EØS – kappløpet mot bunnen

Ole Jørgen Abrahamsen og Håkon Edøy Hanssen er kritiske til EØS-avtalen, og mener Norge i stedet kan ha en handelsavtale med EU.

Tekst: Ole Jørgen Abrahamsen og Håkon Edøy Hanssen

EØS er en abonnementsordning på markedsliberalistisk politikk, hvor reglene settes utenfor demokratisk kontroll. Resultatet er et Norge med politisk ansvars fraskrivelse, arbeidslivskriminalitet og et mindre progressivt skattesystem enn i USA.

Det norske folket har sagt nei til EU to ganger, likevel blir vi gradvis mer pressa inn gjennom EØS, en avtale som ifølge Kommunens Sentralforbund (KS) påvirker over 70 prosent av alle demokratiske prosesser i Norge i det skjulte. Denne påvirkningen ligger utenfor all demokratisk kontroll, da reglene settes av byråkrater, mens de folkevalgte godkjenner eller sender forslagene til revidering. Et bedre eksempel på et teknokrati, hvor elitene styrer, skal en lete lenge etter.

EØS-avtalen innlemmer Norge i EUs indre marked. Dette innebærer fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft innenfor EUs områder. EØS-avtalen gjør det dermed ulovlig for staten å favorisere bedrifter, dette fører til at det er fritt fram for investorer i det norske markedet. Hvis en investor i dag finner ut at det er større mulighet for utbytte i et annet land kan de på dagen flagge ut bedriften. Dette vil være «rasjonelt» fra investoren sin side fordi det tilsier mer profitt, uavhengig av om det driftes med overskudd i Norge. Resultatet er en norsk stat som er mer opptatt av å tilfredsstille investorer enn å for eksempel bygge ut en grønn industri. Det er et evig kappløp mot bunnen, og taperne er 99 prosent av den norske befolkningen.

Det blir en hard kamp mellom de svakeste i samfunnet. Hvor faglærte og andre uten høyere utdanning må konkurrere mot arbeidsinnvandrere som blir tilbudt langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som har vært vunnet fram gjennom flere tiår med arbeiderkamp. Fagbevegelsen står igjen med en umulig oppgave: å forsvare vilkårene til arbeiderklassen innenfor et åpent arbeidsmarked i hele EU. Et kappløp mot bunnen der de eneste som vinner er investorene og de velstående kundene.

Tilhengerne av EØS-avtalen sier ofte at det ikke eksisterer noen alternativer, at vi er avhengig av avtalen for å handle med EU. Dette er ikke riktig. Dersom EØS-avtalen blir sagt opp vil vi falle tilbake på frihandelsavtalen som vi hadde før EØS ble innført. Denne avtalen sikrer tollfri handel med industrivarer, men ikke varer og tjenester. Dette kan endres gjennom en ny avtale. Dette burde la seg gjøre, da EU har over 50 handelsavtaler per dags dato. Et godt eksempel er Sveits. De trakk seg ut av EØS-forhandlingene samtidig som Norge fortsatte sine, og har i dag et sett med handelsavtaler som gir dem tilgang til EUs indre marked, uten å automatisk måtte implementere de mange markedsliberalistiske direktivene som kommer fra Brussel.

Påstanden om at ingen alternativer eksisterer undervurderer også hvor stor handelspartner Norge er for EU. I 2013 var vi den femte største eksportøren til EU og var ansvarlig for 20 prosent av deres forbruk av naturgass. Dette setter oss i en god forhandlingsposisjon med tanke på en potensiell ny handelsavtale med EU. Det vil ikke være like lett for EU å gjøre et eksempel ut av oss, slik de har gjort med Hellas i snart seks år.

Powered by Labrador CMS