Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Død over «E for exphil» image

Død over «E for exphil»

Fra 2018 vil alle emner som inngår i en bachelorgrad telle for masteropptak ved NTNU.

Til forskjell fra studenter fra andre høyskoler og universiteter, har man som NTNU – student til nå søkt seg inn på NTNUs masterprogrammer utelukkende med fagene som har inngått i bachelorens hovedprofil. Emner som exphil, perspektivemner, og diverse andre fag som ikke gir kvalifikasjoner for studentens bestemte masterprogram, har derfor ikke krevd mer enn ståkarakter. Fra og med 2018 vil dette endre seg da karakteren i alle emner regnes med til masteropptak ved NTNU, uavhengig av hvor man har tatt sin bachelorgrad.

Tilbakevirkende kraft

Instituttillitsvalgt Eirik Åsheim for Institutt for biologi mener dette er leit ettersom det vil gi en tilbakevirkende effekt. Selv om forskriften ikke vil tre i kraft på allerede eksisterende masterprogrammer før i 2018, vil det kunne by på problemer. Studenter som skal søke seg inn på master i 2018 har allerede hatt flere fag som de har trodd ikke ville telle for opptak til master.

– Kjernen er den tilbakevirkende kraften denne endringen får. Dersom man er på andreåret nå, har man hatt flere fag som tidligere ikke har vært gjeldende, men som nå plutselig blir gjeldende. Når man tar et fag som teller til opptak til master og et som ikke teller, er det ikke vanskelig å si hvilket man prioriterer. Nå får de som har tenkt slik en kraftig baksmell, sier han.

Leder Thale Lund Ness i Delta, linjeforeningen for matte og fysikk, er enig, og legger til at dette ikke bare gjelder første- og andreårsstudenter. Dette kan også ramme studenter som går sisteåret på sin bachelor, men som av ulike grunner må utsette å søke til master.

– Det er mange som i løpet av de tre årene ender opp med noen karakterer som må tas opp. Da er det vanlig å se bort fra fag som exphil og IT-grunnkurs, og i stedet fokusere på de krevende emnene som alltid har utgjort hovedprofilen for den masteren man ønsker seg inn på. Nå risikerer man å måtte ta opp langt flere fag, sier hun.

– Gir mer forutsigbarhet

Seniorkonsulent Ida Birgitte Ranes ved Seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU mener denne nye forskriften var en nødvendighet som måtte på plass i forbindelse med fusjonen. Å ta utgangspunkt i hele bachelorgraden, var det forslaget som ble valgt og som er i tråd med forskriften om krav til mastergrader.

– Vi kunne ikke leve med forskjellige forskrifter for de fire fusjonspartene. Når vi nå skulle komme fram til en felles forskrift, var det mest naturlig å ta utgangspunkt i hele graden. Dette gir mer forutsigbarhet, sier hun.

Til tross for at dette fører til at studenter må prestere godt i flere fag, mener Ranes at studenter ikke har mye å frykte. Hun tror ikke dette vil diskvalifisere mange fra å bli tatt opp til masterprogrammer ved NTNU.

– Opptakskontoret har i samarbeid med Det humanistiske fakultet kartlagt hvordan de nye rangeringsreglene vil slå ut på opptak til masterprogrammene ved historie, europastudier, og engelsk. Vi ser at snittet går ned når vi regner med hele graden, men det er nesten ingen på disse programmene som går fra å være kvalifisert til å være ukvalifisert, sier Ranes.

Etterlyser bedre informasjonsflyt

Til tross for at denne opptaksforskriften ble vedtatt allerede i august, kan det virke som det har vært en svikt når det gjelder å informere studentene om denne endringen. Instituttilitsvalgt for informatikk, Sverre Johann Bjørke, fikk vite om det ved en tilfeldighet.

– Jeg fikk vite om dette via en felles chattegruppe vi har. En student hadde kommet over en post på Innsida om dette. Instituttet hadde blitt informert om forskriften 4. november, og posten på Innsida ble lagt ut mandag 7. november. Dette er dårlig når denne forskriften ble vedtatt i august, og eksamen nærmer seg. Alle førsteklassinger har fått beskjed fra faddere og andre studenter om hvilke fag man skal fokusere på og hvilken som er mindre viktig, slik som i «E for exphil», ikke sant, sier Bjørke.

Ranes utelukker ikke at informasjons-distribusjonen kunne vært bedre, men framhever at det har vært en aktiv innsats for å informere studenter om denne forskriften.

– Vi har oppdatert våre nettsider med informasjon om dette og etter styrevedtaket i august ble det fra prorektor Berit Kjeldstad sendt ut informasjon til alle fakultetene og til Studenttinget 15. september. Alle fakultetene har blitt oppfordret til å informere sine studenter. Med tanke på å formidle til studenter på eget fakultet så er det jo fakultetene selv som har kanaler for å kunne gjøre det. Samtidig kan man alltids bli flinkere på informasjon, sier hun.

– Exphil må føles relevant

En effekt av denne forskriften er at også karakteren i faget exphil blir gjeldende ved opptak til masterprogrammer. Instituttleder Dagfinn Døhl Dybvig for Institutt for filosofi- og religionsvitenskap mener selv at det er naturlig at exphil skal telle, men framhever at dette spørsmålet ikke handler om å være for eller imot exphil.

– Jeg synes det virker naturlig at den skal telle, men folk har litt ulike meninger på instituttet. Noen mener at man skal ha exphil nettopp fordi det skal være en innføring, og da er det greit at karakteren ikke teller slik at folk kan prøve og feile litt, sier han.

Når ting er blitt som det er blitt, mener Dybvig at det nå er enda viktigere at exphil føles interessant og relevant for alle studenter som må ta det, uavhengig av om man er humaniorastudent eller fysikkstudent.

– Det at folk må ta faget og at karakteren nå teller gir oss bare enda mer ansvar for å ha bra og interessante opplegg. Da er det viktigere enn noensinne å levere kvalitet. Det er også viktig at faget føles relevant for alle studiene. Dette er alltid en utfordring og vi jobber mye med det. Hvis vi ikke gjør det så blir det her forferdelig upopulært, sier han

Merk: Eirik Åsheim har tidligere vært med i Studentmediene i Trondheim.