Trondheim Calling: Emma & The Diamond Hearts

En positiv overraskelse.

Publisert Sist oppdatert

Jeg var vel kanskje litt forutinntatt da jeg kom på Emma & The Diamond Hearts. Ut ifra beskrivelsen forventa jeg egentlig ikke så mye spennende, men det jeg fikk gjorde meg fornøyd.

Emma selv kommer ut iført et antrekk bestående av diverse rosa lag, av typen man gjerne ser i en barnehage, og er like blid og smilende. Hun serverer et sett som er full av energi og glede, og jeg tar meg selv ofte i å smile bredt under konserten uten nødvendigvis å merke at jeg gjør det.

De litt roligere sangene er dessverre de litt mindre interessante. «Addiction», som hun sier hun skrev da hun var 17, var nok veldig imponerende da, men ikke fullt så spennende når man ser hvor langt hun har kommet. Det er et mettet lydbilde med mange på scenen, og særlig trommisen slår meg som svært dyktig. Rytmene sitter godt og stramt.

Jeg blir også veldig imponert av karen med keyboard, keytar, perkusjon og back-up vokal. Når starter han et enmannsband? Det vil jeg gjerne se.

Til sist annonserer hun sin kommende singel, og noe skuffende er denne ikke den sterkeste låta av settet. Men det går jo greit, for jeg regner med det kommer en EP eller et album en gang i framtiden, hvor vi kan få tak i både de låtene som får opp energien, og de man vil ligge i senga og stirre opp i taket til mens man har kjærlighetssorg.

Powered by Labrador CMS