Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Kostholdskrisen image

Kostholdskrisen

Hva er konsekvensene av studenters dårlige kosthold?

Studenter som gruppe er kjent for å ha dårlig kosthold. Høyt alkoholinntak, ujevn spiserytme og stort forbruk av nudler og frossenpizza kjennetegner manges kosthold.

Usunne vaner

Madeleine Nilsson bruker under tusen kroner på mat i måneden.– Jeg kan spise nudler til hvert måltid i to uker, men også kneippbrød til seks kroner med leverpostei, sier Madeleine Nilsson.

Den blide Sandnes-jenta er en helt vanlig student, men synes det er unødvendig å bruke penger på mat. Derfor går det i nudler til de fleste måltider.

Jeg prioriterer nok litt feil, men jeg vil mye heller bruke penger på klær og sosiale ting. Personlig synes jeg at det er kjedelig å lage mat. Jeg er nok litt heldig som ikke blir lei av nudler og kneipp.

Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm, Under Dusken–

Nilsson er vokst opp med et sunt og godt kosthold hjemme. Likevel spiste hun kun knekkebrød med gulost etter at hun flyttet hjemmefra tredje året på videregående. Det ble hun riktignok lei av, men kostholdet hun har i dag har hun vedlikeholdt gjennom de to siste årene. Hun ser heller ikke for seg at det vil skje en endring i matvanene den nærmeste tiden, selv ikke om hun får fast jobb.

Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm, Under DuskenDÅRLIG KOSTHOLD: svekker hukommelsen, og for lite frukt og grønt øker kreftrisikoen.– Jeg bruker nok godt under tusenlappen i måneden på mat, men hadde jeg hatt bedre råd ville jeg likevel ikke spist annerledes. Jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang vil lage en god og varm middag, forteller hun etter å tenkt seg om.

Prestasjonsmessig tror ikke Nilsson at hun blir noe slappere av et slikt kosthold, og hun stråler av energi mens hun snakker. Men hva skjer i eksamenstiden, når man må å lese i timevis?

– Jeg går på fotoskole, og skoledagene og eksamenstiden består stort sett av fotoseanser som jeg får et enormt kick av. Jeg legger ikke merke til at jeg er sulten før etter at vi er ferdige.

Nilsson erkjenner at kostholdet garantert hadde hatt noe å si hvis hun hadde hatt såkalte «lesefag», og priser seg heldig for at hun ikke har interesser som krever det.

Samtalen har muligens hatt innvirkning på Madeleine, for når hun senere går i butikken, kommer hun ut med to epler i tillegg til sin sedvanlige kneipp.

Problematisk hverdag

Ernæringsfysiolog Ella Heyerdahl ved St. Olavs Hospital tror det er flere årsaker til studenters dårlige kosthold.

– Noen vil si at det har med økonomi å gjøre, men jeg tror det går like mye på prioriteringer. Mange vil nok heller bruke penger på å feste. I tillegg mangler studenter både teoretiske og praktiske kunnskaper om mat. Hjemme har nok mange vært vant til at foreldrene står for matlagingen, sier Heyerdahl.

Hun påpeker at selve studiehverdagen utgjør en utfordring.

– Uforutsigbar timeplan gjør at det er vanskelig å opprettholde en god måltidsrytme. Det er et av de største problemene for studenter. Uten planlegging ender du opp med å spise usunn mat bare for å stille sulten, sier Heyerdahl.

Nilsson prøver å opprettholde måltidsrytmen, og spiser fire ganger om dagen. Hun hopper kun over måltider når det er trangt med penger. Dersom vi tolker henne rett er hun inne i en slik periode nå, to uker før studielånsutbetaling.

– Jeg har en femtilapp i lomma, men det er også alt jeg har.

Når hun blir konfrontert med risikoen for mangelsykdommer og andre fysiske konsekvenser av et slik kosthold, rister hun på hodet.

– Jo, jeg er klar over det, men prøver å ikke tenke på det. Jeg har masse vitaminer i skapet, men glemmer å ta dem, sier Nilsson.

Heyerdahl forteller om langtidskonsekvensene av dårlig kosthold. Blant annet bør studenter være oppmerksomme på at for lite frukt og grønt øker kreftrisikoen, mens mye mettet fett og høyt sukkerinntak kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer senere i livet. Overvekt trekkes også frem som et problem.

