Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Altmuligmannen image

Altmuligmannen

Professor Sjur Dagestad våkner opp på steder han ikke kjenner igjen. Slikt følger med når man er NTNUs mest populære foreleser.

– Hadde jeg vært stand up-komiker, hadde jeg kanskje vært nummer 500 i Norge.

Det er bare to timer til Sjur Dagestad skal holde årets første forelesning i faget «Innovasjon – alt er mulig». Siden oppstarten for fem år siden har faget hatt enorm oppslutning, og Sjur kan fortelle at årets tall på foreløpige 227 påmeldte studenter er rekordstort. Han tror hemmeligheten bak er enkel.

– Jeg bruker mye humor, samtidig som jeg tar fagområdet mitt veldig seriøst. Det er altfor mange surmaga forelesere der ute.

Med 20 år på baken som innovatør er Sjur blitt en bastant retoriker, og den markerte brumunddalsdialekten utfyller den tydelig bredskuldrede holdningen. På en slående konkret måte forteller han hva han ønsker ut av sitt hjertebarn.

– Målet mitt er at faget skal være det beste studentene mine noensinne har hatt.

Stabeis

Enkelt forklart betyr innovasjon «fornyelse». Til tross for at Sjur er professor i emnet, har han i realiteten aldri tatt et fag som spesifikt har omhandlet temaet. Han har dog mengdevis med erfaring fra næringslivet og eier i dag selskapet Innoco. Trangen til å lage nye ting har sine røtter i professorens barndom.

– Min far var smeden i Brumunddal, og akkurat som at gårdsgutter vokser opp blant dyr, vokste jeg opp blant mekaniske maskiner.

Sjur tror at tilknytningen til familiens bedrift har hatt en enorm betydning for at han senere i livet valgte å satse for seg selv.

– Jeg hadde en far som var veldig streng på det håndverksmessige. Så de første årene fikk vi høre at alt vi lagde bare var dritt uansett. Og da kan du enten bukke under eller være sta og si «nå skal jeg faen meg vise deg». Jeg var nok i den siste kategorien.

Medvind i motvind

Motgang opplevde Sjur også når han skulle ta fatt på studiene. Dårlige karakterer gjorde at han slet med å komme inn på de skolene han ønsket, og spesielt var avslagene fra NTH vonde å takle. Istedet ble han immatrikulert som ingeniørstudent ved Høgskolen i Gjøvik.

– Da hadde jeg hatt så mange trynetørkere at jeg bestemte meg for at jeg måtte gjøre det bra. Akkurat slik jeg skulle vise faren min, så skulle jeg faen meg vise dem. Og det gikk jo knallbra.

Sjur ble uteksaminert som beste student fra Gjøvik og kunne dermed velge fra øverste hylle i Trondheim. Han mener at årene på landet gjorde ham godt.

– Jeg lærte en del ting på den tiden, som at dersom du skal gjøre noe, så må du gjøre det selv. Mens andre kanskje surfer halvveis gjennom livet, kom jeg heldigvis under smerteterskelen og gjorde noe med det.

Smerterskelen gjorde at Sjur i dag har vært sentral i videreutviklingen i alt fra panteautomater, bilbarneseter og fakkeltennere til oljeindustrien.

Overser god undervisning

Mange år senere står gjør-det-selv-filosofien like sterkt, og på spørsmålet om NTNU har vist interesse for hans popularitet ytrer han seg straks kritisk.

– Det er det jeg skulle ønske. At de spurte meg hvorfor det renner på med studenter. Eller at andre forelesere hadde kommet bort til meg og sagt «vet du hva, du kommuniserer veldig bra, kan ikke jeg jobbe litt sammen med deg?». Ikke én har gjort det!

Bak de sorte Harry Potter-brillene vokser intensiteten i Sjurs øyne proposjonalt med hastigheten på ordene.

– Eller at en annen hadde sagt «du Sjur, jeg er knallgod foreleser i sosiologi, kan ikke vi ta en øl og finne ut hvordan vi kan bli enda bedre? Mikrobryggeriet mandag klokken åtte?».

De tenkte scenarioene lyser opp ansiktet til professoren, og det blir mer og mer klart at det er nettopp denne gløden som gjør ham såpass ettertraktet.

– Det hadde jeg stilt opp på. Det hadde vært kjempemoro. For da kunne jeg lært vanvittig mye. Nå føler jeg at jeg stanger i taket, for jeg vet jo at det er mange jeg kunne lært av.

Han tror at nettsider som Classmate, der studenter kan gi tilbakemelding på forelesere, bidrar til et økt fokus på problemet, men mener at NTNU må ta på seg hovedansvaret for å endre tendensen. Eksempelvis ved å prise de gode foreleserne, oppfordre til konkurranse og synliggjøre konsekvensene.

