Den usynlige ensomheten

Ifølge Shot-undersøkelsen fra 2014 er Trondheimstudentene de mest ensomme i landet. Da Amalie kontaktet de ensomme på Jodel var responsen større enn forventet.

Publisert Sist oppdatert

På Starbucks på Solsiden i 12-tiden er det arbeidsstemning. Folk sitter for seg selv foran dataskjermene sine. Vi befnner oss på samme sted som Amalie Helle møtte sine «kjente fremmede» for første gang. Amalie Helle er en sunnmøring på 22 år. Ensomhet er noe som har engasjert Amalie til å ta et dypdykk i problemet på en utradisjonell måte. Hun reflekterer tilbake til hva som startet engasjementet.

Fakta

STUDENTENES HELSE- OG TRIVSELSUNDERSØKELSE

· Publiseres hvert ferde år.

· Den første undersøkelsen ble publiserti 2010, og den neste vil publiseres i2018.

· Undersøkelsen omfatter studenter pålandsbasis.

· Undersøkelsen har blitt til for å ha faktaom studenters trivsel, slik at tiltak somblir gjort for å bedre studentsituasjonenikke er basert på gjetning.

· Svarprosenten på undersøkelsen er kun29 prosent.

· Undersøkelsen viser at én av seksstudenter er ensomme.

Kilde: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot)

– Jeg var på besøk hos en venn i studentbyen hans. I leiligheten ved siden av bodde det en gutt, en student, som var helt uten venner i Trondheim. Jeg tok ham med meg ut en kveld, og det betydde veldig mye for ham. Noe så lite kunne bety så mye. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre mer?

Så legger hun til:

– Det er følelsen av å hjelpe andre som har drevet meg hele tiden.

Fakta

MENTAL HELSE OG HJELPETELEFONEN

· Hjelpetelefonen blir drevet av MentalHelse, og ble startet i 1992.

· Tjenesten er grats, åpen døgnetrundt og kan nås på telefonnummeret116 123.

· Lavterskel dialogtilbud.

· Tilbyr også tjenesten sidetmedord.no,hvor man kan ta i bruk chat og forumfor å få snakket om problemene sine.

Kilde: mentalhelse.no

JODEL

På Jodel, et anonymt sosialt medium, registrerte Amalie at mange skrev at de var ensomme. Hun bestemte seg for å gjøre noe med det hun så. I løpet av fjoråret tok Amalie initiativ til å treffe grupper av mennesker hun ikke kjente som trengte folk å være med. Hun har arrangert tre slike møter.

Amalie Helle opprettet en snapchat-konto for å kontakte ensomme.

– Jeg opprettet en ny snapchat-konto som jeg brukte som en plattform hvor folk kunne kontakte meg.

Psykologspesialist Marte Øien

Amalie skrev en Jodel som sa at hvis det var noen som ikke hadde noe å gjøre på, eller ingen å være med, så kunne de møtes.

– Bare den kvelden var det over 50 stykker som henvendte seg til meg. Jeg har enda ikke hatt tid til å svare alle, sier hun litt fortvilet. Over nettet ble Amalie godt kjent med mange av dem.

– De delte historiene sine med meg. De fortalte meg årsakene til at de var ensomme.

Kraften i stemmen hennes øker av iver.

– Det er veldig mange forskjellige grunner til at folk er ensomme. Jeg skjønte virkelig hvor stort problem ensomhet er.

SÅRBARHET OG ÅPENHET

En dag i april møtte Amalie fire av menneskene hun hadde pratet med over nettet. De hadde beskrevet hvordan de så ut til hverandre. Amalie hadde med hunden sin. Det ble hennes kjennemerke. Hunden ble også et viktig samtaleemne for den spesielle situasjonen de var i. De dro så hjem til Amalies leilighet.

– Samtalene fløt veldig lett av seg selv, forteller Amalie, mens hun lager små bølger i lufta med hånda si.

– Alle var imøtekommende, selv om noen var veldig sjenerte.

Ensomhet bærer ingen fysiske markører med seg. Derfor er det lett å tro at man er alene om det.

– Da de delte erfaringer, tanker og følelser med hverandre skjønte de at de ikke var alene. Jeg fkk blikk som sa: «Shit, det er ikke bare meg». De hadde alle fortalt meg noe veldig sårbart, så jeg tror de synes det var litt rart i begynnelsen. Alle var glade for at de kom, og takknemlige for at jeg ga dem et lite dytt, sier Amalie.

– Jeg la meg med et smil den kvelden.

