ikke bare handler om økonomi.

— Det er en annen stemning enn å bo i leilighet. Det er lunt og koselig i båten. Man lærer noe hele tiden, samtidig har man frihet til å reise med huset sitt.

Båtboersamfunnet

Det bor folk på sju seilbåter ved Grilstad Marina, alle størrelser og prisklasser er representert.

— Her bor både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, dirigenten og studenten, narsissisten og pensjonisten, barnefamilien og nordsjøarbeideren. Vi har alle en ting til felles: vi bor på båt, forteller han.

I havnen kjenner man naboene sine. Man hjelper hverandre, man snakker med hverandre.

— Det gir en trygghetsfølelse å ha et godt forhold til naboene sine, og å ha noen i tilsvarende situasjon som en selv. Hvis noen reiser bort ser vi etter båtene, hvis man trenger hjelp eller råd får man alltid et ja. Men også hvis man bare vil slå av en prat er det alltid noen å snakke med.

Gustav forteller engasjert om forrige feiring av julaften.

— Jeg ble invitert til å feire julaften hos småbarnsfamilien. Da blåste det opp til sterk storm ute. Men det var full servering med pinnekjøtt og lutefisk i seilbåten deres. Det blir nok en julefeiring jeg sent vil glemme.

Gustav gjør et poeng av at vinter og storm er en del av pakken. «Malin» varmes opp med en parafinbrenner, men kulden er ekstra utfordrende i en båt.

— Jeg skal innrømme at det tidvis ble noe kaldt i vinter. Men man kan installere ovner etter behov, og det koster meg også lite å ta på meg litt ekstra ull. Ved kraftig vind er det en del bevegelse i båten. Det er også noen naboer som skulle strammet tauene langs mastene sine, slik at de ikke hadde slått så mye. Man må bare lære seg å leve med det, man kan ikke irritere seg over alt.

Hvilke reaksjoner har du fått på at du bor på båt?

— De fleste reaksjoner er varianter av at selvpining kommer i alle former og fasonger, smiler Gustav.

Situasjon og vilje

Gustav er noe usikker på hvorfor han valgte å flytte på båt. Han har vokst opp med båten. Han lener seg tilbake i sofaen, drar litt på det, tar seg en slurk av kaffen og fortsetter.

— Det startet med at min mor og far var lei den dårlige samvittigheten ved at de ikke brukte båten nok. Tiden strakk ikke til. Da lurte de på om jeg kunne tenke meg å ta over båten. Dette var jeg selvfølgelig positiv til. Men å ha både leilighet og båt ville blitt vanskelig. Det er vel et resultat av både situasjon og vilje. Det måtte bare bli slik.

Er båtlivet noe du kan anbefale andre?

— Jeg er nok ikke den første som bor på båt, ei heller den siste. Men hvis du sitter hjemme og har lyst til å prøve noe nytt, noe utenom det vanlige, er det bare å kaste seg ut i det. Jeg har aldri angret på avgjørelsen. Klart, det kan komme noen kraftsalver når noe ikke går din vei, men de blir heldigvis ikke etterfulgt av anger. Den dagen jeg flytter på land kommer jeg nok til å se på det som et eventyr.

Privatmegleren

Daglig leder og partner Peder Benum i Privatmegleren Benum & Johansen fører oss inn på et kontor til meglerhuset i Fjordgata. Han har god oversikt over boligmarkedet i Trondheim.

— Trondheim er jo i vekst. Det finnes ikke nok jobber i oljesektoren til at Trondheim skulle blitt særlig påvirket av nedgangen. Og det er jo en studentby. Det kommer mange tusen nye studenter hvert år. Alle skal ha en plass å bo. Det bygges ikke nok verken i det private eller gjennom studentsamskipnaden for å demme opp den økende etterspørselen. Prisene går oppover i Norges tredje største by.

For en leilighet på 40-50 kvm i Trondheim sentrum må man fort ut med mellom 2,3-3 millioner kroner.

— Med en verdistigning på 2-3 prosent på en leilighet til tre millioner snakker vi jo om betydelige summer. En båt vil jo i de aller fleste tilfeller tape seg i verdi. Du skal være veldig god på vedlikehold før en båt stiger i verdi.