– Overvekt henger tett sammen med diabetes. Fedme kan være vanskelig å bli kvitt når du blir eldre, forteller Heyerdahl.

Hun forteller at selv de som ikke er overvektige bør være bevisste på kostholdet.

– Enkelte tror nok at de kan spise hva de vil siden de ikke legger på seg uansett. Det er blant annet mulig å være innfeit, altså å ha høyt kolesterolnivå selv om man er tynn.

I tillegg til langtidskonsekvenser trekker Heyerdahl frem de umiddelbare effektene av å spise sunt.

– Jeg synes ikke at man skal legge for mye vekt på livsstilssykdommer, det blir nok litt fjernt for mange. Studenter må huske at kosthold faktisk er kjempeviktig her og nå. Det har mye å si for hvor mye du orker og klarer. Dårlig kosthold kan blant annet påvirke konsentrasjonen under eksamensperioden. Da husker du mindre av stoffet, mener Heyerdahl.

Hun tror det er vanlig å skli helt ut kostholdsmessig i eksamensperioden. Mange studenter spiser heller ikke frokost, noe hun synes er uheldig.

– Det er viktig å planlegge innkjøpene, både for økonomien og helsa. Et skikkelig måltidsmønster er viktig. I den anledning er det lurt å ha mat stående på skolen. Prøv å spise tre hovedmåltider og ett til to mellommåltider i løpet av dagen, sier hun.

Planlegger alt

Konstantino Zurasis Helders følger i stor grad Heyerdahls råd. Han studerer teknisk kybernetikk på andre året på NTNU, og i motsetning til Nilsson er han svært nøye på hva han spiser.

Foto: Silje Krager, Under DuskenPRISER SEG HELDIG: Madelene erkjenner at kostholdet garantert hadde hatt noe å si hvis hun hadde hatt såkalte «lesefag».– Jeg begynte gradvis å kutte ut klassiske usunne matvarer i desember, og etter jul begynte jeg å være nøye med hva jeg spiser.

Å være omhyggelig med hva han spiser vil for Helders si å veie maten han spiser, slik at han hver dag får i seg rett mengde fett, proteiner og karbohydrater. Å leve med et sunt og kontrollert kosthold krever sitt, men for Helders virker det ikke vanskelig. Det går greit i en ellers normal studenttilværelse, dersom man kan kalle det normalt å være så nøye.

Foto: Silje Krager, Under DuskenFORDELER: Helders har merket store treningsframskritt etter å ha lagt om kostholdet.– Jeg merket veldig fort fordelene ved å ha et godt kosthold. Hadde jeg startet over natta ville det garantert vært vanskelig.

Helders trener i tillegg fire ganger i uka. Han har merket store treningsframskritt etter å ha lagt om kostholdet, men er også opptatt av de andre fordelene det fører med seg.

– Da jeg kuttet ut alt usunt fikk jeg i meg for lite mat, så jeg begynte å tenke på hva jeg får i meg for å få nok næring. Jeg har mye bedre konsentrasjon og generelt bedre velvære, og kan ikke se for meg å gå tilbake til ferdigmat og en usunn livsstil.

Sunn mat er ofte dyrere enn usunn mat. Hvordan klarer Helders seg økonomisk?

– Jeg bruker nok i overkant av 3000 kroner på mat hver måned, kanskje 3500.

Han forteller at han overlever på studielån, i tillegg til pengene han tjener opp ved å jobbe om sommeren.

Pengene går til frukt, kjøtt, egg, proteinshake, havregrøt og ris, som er hovedbestanddelene i kostholdet hans. Mange synes det er lettere å ta en tur på butikken og kjøpe det de har råd og lyst på i øyeblikket. Helders er derimot villig til å sette av mer tid til å planlegge dietten sin.

– Når man begynner med et slikt kosthold må man være nøye med å veie og beregne matmengde, men etter hvert lærer man seg hva og hvor mye man skal spise. Da går det lettere og raskere. Det blir mye av de samme rettene: kjøtt og ris, pasta hvis jeg har dårlig råd.

Tidsbruk er altså ikke et problem for Helders. Usunne fristelser kan være et større problem, men han har en løsning på dette også.

– En dag i uka har jeg «spisedag», hvor jeg ikke er så nøye på hva jeg spiser, svarer Helders.

