Ambassadør og Samfundet i ordkrig
Israels ambassadør anklager Samfundets medlemmer for å opptre urettferdig. Samfundetlederen mener landet burde feie for egen dør.
Oppdatert 16. januar med tilsvar fra Israels ambassade.
I desember mottok Samfundet et brev fra Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz. I brevet setter ambassadøren spørsmålstegn ved at mange av Samfundets utenrikspolitiske resolusjoner angår staten Israel, dertil på en negativ måte.
– Siden 2005 har Studentersamfundet i Trondhjem vedtatt ni utenrikspolitiske resolusjoner, hvorav fire angikk Israel. Tre av dem er negativt innstilt til Israel, mens den fjerde er skadelig for fredsprosessen, skriver Schutz.
Videre går Schutz langt i å antyde at Samfundets medlemmer systematisk forskjellsbehandler Israel sammenlignet med andre stater i Midtøsten, som Iran og Syria.
Den 5. november krevde Studentersamfundet i Trondhjems medlemmer at NTNU skulle avslutte samarbeidet med israelske universiteter om olje- og gassutvinning i landet. 123 medlemmer, mer enn to tredjedeler av de oppmøtte i Storsalen, stemte for resolusjonen.
Kritiserer ambassadørens svar
Samfundetleder Gabriel Qvigstad kom den 23. desember med et motsvar på organisasjonens Facebook-side, samme dag som ambassadørens brev ble offentliggjort. I samtale med Under Dusken gjentar han sin kritikk av ambassadøren for ikke å forklare eller unnskylde Israels behandling av den palestinske folkegruppen, men heller å anklage Studentersamfundet for å ha en urettferdig innstilling til staten Israel.
– Ambassadøren blander inn elementer som ligger langt utenfor det Storsalen vedtok 5. november 2016. Når en representant for den israelske stat sier vi heller burde bry oss om andre urettferdigheter i verden, mener vi det er riktig å trekke inn hva Israel selv gjør, og ikke gjør, for fred og forsoning, sier Qvigstad i en e-post.
Qvigstad anerkjenner at mange av resolusjonene har dreid seg om staten Israel. Han sier videre at organisasjonen gjør rett i å ha høyere forventninger til Israel, som omtaler seg selv som «den eneste demokratiske og pluralistiske staten i Midtøsten». Han legger til at Samfundet ikke er alene om å kritisere Israel.
– Samme dag som vi svarte ambassaden vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334, som kommer med harde krav til Israel om å stoppe utvidelsen av bosetningene på palestinsk område, sier han.
Stor oppmerksomhet rundt resolusjoner
I motsetning til tidligere resolusjoner som angår staten Israel, for eksempel resolusjonen av 5. mars 2005, inneholder denne resolusjonen ingen betingelser landet kan imøtekomme for at den skal oppheves. Ifølge Qvigstad kan den kun oppheves med en ny resolusjon.
– Vi har ikke opplevd å få så direkte tilsvar på tidligere resolusjoner, men Libya- og klimaresolusjonene fikk stor oppmerksomhet. Samfundsmøtet er unikt på nasjonal basis med tanke på hvor mange som møter opp, sier Qvigstad.
Israel står på sitt
Fredag 13. januar fikk Under Dusken kontakt med chargé d’affaires ved Israels ambassade, Dan Potz.
– Vi har sett på svaret fra Studentersamfundet, men står ved det ambassadøren skrev i sitt brev, forteller Potz over telefon.
Potz gjentar brevets hovedpoeng, som er at resolusjonen er skadelig for fred fordi den viser et overdrevent fokus på Israel.
– Bekymringer for palestineres velvære dukker nesten utelukkende opp når Israel er inne i bildet, sier Potz og trekker fram at det også blir begått overgrep mot palestinere i for eksempel Syria.
– Vi må bli akseptert
I brevet som ambassaden skrev til Samfundets medlemmer nevner ambassaden «jødenes rett til å bo i en selvstendig stat».
– Det er en komplisert konflikt, men slik vi ser det er konfliktens kjerne at vi aldri var ønsket i dette området.
Potz mener at det var stor enighet om at staten Israel måtte opprettes i 1948, og er bekymret for at oppslutningen rundt staten minker på grunn av konflikten i området. Han tviler på at det er staten Israel som er opphavet til denne.
– Vi mener forutsetningen for fred er at vi blir akseptert. Andre mener at staten vår må bli borte, men vi tror ikke dette vil hjelpe, ettersom det allerede i dag er mange konflikter i Midtøsten der Israel ikke er en part, for eksempel i Jemen, Irak og Syria.
Vi gjør oppmerksom på at det i en tidligere utgave av artikkelen sto at resolusjonen av 5. mars 2005 ble opphevet av et nytt resolusjonsforslag den 23. september 2006. Dette var uriktig, da resolusjonsforslaget den 23. september 2006 ikke ble vedtatt.