Fra underliv til sceneliv

Første gang jeg møtte Jorun Thørring Loennechen var for gynekologisk kontroll på kontoret hennes. Den andre gangen vi møtes er det for å snakke om forfatterskapet hennes. Jorun Thørring Loennechen, forfatteralias Jorun Thørring, er en norsk forfatter med seks kriminalromaner utgitt i to parallelle serier, der den ene foregår i Nord-Norge og den andre i Frankrike. Hun er også aktuell med teaterstykket Cora og Friheten som har premiere på Trøndelag Teater 22. november.

I tillegg til å være forfatter jobber hun også som gynekolog – en noe uvanlig kombinasjon. Når vi nå møtes igjen slår det meg hvor åpen og imøtekommende hun er. Kontoret hennes føles varmt og mottakende, og ingen mengde foruroligende utstyr eller skremmende spesial-stoler kan virke urovekkende når Thørring betrygger med sin tilstedeværelse.Thørring forteller at hun hadde jobbet som lege i mange år, da tanken om å bli forfatter slo henne.

– Jeg kan fremdeles huske den stolen jeg satt i den dagen jeg kom på det. Det var i påska, og det var forferdelig dårlig vær. Jeg satt inne, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Jeg kunne jo ikke være ute, og det var egentlig ikke noe spesielt jeg hadde lyst til å lese, så jeg tenkte: Jeg kan jo skrive en bok selv.

Rotløs ungdom

Før hun startet på medisinstudiet og ble lege, levde Thørring et ganske så omflakkende liv.

– Jeg var litt sånn som ungdommen er i dag, jeg visste ikke hva jeg ville drive med.

Thørring begynte på gymnaset, men sluttet underveis. Etter å ha bodd i både Frankrike og Tyskland i flere år, begynte hun på et årsstudium i psykologi i Oslo, men hun glemte å melde seg opp til eksamen.

Hun forteller om en indre uro som hun gjenkjenner i mange ungdommer i dag.

– Det virker som om mange bare reiser fram og tilbake uten mål og mening med noe som helst. Jeg tror veldig mange unge har en søken og en uro i seg. Det at man ikke vet hva man vil, hvilket yrke man vil ha, eller hvilken utdannelse man skal ta.

Hun forteller at det for hennes del egentlig bare var tilfeldigheter som gjorde at hun havnet på medisin.

– Dette var i kvinnefrigjøringens tid, og alle jenter skulle ha en jobb hvor de kunne klare seg selv, så jeg tenkte at jeg måtte ha en jobb og en sikker inntekt.

Thørring forteller at hun ville jobbe med folk, samtidig som hun hadde interesse for biologi og fysiologi. Dermed ble det medisin.

– Hadde jeg fått velge igjen, så hadde jeg nok endt opp med å studere litteraturvitenskap. Jeg har en datter som tar en master i litteraturvitenskap, og jeg er grønn av misunnelse.

En forkjærlighet for gåten

Det å være forfatter og det å være gynekolog er som de fleste er klar over to vidt forskjellige yrkesretninger, et gap Thørring selv fullt ut anerkjenner. Men på spørsmål om hun finner det krevende å sjonglere de to forskjellige karriene, svarer hun at hun har en egen strategi for å hanskes med hverdagen.

– Etter hvert, når du har holdt på i mange år slik som jeg har, er det veldig deilig å kunne koble av og gjøre noe helt annet, så du ikke risikerer å ta jobben med deg hjem. Jeg tror en av grunnene til at jeg synes det er artig å skrive, er at jeg skrur helt av den andre jobben. På samme måte skrur jeg helt av den boka jeg eventuelt holder på å skrive når jeg er på kontoret.

Men gynekologhverdagen bringer også med seg andre vanskelige situasjoner. Hun blir veldig alvorlig når hun kommer inn på den typen forbrytelser man må hanskes med i hennes hverdag som gynekolog.

– Jeg har en fortid fra kvinneklinikken på sykehuset her. Der er det et voldtektsmottak, så dette kan jeg det meste om. Men hvis du har lest bøkene mine så vet du at jeg aldri bruker slike innslag i bøker. Aldri. Jeg kan aldri tenke meg å skrive fiksjon eller lage underholdningslitteratur rundt noe sånt.

Dette standpunktet plasserer henne i en egen kategori blant dagens krimforfattere. Hun foretrekker heller å gå i sporene til mer klassiske forfattere, som Agatha Christie.

– Det finnes mange interessante og subtile måter å ta livet av folk på, i stedet for at det skal være sånne fryktelig bestialske drap, seksualisert vold, og legemsdeler som flyr rundt omkring. Jeg holder meg fortsatt til gode gamle Agatha, jeg. Jeg liker gåten, veldig godt.