ULIKE ÅRSAKER

Det var mange forskjellige mennesker som kontaktet Amalie. Mennesker med ulike interesser og personligheter. Men felles for alle møtene var at det var flere jenter enn gutter.

– Jeg tror at gutter har enklere for å skyve slike følelser bort, og være tøff om det. Jeg pratet med en del gutter over nettet, og flere av dem fortalte meg at de følte at de rett og slett ikke passet inn i studiemiljøet sitt. På det siste møtet var det riktignok med en gutt, men det var et sjeldent tilfelle.

Amalie forteller at hun har sett at det er svært mange forskjellige typer ensomhet og ulike grunner til at de følte seg ensomme.

– Ei av jentene slet med at hun ikke klarte å komme inn i gjengen i klassen, ei anna syntes det var vanskelig at alle i gjengen hadde kjæreste utenom henne selv.

Det slår meg hvor empatisk hun er. Historiene deres har hun lyttet til slik at hun verken blander dem eller må tenke lenge for å huske dem i detalj. Amalie har fått grønt lys til å viderefortelle historiene til meg, så lenge identiteten deres ikke blir avslørt.

Hun fortsetter:

– En av dem opplevde at alle vennene hennes flyttet bort fra byen, og hun slet med å komme inn i et nytt miljø siden hun ikke studerte. Hun var med kjæresten sin av og til, men han brukte mye tid på dataspill. For henne var det veldig vanskelig å sitte alene og observere andres liv på sosiale medier. Hun så hvor vellykkede alle andre var og hvor fnt de hadde det, samtidig som de nesten ikke visste hvem hun var.

En grunn til at opplevelsen av det å være ensom ofte holdes skjult kan henge sammen med at det er assosiert med å være mislykket.

– En av dem fortalte meg at hun føler seg mislykket som student, og som menneske generelt, siden hun er ensom. Alle andre har noen, men selv har man ingen.

En av historiene har gjort spesielt inntrykk på Amalie.

– Det var ei jente som ble deprimert i etterkant av et dødsfall i familien. Det som hendte da hun ble syk var at vennene hennes ikke skjønte alvoret i situasjonen, og trakk seg unna. Selv ikke foreldrene hennes skjønte alvoret. Plutselig besto livet hennes av å dra ut og inn av en klinikk uten noen støttespillere. Hun var alene om det å være syk.

Tonen i Amalies stemme er alvorlig. Hun legger til at de aldri møtte hverandre, fordi jenta var for nervøs til å komme.

DEN PERSONLIGE OPPLEVELSEN

Overfor meg sitter Marte Øien, psykologspesialist i Sit psykososial helsetjeneste. Vi befnner oss i deres lokaler på Moholt studentby. Med sikkert blikk og med hender som gestikulerer, forklarer Marte Øien hva ensomhet er.

– Ensomhet er en subjektiv erfaring hvor individet opplever manglende sosial støtte og kontakt. Det er en veldig subjektiv følelse, og det er veldig personlig. Vi har alle opplevd den. Ensomhet er ikke en psykisk sykdom, forteller hun, og legger trykk på ordet ikke.

– Samtidig vet vi at ensomhet kan føre til psykiske plager hvis man kjenner på ensomhet over lengre tid, sier hun.

Hun forteller at det skilles mellom sosial ensomhet og emosjonell ensomhet.

– Sosial ensomhet er det å ha få venner, men ikke nødvendigvis føle seg ensom. Hvis man opplever emosjonell ensomhet kan man ha et stort nettverk, men likevel oppleve følelsen av ensomhet.

De fleste studentene som kommer til Sit psykososial helsetjeneste har et godt sosialt nettverk, men en del opplever likevel å være ensomme.

– Det er få studenter som kommer til oss og sier at de er ensomme. Det er når vi snakker med dem, og går i dybden, at det kommer fram at de opplever seg som ensomme innimellom, at de opplever at det er vanskelig å føle nærhet til andre, og at de ikke har noen å dele sine innerste tanker, følelser og opplevelser med.

INDRESTYRT VS. YTRESTYRT

Marte Øien forteller at det å gjøre noe man er genuint interessert i kan være med på å forebygge ensomhet for individet, og skape kontakter med andre som interesserer seg for det samme.

– Hvis du gjør noe fordi noen andre gjør det, eller fordi det er lurt, da eier du det ikke. Og da blir du ytrestyrt.

Stemmen hennes er alvorlig, og hun legger et tydelig trykk på eier.

– Hvis du bare styres av andres forventninger til enhver tid, kan du oppleve en tomhetsfølelse.

