Ikke vær så gjerrig på kroppen din

Jeg håper ikke du dør. Jeg unner ingen det. Likevel er det noen forberedelser du må gjøre, og du må gjøre dem nå.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge Stiftelsen Organdonasjon er kun fire prosent av befolkningen negative til organdonasjon. Derfor er det hinsides all fornuft at bare to tredjedeler av potensielle organdonasjoner ble realisert i 2016. Uavhengig av hvor du skal etter din død, er én ting sikkert: Kroppen din kan du ikke ta med deg. Det gjelder om du tror du skal til himmelen eller ei, om du blir gjenfødt som en løve eller sommerfugl, eller om du tror døden er siste stopp. Uansett er døden siste stopp for kroppen din.

Hjertet ditt kommer ikke til å slå igjen, lungene dine kommer aldri mer til å bli fylt med luft, og leveren og nyrene dine kommer ikke til å rense mer blod. Bortsett fra hvis du donerer organene dine. Én organdonor kan potensielt redde syv menneskeliv, selv om snittet egentlig ligger på fire. Uansett hvordan det står til med mattekunnskapene, skjønner alle at dette er et svært gunstig regnestykke.

Det er veldig få som planlegger å dø, men alle kan ha uflaks. Dersom forholdene ligger til rette for det, vil dine pårørende få det vanskelige spørsmålet: Var vedkommende organdonor? Vanskelig spørsmål, skriver jeg, fordi du sikkert er som folk flest og ikke har sagt ifra om ditt standpunkt til organdonasjon til familien. Derfor svarer mange «nei», selv om svaret nesten alltid er «ja». Regnestykket ovenfor går dermed ikke opp, og de potensielt syv menneskene som kunne vært reddet må vente på neste mulighet. Neste mulighet kan være lenge til. For mange blir det for lenge.

Derfor ber jeg deg om å ta stilling til dette nå. Jeg sier ikke at du på død og liv må svare «ja», men jeg vil at du skal tenke over hvorfor du eventuelt svarer «nei». I mitt hode er det ingen gode argumenter for å svare «nei», selv om jeg skal respektere valget ditt dersom du gir meg en god grunn. Det viktigste er likevel at du forteller om valget ditt til dine nærmeste. Da blir ikke spørsmålet fra legen like vanskelig for dem.

Etter de triste tallene fra 2016 har meningene om hvordan organdonasjon bør organiseres vært mange. Det diskuteres om staten skal eie organene dine, om det skal være et donorregister, om alle skal være donorer fra fødselen av. Slike tiltak er allerede blitt gjort i flere europeiske land. Det er flott at mulighetene diskuteres også i Norge, for dagens ordning hvor pårørende sitter på avgjørelsen fungerer åpenbart ikke. La oss likevel se realiteten i dette: Det er ikke slik at Norge kommer til å ha nye regler for organdonasjon neste uke. Dette kommer til å ta tid. Det eneste du og jeg kan gjøre er å tilpasse oss situasjonen slik den er i dag. Derfor må vi si «ja» til organdonasjon slik at folk hører det, og vi må gjøre det nå.

Vær den tøffe som setter dagsorden rundt middagsbordet, vær den som tør å snakke om døden med venner, eller vær den som tar med donorkort i lunsjen på jobb. Det koster deg så lite, men for syv mennesker kan dette bety alt i hele verden.

Powered by Labrador CMS