Lys blant mørke
Tore Renberg skriver lett i sin nye sjangerhoppende bok, Du er så lys. Resultatet er spennende.
«Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ei bølgande uro, før det falda seg ut i ei forbanna katastrofe.»
Slik åpner Tore Renberg sin seneste roman Du er så lys, hans første på nynorsk. Boka omhandler Jørgen og kona Vibeke, og hvordan livet deres forandrer seg etter at den karismatiske legen Steinar flytter inn i nabohuset. Åpningen er nokså beskrivende for romanens stil videre: frampek på frampek som hele tiden hinter om katastrofe, om et mørke som snart kommer. Tidvis kan det nesten tre over i det komiske – et kapittel ender eksempelvis melodramatisk med «det var en kniv». Likevel er det her spenningen i romanen ligger, i hintene som melder om uunngåelig tragedie og som tvinger deg til å lese det suspekte og faretruende i skildringer av hverdagslige hendelser.
Som spenningslitteratur kan man si at Tore Renberg har lyktes, men med Du er så lys forsøker han å favne om flere sjangre, blant annet ved at han forsøker å skildre generasjonsforskjellene i norske bygder. Jørgen, bokas jeg-forteller, blir en slags moderne bygdegutt med lange beskrivelser av West Hams storhetsepoker og referanser til Dire Straits. Han står i kontrast til faren, den stereotypiske gamle bygdegubben: stille, følelsesmessig innesluttet og trives best alene i naturen. Det er nok av slike «typer», og de fleste blir introdusert gjennom lange skildringer av folketunge familieselskap. Gledessprederen Steinar blir festens midtpunkt, mens de fleste familiemedlemmene møter vi aldri igjen. Man kan spørre seg hva Renberg forsøker å oppnå her, men resultatet er vitterlig bokas minst spennende del.
Det er lett å tenke at stor og høyverdig litteratur skal være tung og uten spenning, og det virker som om Tore Renberg vil det dogmet til livs. Og med tanke på høstens debatt omkring virkelighetslitteraturen, står Du er så lys som en fin motpol. Karakterene er litt vel karikerte og moralen om lykkelig utside og trist indre er kanskje litt enkel, men likevel har Tore Renberg greid å skrive en fengende og spennende roman.