— Men gitt at du skal leie en leilighet i samme størrelsesorden og samme standard må du fort ut med 9000 kroner og oppover. Det er klart at du vil sitte igjen med en viss sum uavhengig av verditap som du kan hente ut ved salg av en båt. Dersom du kjøper en relativt stor 15 år gammel båt vil ikke den tape seg kritisk mye i verdi selv om den blir 20 år. Du vil kanskje rent økonomisk sett komme bedre ut ved å bo i din egen båt enn å leie en leilighet.

Hva tenker du om det å bo i båt eller bil?

— Det første jeg tenker er at det virker kult å ikke gå den samme veien som alle andre. Jeg kan se for meg at man som student får mange fine sommerdager på Trondheimsfjorden. Sikkert noen hyggelig nachspiel også. Det kan vel anses som et dyrt sjekketriks. Å bo i bil hadde kanskje ikke vært helt min greie.

Sigøyneren

— Jeg har dame, ja. Hun syns vel det er helt greit at jeg bor i bil. Hun bor per dags dato i Oslo, og greit er det, sier en lattermild Sverre Sunde over telefon fra Østlandet.

Han tenker seg om, moderer seg noe.

— Nei, men så har jeg litt mer tid og penger til å besøke henne da. Man må være snill mot dama, vet du. Sverre er 23 år gammel, går sykepleien ved NTNU, er friluftsmenneske, og har bodd i bil siden mai.

Dobbeltseng og Sotede ruter

— Det er en 2002-modell Mercedes Sprinter, lang variant med 82 herlige hestekrefter. Lite motor — mye bil. Den kostet meg kun 38 høvdinger. Det var opprinnelig en bil bygget for bevegelseshemmede, men jeg bygget den om, forklarer han.

Hvilke fasiliteter har du i Mercedesen din?

— Jeg har et hjemmesnekret hyllesystem, solide greier, og en svær seng. Det er sengen som er viktig for meg. Dobbeltseng og sotede ruter. Når det kommer til toalett og dusj leier jeg tilgang hos en kompis. Jeg betaler bare noen lusne hundrelapper for strøm og internett. Jeg burde kanskje kalle det å låne. Ellers er Statoil alltid i nærheten.

Sverre vasker klærne sine på rundgang hos venner.

— På den måten slipper jeg å bruke opp vennene mine. Da blir de ikke lei av meg. Men det blir alltid storvask da. Underbuksene får ekstra holdbarhet hvis de vrenges noen ganger, ler han.

Hvordan står det til med økonomien da?

— Selve bilen koster jo så mye som det koster å ha en bil. Det er forsikring, vegavgift, årsavgift, osv. Ellers kjører jeg nok mer enn gjennomsnittet. Selve parkeringen koster jo ikke stort. Står parkert her og der. Det er litt vanskelig å beregne utgifter på en slik bil. Men jeg har budsjettert med ca. 3000 i måneden. Men da er alle reparasjoner, drivstoff, og annet inkludert.

Frihet og reaksjoner

Er du forberedt på en vinter i Trondheim?

— Da er det bare å fyre hardt. Det blir nok kaldt, ja, men jeg har sovet ute en vinternatt før, jeg. Det er bare å isolere og jazze i gang ovner.

Hvorfor har du valgt å bo i bil?

— Det er friheten som har drevet meg til å bo i bil. Økonomien er helt grei den. Men det er først og fremst friheten. Det å kunne drive med de tingene jeg liker. Bruke helgene mine i elvestryk med kajakken min. Eller på en fjelltopp med kjæresten. Det å kunne ta med seg huset på fridager og bare dra. Man kan hele tiden forandre på hvor og hvordan man bor. Man kan bo i skauen eller ved havet, sier han entusiastisk.

Sverre er vant til blandede reaksjoner på valget han har tatt.

— Noen skjønner greien. Ser den store friheten man får ved å bo slik. Mens andre er mer som bestemor, anser meg som en lasaron. Jeg er jo et friluftsmenneske og driver med så mye forskjellig. Man må jo bare komme seg ut. Det er først når man ser alle mulighetene at det gir mening å bo slik. Det er nok mange som har lyst til å prøve noe annet enn leilighet, men blir overmannet av frykten. Frykt for reaksjoner, og frykt for at man ikke skal takle livsstilen. Men det er jo bare å prøve. Hvis det går til helvete kan man alltids bare selge og flytte inn i et kollektiv. Da har man i hvert fall forsøkt. Jeg anbefaler det helt klart nå. Men vi får snakkes igjen til vinteren.

Powered by Labrador CMS