En kort pause oppstår.

– Den tomheten som man da opplever kan nok beskrives som emosjonell ensomhet. Uten at jeg har belegg for å si det, jeg har ikke forsket på dette, sier Marte og drar på smilebåndet.

TEATERET

Det som ofte følger med emosjonell ensomhet er skam. – Med en gang man føler seg ensom, og ikke føler tilhørighet til andre, så trekker man seg mer unna andre mennesker fordi man kjenner på en skam. Hvis man er redd for vann så hopper man ikke ut i vannet. Man blir redd.

Opplevelsen av å være ensom er noe som tilhører det å være menneske. Likevel er det et skambelagt tema.

– Folk er ikke klar over hvor menneskelig det er, tror jeg. Man blir opptatt av den verdenen man blir presentert, og den viser ikke fram ensomhet. Verden vi blir presentert for er ofte pynta på og regissert gjennom at vi ikke forteller alle og enhver om våre personlig opplevelser til enhver tid. Verden kan framstå som et teater, sier Marte.

Sosiale medier tillater oss å eksponere det man ønsker å vise fram, og ingenting mer. Det blir en konstruksjon som sjelden er noe mer enn en fantasi. Men fantasien smelter sammen med virkeligheten, og det gjør noe med forventningene vi får til oss selv og hvordan vi ser verden.

– Ifølge filosofen Lars Svendsen er det ikke en direkte link mellom sosiale medier og ensomhet, sier Marte engasjert.

De sosiale mediene ser ut til å gjøre oss mer sosiale, ikke mindre, sier han. Samtidig viste en studie som fulgte opp norske ungdommer og voksne over tre år at de som bruker sosiale medier kjente på mer ensomhet enn de som ikke brukte sosiale medier. Svendsen mener at man ikke bør trekke for raske konklusjoner om at sosiale medier skaper mer ensomhet, da det ikke fnnes belegg for å si at ensomheten har økt.

– Hvordan du forventer at du skal være og hvordan du tror andre forventer at du skal være, har noe å si. Men det er viktig å tenke over hva man ser, og tenke over hva man ikke ser. Det er mye man ikke vet om et menneskes liv, og spesielt hvis man bare blir presentert glansbildene.

DEN NÆRE RELASJONEN

Ensomhet kan oppstå fra våre egne forventninger til relasjoner. I samtalene på Sit kommer de ofte inn på hvilke forventninger folk har til relasjonene sine.

– Hvis man forventer at man skal være innmari nære veldig mange, så forventer man noe som nærmest er uoppnåelig. Forskning viser at man ikke trenger mange venner, og jeg tror det er en fordel å kunne si hvordan man har det til en fortrolig person.

Marte legger også vekt på viktigheten av å tåle seg selv.

– Vi er avhengig av andre mennesker, men også av å klare å være alene til tider. Vi må tåle våre egne følelser, forteller hun.

– Når det er sagt, så er det også mange studenter som har gått for lenge og har forstrukket seg, altså gått på akkord med egne behov. De oppfordrer vi til å være snillere med seg selv, altså utøve mer egenomsorg, og ikke utholde eller pushe seg selv så mye.

«DEN FORTROLIGE FREMMEDE»

En varm stemme er å høre fra telefonen. Det er Aslaug Timland Dale, daglig leder i Mental Helse Norge. Mental Helse er en interesseorganisasjon som vil hjelpe mennesker. De driver internettsiden sidetmedord.no, en tjeneste som blant annet tilbyr dialog med veiledere og et anonymt forum.

Høsten for to år siden begynte Hjelpetelefonen å registrere en økning av henvendelser fra studenter både på telefon og på svartjenesten deres.

– Vi har sett en så stor økning at vi er i dialog med studentskipnaden i Sørøst-Norge angående en søknad om en egen linje for studenter.

Hvis de får penger til det, vil det være et viktig supplement for dem. Hun viser til at bare det å få en eller to studenter til å stå videre i studieløpet er en enorm menneskelig og samfunnsøkonomisk besparelse.

Via skrivetjenesten sidetmedord.no har mange ensomme personer lange dialoger med veilederne på Hjelpetelefonen. Det at det foregår foran en dataskjerm gjør at samtalen blir mindre filtrert. Kroppsspråk og stemme betyr ingenting, og Aslaug tror at nettopp det er vesentlig.

– Vi ser at vi gjør en forskjell hver eneste dag. Jeg betegner oss som «den fortrolige fremmede». Her kan de fortelle historien sin uten sensur. De får også tilbakemeldinger fra veilederne våre. Det blir som en dagbok som gir svar.

