Over dobbelt så mange menn deltar i ordskiftet på «Norges frieste talerstol».

Menn dominerer på Samfundsmøtene

Både som innledere og talere kommer menn oftere fram i det offentlige ordskiftet på Samfundet.

Publisert Sist oppdatert

Under styret til Bentås var det 32 mannlige innledere som gjestet Storsalen, mot 10 kvinnelige innledere. Styret ledet av Qvigstad har hittil hatt en mer kjønnsnøytral gjesteliste med 7 menn og 5 kvinner. Til tross for den jevne kjønnsfordelingen på innledere de siste Samfundsmøtene dominerer menn fortsatt talerstolen. 43 mannlige studenter har stått og snakket til forsamlingen innen samme periode, mot 17 kvinner.

Styret: – Går etter de mest kvalifiserte

Larsen sier Styret fokuserer på kvalitet når innleder velges

På Samfundsmøtet lørdag 24. september satt det tilfeldigvis tre kvinner og diskuterte etiske problemstillinger knyttet til bioteknologiske nyvinninger. En observasjon som ikke gikk upåaktet. Medlem Sigrid Mørbø gikk opp på talerstolen, og roste styret for å ha invitert to kvinner som innledere. Temaansvarlig og møteleder Vilde Larsen syntes denne bemerkningen var unødvendig.

Det var etter Samfundsmøtet Designbarn, at debatten om kjønnsbalanse blusset opp.

– Når det blir påpekt slikt høres det ut som om vi har jobbet aktivt for å få inn kvinner, når vi heller har jobbet med å få inn de dyktigste menneskene til møtet, sier hun.

Påfølgende kommentarer fører til at Larsen skrev et debattinnlegg. Der slår hun fast at styret ikke ser på det som sin oppgave å «fylle en kjønnskvote».

– Stort fokus på de manglende kvinnene i Storsalen, og aktivt arbeid for å utligne kjønnsbalansen har ingen hensikt, skriver Larsen i debattinnlegget.

– Vi i styret hadde ikke tenkt over at det var to kvinner. Vi bare inviterte de som var best kvalifiserte. Slik kommer vi også til å jobbe framover, sier Larsen.

Les leserinnlegget: Er «kvinnelig» en kvalifikasjon?

Gammelstyret: – De må ta ansvar

Håvard Bertelsen var temaansvarlig i fjor. Han kritiserer årets styre for å drive en naiv og ignorant kjønnspolitikk. Han mener Qvigstad-styret må innse at de både har makt, og et ansvar til å endre samfunnsdebatten.

– Jeg mener det er problematisk at styret går ut og fronter en politikk der de uttrykker at kjønnsubalanse er uproblematisk, og at de ikke har tenkt å jobbe for å endre det, sier Bertelsen.

Han mener ikke at det er mangel på kvalifiserte kvinnelige eksperter, men at det er færre kvinner enn menn som kommer til ordet.

– Da vi satt i styret ville vi jobbe for å la flere kvinner få snakke til Storsalen. Man må være bevisst på etablerte strukturerer i samfunnet, og at Studentersamfundet utgjør en betydelig del av den trondheimske offentligheten, sier Bertelsen.

Selv slet Bentås-styret med å få tak i kvinnelige eksperter som innledere. Bertelsen mener at 32 menn og 10 kvinner ikke stod til forventingene om en balansert kjønnsratio.

– Vi klarte ikke å utjevne kjønnsubalansen. De ligger mye bedre an enn det vi gjorde på kvinneandelen. Hvis de ikke hadde gått offentlig ut med å si at kjønnsubalanse er uproblematisk, og at det ikke har noen hensikt å jobbe for å endre det, så hadde jeg aldri kritisert dem for det heller, sier han.

Menn blir oppfattet som autoriteter

Kjønnsforsker Agnes Bolsø ved NTNU mener at manglende kvinner i Storsalen er et uttrykk for noe mer generelt ved samfunnet. Hun mener at tradisjonelle oppfatninger og symbolske tegn på autoritet ikke arbeider i favør av kvinner.

– At det er flere mannlige innledere henger sammen med at menn fortsatt har ledende stillinger innen sine felt. Hva man oppfatter som en autoritet spiller også inn, noe som ikke nødvendigvis har en sammenheng med formell utdanning eller kunnskap om et felt, forteller Bolsø.

Hun mener det er flere grunner til at kvinner ikke deltar like mye som menn i offentlig debatt. Hun peker blant annet på den maskuline assosiasjonen samfunnet har til autoritet.

– Menn blir lettere oppfattet som autoriteter. Autoritet har lenge blitt kodet maskulint, og kulturelle myter og klisjeer er effektive. De er særlige effektive fordi vi som oftest ikke skjønner at vi er offer for dem, sier Bolsø.

Larsen mener grunnen til at det er færre kvinnelige innleder kan være temabestemt, men har selv ikke tenkt over om det var menn eller kvinner de inviterte som innledere.

– Det varierer nok fra felt til felt. Bioteknologi og medisin har for eksempel veldig framtredende kvinnelige debattanter. Vi prøver å hente inn folk først og fremst på deres kvalifikasjoner. Vi tenker ikke på å fylle en kvote, sier Larsen.

Bertelsen opplevde i sin tid flere utfordringer med å få tak i kvinnelige innledere på møtene.

– Vi så på manglende kvinnelige innledere ikke som et problem bare på samfundsmøtene, men i offentlig debatt generelt. Menn roper høyest og får mest oppmerksomhet. Derfor er det også enklere å få øye på menn når man driver research til møter og skal booke, mener Bertelsen

Han påpeker også at det ikke handler om å fylle en kjønnkvote, men om å få flest mulig perspektiver på møtene for å gjøre Samfunndsmøtene bedre.

– Menn og kvinner er forskjellige både sosialt og biologisk, og kan ha ulike syn på aktuelle temaer. Hvis man klarer å få flere kvinner til å delta på møtene vil det åpne opp for enda flere perspektiver, sier Bertelsen.

Norges frieste talerstol?

Til tross for at tallet på kvinnelige og mannlige innledere har jevnet seg ut de siste Samfundsmøtene, ser det ikke ut til å ha utslagskraft på resten av Storsalen. Både Larsen og Bertelsen har lagt merke til det, men sier det er vanskelig å endre.

– Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det viser at det er noe som gjør at kvinner i mindre grad gjør stemmen sin hørt. Hvis man jobber litt ekstra for å få kvinner til å ta ordet i offentlig debatt, så er det noe som vil inspirere flere til å delta også. Jeg mener at dette er et kunstig problem, som man kan endre hvis man pusher litt ekstra på kvinnelige innledere for å få flere til å stille opp, sier Bertelsen.

Larsen, som selv deltar i sofapraten fremst i rampelyset på Storsalen, er enig med Bertelsen.

– Det er vanskelig å finne ut hvorfor det er sånn, men jeg tror også at det er vanskelig å sette i gang tiltak. Talerstolen skal være fri og man skal komme opp av egen vilje. Hvis man ser at det er flere kvinner som går frem på talerstolen, kanskje det blir flere som våger seg frempå også, sier Larsen.

Agnes Bolsø tror også at flere kvinnelige rollemodeller kunne hjulpet på situasjonen.

– Man identifiserer seg med det autoritære mennesket i offentligheten. Hvis det blir flere kvinnelige innledere er det også lettere for andre kvinner å identifisere seg med dem. Det kan inspirere andre kvinner til å ta ordet. Det sier nesten seg selv, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS