Jula inn i studieåret

– Velkommen tilbake til Trondheim, kjære student. Lei familien? Gira på storstipend, fyll, sosialt stressende situasjoner og egenskapte prestasjonsideal?

Publisert Sist oppdatert

Velkommen tilbake til Trondheim. Hatt en bra jul? Jo, den var koselig, rolig og fin. Jeg er så heldig at jeg fremdeles har igjen halvparten av «de gamle». Farfar døde en drøy måned før julaften for tre år siden. Det var første gang en jeg kjente i nære relasjoner døde. Farmor døde da jeg var to år, så hun ble jeg dessverre aldri kjent med. Julen for tre år siden feiret jeg hos farssiden. Det var en merkelig stemning rundt bordet den julen. En slags skygge av tomhet man møter når det er dekket på til én mindre og den vante tilstedeværelsen ikke lenger er der. Tross den deprimerende kraften det har, hjelper det å lufte ut for betrodde venner. Selv om «de gamle» nå begynner å bli, ja, gamle, er det fremdeles en barnslig glede og ro å møte dem ved juletider.

Tankene i førjulstida går som regel til familien av en god kompis av meg på videregående. Han var en morsom og finurlig type. Likt av alle, men ikke på den måten at han var veldig populær, sjef i revyen eller en som tok mye oppmerksomhet. Han var en veldig vanlig fyr. Kom sent på skolen et par ganger, uten at noen stusset så veldig over det. Sikkert bare forsovet seg.

Etter et friår fylt med MSN-kontakt der emnene var fotball, annen gutteprat og stadige planer om en Fifa-kamp, kom en ny høst. En gang sent i september får jeg beskjeden som jeg aldri i min villeste fantasi tenkte skulle komme: Kompisen min fra videregående hadde tatt selvmord. Først skjønte jeg ikke hva som hadde skjedd. Da det gikk opp for meg var reaksjonen ukontrollert gråt og skyldfølelse for ikke å ha tatt den jævla Fifa-kampen. En kort melding i en facebookchat med en tidligere felles klassekamerat noen dager før begravelsen var ganske beskrivende: «Jeg følte egentlig aldri at jeg kjente ham.»

Vi lever i det som på folkemunne kalles «generasjon prestasjon». Psykologspesialist Ottar Hummelsund hos Sit har tidligere referert til en «gullstandard». Mye skal være best, og om man ikke lever opp til egenskapte idealer er det lett å føle seg for dårlig. Det å være helt normal, feilbarlig og sårbar er ikke alltid like lett i sosialt stressende situasjoner. Om samtalen ikke er om noe kan det lett føles som et slags småkleint antiklimaks.

Shot-undersøkelsen fra 2014 viste at 1 av 5 studenter rapporterer at de sliter med psykiske plager. Det betyr at de fleste studenter har det bra, men at det i en forelesningssal med 100 studenter er 20 stykker som rapporterer at de sliter psykisk. Leder Marte Øien ved Sit Helse opplyser at den psykososiale helsetjenesten de siste årene har opplevd en økning i studenter som tar kontakt på høsten, og at det høsten 2016 var større pågang enn vanlig. Forrige semester var det 12,2 prosent større pågang enn samme periode for to år siden. De siste ti årene har pågangen økt med cirka 55 prosent. Sit opplyser også at de fleste av mestringskursene opplever full påmelding. Høsten 2016 ble det satt opp to ekstra stressmestringskurs, grunnet lange ventelister.

Jeg er en ganske normal fyr selv. I løpet av et semester går jeg tidvis ganske høyt på stress-, angst- og depresjonsskalaene. Jeg tar meg selv i å tagge venner i substansløse memes på Facebook, og våkner jevnlig opp klokka tolv for å innse at jeg har slumret alarmen i tre timer og nok en søndag må dra noen hvite løgner for mor om hvor flittig student jeg er.

Julen kan på mange måter stå i ganske sterk kontrast til opplevelsen av livet under semesteret. Studietiden bringer med seg mye positivt. Det er en fase av livet med mye frihet, en tid for å utforske og utfordre seg selv. Man modnes, men trenger pause en gang i blant. Etter en overdose av ro i jula, føles det kanskje deilig å slå seg løs med litt skamløse sosiale opptredener når januar melder seg. Men kanskje studentlivet hadde blitt litt mer avslappende og givende om man tar litt av essensen av jula inn i studieåret og snakker litt mer om de nære ting. Hei, du. Hvordan har jula vært?

Powered by Labrador CMS