Trondheim Calling: Pom Poko

Yes! Sånn skal det gjøres!

Publisert Sist oppdatert

Da jeg kom til Moskus på torsdag var det egentlig så fullt at jeg ikke skulle slippe inn. Og det kan godt forstås. Pom Poko var rett og slett en opplevelse. Det var rå energi fra ende til annen. Jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til - men herregud så glad jeg er jeg gikk. Den støyende rocken var tidvis melodiløs, vokalen var til tider skarp og hes, og andre ganger myk og varm.

Helt i starten tenkte jeg at dette minte litt om Sløtface - som absolutt ikke er en dårlig ting - men de viste veldig raskt at dette var noe helt nytt. Det er vanskelig å beskrive nøyaktig hva vi fikk. Det var bråkete, gøy, fint og dansbart om hverandre. Etter en vill gitar-solo røyk en streng på bassgitaren - men det går så fint så.

Det var umulig å ikke bli revet med i musikken. Jeg så utover salen - og jeg er ganske sikker på at de fleste der vil si seg enig. Det var så tydelig at den lille gjengen på scenen hadde det sjukt gøy - vokalisten dansa og lo, gikk ut i salen og hadde det rett og slett dritbra. Det var så smittende.

Pom Poko har bare holdt på i fem måneder. Likevel har de klart å skape et unikt lydbilde, et liveshow som matcher de mest rutta, og rein musikkglede. Stem på dem i urørtfinalen, og hvis du ikke kom deg inn på torsdag, ikke fortvil. De spiller på lørdag også.

Powered by Labrador CMS