– Personlig er jeg ikke ute etter å få en gullmedalje. Jeg er ute etter at studenten skal kunne si «fy flate, vi har så bra forelesninger ved NTNU! De bør du velge dersom du har det minste lyst til å gå der».

Brønnpissere

Kjærligheten til NTNU gjør at Sjur brenner sterkt for å endre de nevnte holdningene ved universitetet. Han oppfordrer til en debatt om muligheten for å utvikle seg på området.

– Jeg er tross alt professor i innovasjon – fornyelse – og burde være kompetent til å svare på noen av disse spørsmålene.

Han er ikke snau i sin beskrivelse av professorer som stikker kjepper i hjulene for fagfolk som ønsker å kombinere forskning med underholdning.

– Vi har et ord for sånne. Brønnpissere. Det er de som pisser i brønnen sånn at ingen kan drikke vannet.

Og slike finnes det flere av innenfor forskningsverdenen, skal man tro Sjur. Utover ham selv trekker han frem astronom Knut Jørgen Røed-Ødegaard og geolog Jørn Hurum som offer for fenomenet. Den foreløpige løsningen er kortfattet.

– Man må bare legge de bak seg og kjøre på videre.

Denne målrettetheten er hovedgrunnen til at Sjur velger å akseptere større og større studentkull. Et valg som fører med seg vanskeligheter.

– Da jeg hadde 25 studenter, kjente jeg alle personlig. Nå kan jeg møte studenter som jeg ikke kjenner igjen, noe jeg synes er veldig leit. Jeg får ikke fulgt dem opp slik jeg skulle ønske.

Som en konsekvens føler han at kvaliteten på jobben går ned i forhold til hva han kunne levert. Likevel er han helt klar på at stor deltakelse også har positive sider.

– Det er vel den eneste måten jeg er et maktmenneske på. Ikke fordi jeg er et menneske som liker å albue meg fram, men fordi jeg liker å forme fremtiden.

En kreativ tilstand

Samtidig som Sjur ønsker å forme fremtiden, ønsker han også å leke seg på veien mot nye tider.

– Jeg er kjempeglad i å lure folk, for eksempel. Jeg kan ringe til faren min og utgi meg for å være en annen.

Lekenheten spinner ut i en enorm kreativitet og selv om Sjur muligens er mest kjent for sine nyvinninger innenfor næringslivet, er han også aktiv på andre områder.

– Jeg er fryktelig glad i å lage ting, og har for eksempel skrevet elleve ikke-utgitte bøker. Det er ikke noen forskjell for meg å skape en skulptur, en tegning, en tekst eller et mekanisk produkt som vi skal levere.

Det er likevel sistnevnte produkter som oftest havner i sentrum for hans tilværelse, og professoren er konstant på reisefot for å promotere selskapet eller utforske nye ideer. På bare en uke kan han fortelle at han har besøkt Tjøme, Bø og Trondheim. I morgen står Ullsteinvik for tur.

– Det har skjedd at jeg har våknet opp og tenkt: «Hvor i all verden er jeg nå?»

– Blir du aldri sliten?

– Nei, det gir jo bare energi.

– Hva med familie?

– Jo, jeg er skilt og jeg har to barn annenhver helg, så det funker helt supert.

Med et lurt smil i munnviken er problemløseren Sjur Dagestad på ferde. Kanskje alt faktisk er mulig?

Lærdommens time

– Vælkømmin!

Sjur hilser personlig på hver og en av studentene før de får lov til å bevege seg inn i den store forelesningssalen. Den noe ukonvensjonelle stilen ser ut til å overraske deltakerne og flere smiler skrått tilbake. Noe uforskyldt blir også Under Duskens utsendte gjenstand for den hyggelige gesten.

– Sjur her! Har jeg hilst på deg før?

Som lyn fra klar himmel går det opp for den snakkesalige professoren at, ja, det har han.

– Der ser du problemet med å ha så mange studenter!

Salen er stappet til randen av håpefulle studenter. Sjur går rett på sak og det blir sporenstreks tydelig at alt er lov. Rett fra levra forteller han de oppmøtte at vi i kongeriket Norge har én sentral utfordring – å få ræva opp av sofaen. Han forteller om bestefaren, banner, bruker artige metaforer, forteller om personlige fiaskoer, unngår vanskelige faguttrykk. På merkverdig vis evner professoren å nøste de ulike faktorene sammen.

Så blir mannen på scenen dødelig seriøs.

– Dette handler om livet ditt, og du har faktisk bare ett.

– Hvordan tror du at studentene reagerer på din noe utradisjonelle holdning til faget?

– Jeg er bare meg selv. Hvis folk ikke liker det, får de heller slutte på faget.