Aslaug forteller, med engasjement, at man kan komme til dem for absolutt alt.

– Enten det er kjærlighetssorg, at bilen er stjålet, eksamensangst, stemmer i hodet, eller selvmordstanker. Det er ingen begrensninger, sier hun.

– Vi opplever også at studenter ringer oss på vei hjem fra byen med noe å fortelle.

TABU

Hjelpetelefonen tilbyr en vennetjeneste, som er et forum hvor folk er i dialog med andre anonyme brukere. Der opplever mange at de ikke er alene, og at de kan snakke om felles erfaringer.

– I arbeidslivet og i studenttilværelsen er det mye enklere å si at man er syk enn å dele at man ikke greide å håndtere angsten.

Vi skal helst være A4 og vite hva vi skal med livet vårt. Hvis man viker fra dette bildet havner man fort utenfor komfortsonen.

– Det er absurd å forvente at man skal passe inn i en slik ramme til enhver tid, sier hun og ler.

Aslaug mener at det at ensomhet blir assosiert med å være svak, gjør at folk unnlater å dele det med andre. Det er nettopp det som gjør at tabuet blir opprettholdt.

– Det er bra å kunne fortelle om ensomheten i ettertid, men for å bli kvitt tabuet må man snakke om ensomheten når den er til stede.

Den personlige opplevelsen av å være en del av noe, i et fellesskap, kan motvirke ensomhet. Samtidig kan det å være i en gemen hop også vekke ensomhetsfølelsen. Aslaug trekker fram at det er viktig å ha noen som ser deg og noen man kan snakke med.

– Men det er minst like viktig å være betydningsfull for noen andre. Vi har alle et behov for å kjenne at andre trenger oss, avslutter Aslaug.

FORSKJELLIGHET

I tredje etasje på Gamle Kjemi står velferdsdirektør Espen Munkvik i Studentskipnaden i Trondheim, med hånda utstrakt. Vi går inn på pauserommet.

En av Studentskipnadens drivkrefter for å utvikle tilbud for studenter er nettopp å forhindre ensomhet blant dem. Det er oppretta mange muligheter for studenter i Trondheim. Av det overskuddet Sit opparbeider seg legges det av en sum som kulturstyret, som kun består av studenter, får delegere ut som midler til nye og gamle foreninger.

– Vi tenker at det er lurere at studenter får delegere pengene, fordi de er jevnaldrende og har mer innsyn i hva studentene selv ønsker.

Det er tydelig at Espen Munkvik vil få fram at forskjellighet er viktig.

– Det handler om å spille på forskjellighet. Å legge til rette for flere muligheter ved å opprette foreninger slik at folk kan fnne noen som har samme interesse som en selv, og da klare å koble mennesker sammen. Jo flere foreninger vi får til å blomstre, jo bedre er det.

Det er et variert spekter av foreninger i Trondheim, for eksempel for brettspill.

Sits studentboliger er ofte bygget som kollektiv, og det er en bevisst strategi for å sette sammen folk. Munkvik forteller at de antar at sjansen for å havne utenfor blir mindre enn om man bor på egenhånd, og at ideen bak kollektivet er å skape et fellesskap.

– Det er jo ikke alltid man treffer på kombinasjonen av folk, men det ligger læring i det å forholde seg til kjemien mellom mennesker. Det er livet. De som ikke passer til å bo i kollektiv går jeg ut ifra fnner en annen løsning.

BLI SETT

– Hvordan tror du studenten kan komme seg ut av ensomhet?

Munkvik nøler, lener seg bakover i stolen, og tar seg tid til å fnne de riktige ordene.

– Ensomhet er vanskelig, og for å komme seg ut av det må man vite hva man ønsker, og man må ville være med på noe. Man må ta et aktivt valg, og det er ikke like enkelt for alle. Det er vanskelig, mer kan jeg ikke si.

Espen mener det er viktig med kampanjer, som er virkningsfulle tiltak for å nå ut til folk. Han understreker at de er i gang med en kampanje om ensomhet nå.

Han fikler litt med noe i hendene, og kikker ned på den fra tid til annen. Det er en gul og hvit duppeditt. På objektet står det «Vi ser deg hvis du lar oss». Han smiler en tanke beskjedent.

– Det er en lykt. Den skal egentlig lyse, men batteriet har gått tomt. Men det er en symbolikk der, sier han, og humrer.

Powered by Labrador CMS