Ingen unnskyldning

Robert Eilertsen driver nettstedet fitnessbloggen.no og har tidligere jobbet som personlig trener. I kontrast til Helders' høye pengeforbruk mener Eilertsen at sunn mat ikke trenger å koste skjorta.

– Å leve som student er gjerne assosiert med et beskjedent matbudsjett, men i praksis mener jeg det er en feiloppfatning at sunn mat er så mye dyrere. Spesielt ikke etter at flere av matvarebutikkene reduserte prisen på nøkkelhullmerket mat tilsvarende momsen. Man sparer mye på å lete etter tilbud, sier Eilertsen.

Han forteller at en enkel og billig middag kan være gryterett av kyllingkjøttdeig og ris.

– Til dessert kan man finne mye frukt og grønnsaker til under 15 kroner kiloen, og da kan man ikke skylde på matvareprisene når man står i kassen og skal betale for brusen og potetgullposen sin, sier han.

Eilertsen har blandede følelser for frossenpizza, en favoritt blant studenter. Selv ikke for de nøkkelshullsmerkede variantene.

– At en matvare er nøkkelhullmerket er ikke ensbetydende med at den er sunn, slik mange tror. Frossenpizzaen er trolig et av de beste eksemplene på dette. Nøkkelhullet betyr bare at en matvare er et sunnere alternativ innen sin matvaregruppe. Problemet med pizzaen er uansett ikke at den i seg selv er så usunn, men at vi nordmenn ikke stopper før det er tomt på fatet, forteller Eilertsen.

Selv om Eilertsen er kostholds- og treningsentusiast, forteller han at det var annerledes da han var student.

– I studietiden min var jeg ikke spesielt opptatt av kostholdet, men jeg fikk i ettertid bedre forståelse av hva det betød. Spiser jeg usunt, sliter jeg med å huske ting jeg har lest, og har en tendens til å bare stirre på pc-skjermen uten at så voldsomt mye skjer foran meg, forteller han.

Mye alkohol

I tillegg til å fortære mye usunn mat, er det ingen hemmelighet at mange studenter har høyt alkoholforbruk. Studenten Madeleine Nilsson forteller at hun gjerne prioriterer å kjøpe øl fremfor mat, og synes det er helt greit.

Foto: Silje Krager, Under DuskenØKT BESVISSTHET: Ketil Granheim, kafèansvarlig i Hangaren på Gløshaugen, opplever at studentene er blitt mer bevisste på kosthold.– Festingen min tar ikke overhånd, men jeg drikker hver helg. Det er et av de få lyspunktene i en ellers trist studenthverdag, sier Nilsson.

Eilertsen har ikke sansen for studentenes høye alkoholkonsum.

– Et moderat konsum av alkohol vil ikke påvirke kroppsfasongen, prestasjonsevnen eller de kognitive funksjonene negativt. Det er likevel viktig å gjøre oppmerksom på at et moderat konsum ikke er dekkende for den typiske todagersfylla til studentene, forteller han.

Ernæringsfysiolog Heyerdahl kjenner seg igjen i situasjonen. Hun påpeker at alkoholinntaket gir veldig mange tomme kalorier, altså mye energi uten nevneverdige næringsstoffer.

Mer bevisste studenter

Ketil Granheim i Studentsamskipnaden i Trondheim er kafèansvarlig i Hangaren, som er en av kantinene på Gløshaugen. Han opplever at studentene er blitt mer bevisste på kosthold.

– Studenter melder stadig oftere at de vil ha sunn mat, forteller han.

Ser man seg rundt i kantinen virker det som det har blitt tatt til etterretning. Granheim står ved siden av en salatbuffet, og ved den er det plassert en stor kasse med frukt.

Han trekker frem brus som en av varene det selges mindre av.

– Det selges en del mineralvann, men andelen av sukkerfri drikke øker, deriblant Farris og Bris, sier Granheim.

Han kan fortelle situasjonen har forandret seg i løpet av hans ni år i SiT. De prøver å ha tilbud på sunn mat ettersom studentene har blitt mer kostholdsbevisste de siste to-tre årene.

Det er muligens sant. I en lunsjkø på en SiT-kiosk kan man se mange bærende på dagens frukt, men et par har fortsatt et stødig grep om brusflaska.