Fotografen fra Syria

Ahmed Aboud tok bilder fra hjertet av den krigsherjede hjembyen Deir ez-Zor. Likevel la han bort kameraet når han så skadde og døde mennesker.

Publisert Sist oppdatert

På Stammen Café og Bar møter jeg den prisbelønte krigsfotografen Ahmed Aboud. Han gjør klar bildene sine til utstillingen han skal presentere på kafeens kommende temakveld «En Syrisk Aften».

Fakta

Navn: Ahmed Aboud

Alder: 24 år

Bosted: Oppvokst i Deir ez-Zor i Syria. Kom til Norge for to år siden, og bor nå i Trondheim.

Studerer: Norsk og engelsk grunnkurs

Aktuell med: Fotoutstilling på Stammen Café og Bar. Bildene viser krigen i Syria, og portretterer suksessfulle syriske flyktninger i Norge.

– Var det i dag vi skulle møtes? Jeg trodde det var i morgen, jeg!

Ahmed unnskylder seg, og forklarer at misforståelsen skyldes at norskferdighetene ikke er helt på plass enda. Likevel tar han tar seg tid til å sette seg ned med en gang.

Ahmed Aboud gjemte alle bildene sine da han dro fra Syria.

– Jeg kom til Norge for to år siden, og har bare bodd i Trondheim i litt over et år, forklarer han.

Da livet ble snudd på hodet

Bare sekunder etter at vi har satt oss ned ringer telefonen hans, og et snaut øyeblikk senere kommer en venn av han inn på kafeen. Han er også fra Syria, og Ahmed har på imponerende kort varsel bedt han om å stille opp som tolk under intervjuet.

– Livet i Syria var tøft, og vi følte oss aldri trygge, forklarer de begge.

Før krigen kom til Deir ez-Zor, hadde Ahmed deltidsjobb og studerte dataprogrammering. Det var først da revolusjonen brøt løs 15. mars 2011 at situasjonen endret seg.

– Jeg levde et normalt liv, uten problemer og uten krig. Etter revolusjonen ble det vanskelig å leve. Byen ble konstant bombet, vi manglet både mat, vann, elektrisitet og helsetjenester.

25.000 bortgjemte krigsbilder

Det var først under krigen at Ahmed virkelig fikk interesse for kameraet. Han ønsket å dokumentere overgrepene det syriske regimet utsatte hjembyen hans for. Motivasjonen hans var å vise verden Syrias sanne ansikt. Etterhvert fikk han etablert samarbeidsavtaler med internasjonale bildebyråer, og de kunstneriske bildene hans skapte stor oppmerksomhet.

– Situasjonen i Syria var skummel, og det var livsfarlig å jobbe som fotograf. IS kidnappet meg to ganger, og de truet med å drepe meg hvis jeg fortsatte å ta bilder.

Les også: Når krigen kommer til campus

Ahmed er tydelig preget av den vanskelige situasjonen. Etter flere måneder med okkupasjon hadde han ikke annet valg enn å forlate hjemlandet. Her etterlot han seg 25.000 bilder.

– Bildene mine viser en historie av krigen, både på godt og vondt. Det var for farlig å ta med bildene på flukten, og internettet var for tregt til å laste opp så mange filer. Da jeg dro gjemte jeg alle bildene, og jeg håper at jeg en dag får muligheten til å reise tilbake og hente de.

En tung reise

Flukten fra Syria til Europa var alt annet enn enkel.

– En tidlig morgen forlot jeg familien og Deir ez-Zor. Ved hjelp av falsk legitimasjon kom jeg meg gjennom femten check-points i Syria, før jeg til slutt nådde fram til Tyrkia.

Ahmed bodde der i fire måneder. Han ønsket at situasjonen i hjembyen ville roe seg ned, men forstod fort at det var håpløst. I frykt for at den syriske staten hadde hemmelige agenter i Tyrkia, gikk ferden videre til Hellas.

– For å komme til Hellas gikk jeg fem dager i strekk uten mat og drikke. Da jeg kom fram ble jeg arrestert for å oppholde meg ulovlig i landet. Det greske fengselet var grusomt, og jeg har aldri blitt behandlet så dårlig som jeg ble der. Jeg følte meg som en kriminell.

Han forteller at han måtte gå med håndjern bak ryggen hele den første dagen, og at han mottok konstante trusler. Heldigvis varte ikke fengselsoppholdet mer enn seks dager. Da reiste han videre til Frankrike, Danmark og Sverige, før han til slutt nådde fram til Oslo.

Nordnorsk bygdeliv

Da han kom til Norge ble han plassert på et asylmottak i Hattfjelldal i Nordland. Fra å bo i en syrisk storby, reise gjennom store byer som Paris og København, var det en stor overgang å skulle leve i en liten bygd med 900 mennesker.

– Plutselig var jeg midt i ingensteds. Det var ingen energi i bygda, ingen mennesker og ingen støy. Husene var plassert langt fra hverandre i fjellet.

I bygda fantes det kun en butikk, en kirke og et sykehjem.

– Det er et sted hvor det er greit å oppholde seg i en kort periode, men det er ikke et sted jeg trives med å bo lenge. Jeg visste jo ikke hvor lenge jeg måtte bli der.

Tolken legger til at noe av det vanskeligste med å komme til Norge var å tilpasse seg mørket og kulden.

– Vi fikk ikke så mye D-vitaminer som vi var vant til, og da blir man deprimert. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi lærte å tilpasse oss klimaet, forteller han.

Skadde mennesker, blod og død

Ahmed sine bilder ble publisert av flere norske nettaviser. Et av bildene ble også kåret til et av årets beste nyhetsbilder i VG i 2013.

– Bildet viser ruinene av Deir ez-Zor etter den syriske bombingen, sier han mens han viser meg flere av bildene sine på mobilen.

I Syria jobbet Ahmed på frontlinjen, og han var aller mest interessert i ta bilder av mennesker, barn, krigsscener og bygningsruiner. Han ville ta sterke bilder av omgivelsene, men i de verste situasjonene valgte han likevel å legge bort kameraet.

– Når jeg så noe stygt, som skadde mennesker, blod og død, klarte jeg ikke å ta bilder. Etter at jeg flyktet vekk fra krigen har jeg besvimt flere ganger av å se bilder av mennesker som lider.

Framtidsdrømmer

Nå studerer Ahmed norsk og engelsk på videregående skole. Kameraet er fortsatt flittig i bruk, og han forteller engasjert om hvordan han trener på å ta kontrastfylte bilder av mørke rom med interessante lysinnslipp. Senere ønsker han å studere videodokumentar.

På hans nyeste fotoutstilling i Trondheim er det bilder av syrere som har flyktet til Norge. Her har de fått muligheten til å starte et helt nye liv.

– Jeg vil vise det sanne bildet av syrere i Norge. Med det sanne bildet mener jeg ikke bare de kriminelle, men også de som har skapt suksessfulle karrierer. Jeg trodde det ville være vanskelig å finne personer som passet til utstillingen, men jeg fant utrolig mange. Jeg blir veldig inspirert av historiene deres, forteller han engasjert.

–Tror du situasjonen vil bedre seg i Syria?

– Nei, jeg tror ikke det. Krigen har ødelagt landet. Både i Irak og Afghanistan er krigen over, men det er fortsatt fullstendig kaos.

Likevel lever fortsatt drømmen om å reise tilbake til hjemlandet. Han håper at han en dag kan være med på å hjelpe til med gjenoppbyggingen av de ødelagte bygningene.

Powered by Labrador CMS